Historiske lagringspriser: Fra statsbudsjett til lomme­rusk

Folketellingen i USA i 1880 tok utrolige åtte år fra selve tellingen ble gjennomført til myndighetene kunne benytte seg av dataene. Herman Hollerith fikk derfor oppdraget med å effektivisere dette. Hva dette første systemet kostet, vet vi rett og slett ikke. Billig var det helt sikkert ikke, men til gjengjeld var resultatene temmelig overveldende. Hollerith og hans medhjelpere klarte å redusere tiden det tok fra folketellingen i 1890 var unnagjort og til dataene forelå, fra estimerte 13 år til kun ett år.

Det hører også med til historien at Hollerith etter den første suksessen startet et firma som etter hvert ble hetende IBM.

De første magnetiske harddiskene

I denne saken ser vi nærmere på de historiske prisene for en del teknologier for lagring av data. Prisene i artikkelen er oppgitt i norske kroner, omregnet til dagens kroneverdi for enklere å kunne sammenligne.

I 1956 kom de første magnetiske harddiskene for lagring av data. Ikke overraskende var også disse utviklet av IBM. Den første modellen var på størrelse med et stort kjøleskap og kunne lagre 3,75 megabyte. Etter hvert ledet dette fram til plateharddiskene vi kjenner så godt i dag.

Som lagringsmedium for data var disketter, ofte omtalt som floppydisker, langt viktigere. Fortsatt er det mange som har en diskett eller ti i en skuff eller i en eske på loftet, men det er lenge siden diskettstasjoner var en vanlig del av en PC.

De første diskettene var faktisk åtte tommer i diameter (tilsvarer cirka 20 cm) og så dagens lys sent på 1960-tallet. I likhet med kassetter kunne man både skrive til og lese fra diskettene, noe som gjorde lagring av data lett tilgjengelig. En vesentlig oppgradering fikk man først med 3,5-tommersdisketten. Disse bidro til drastisk forbedring av holdbarheten.

I 1978 kostet en diskett av det myke 5,25-tommerformatet cirka 123 kroner med dagens kroneverdi. Disse diskettene rommet inntil 800 kilobyte, noe som gir en pris per megabyte helt ned mot 154 kroner, altså veldig mye mindre enn per megabyteprisen til plateharddiskene på 1950-tallet.

CD (Compact Disc)

Den første versjonen av CD-er kom allerede i 1979. Dette var i likhet med 3,5-tommers disketter resultatet av et samarbeidsprosjekt, denne gangen mellom Phillips og Sony. I motsetning til sin storebror LaserDisc-en, lagret CD-platene data digitalt. Disse ble så lest av ved hjelp av en laser og kunne inneholde lyd, bilde og/eller data.

CD-en ble inn mot 2000-tallet det dominerende mediet for musikk. Etter hvert ble det også et mer og mer populært format for datalagring, og det var blant annet med på å bane vei for stadig mer avansert grafikk og dypere opplevelser i dataspill. Og det gjorde spillopplevelsen mye mer sammenhengende, siden man slapp å bytte lagringsmedium så ofte. Alle som har sittet med et dataspill fordelt på 10-20 disketter, kan underskrive på det.

Etter hvert kom også muligheten til selv å lagre data på CD-er ved hjelp av en CD-brenner. Men for en brennbar CD-R-plate med en kapasitet på 700 megabyte måtte du i 1990 ut med nesten 650 kroner. Prisen per megabyte var på omtrent én krone. En tilsvarende plate kostet i 1999 i underkant av en tier.

Tilbake til harddisken

I starten av saken nevnte vi den enorme harddisken fra 1956. Utviklingen har på ingen måte stått stille siden den gang. I løpet av 80-tallet var størrelsen på harddiskene kommet ned i størrelse til de 3,5-tommers-hardiskene som fortsatt brukes i mange stasjonære PC-er. Grunnen var at de endelig hadde funnet veien til våre personlige datamaskiner (PC-er).

Prisen per megabyte for en plateharddisk i 1990 var på 32 norske kroner per megabyte. I 1995 hadde dette blitt redusert til 2 kroner, altså omtrent dobbelt så mye som på en brennbar CD. Da måtte du riktignok også kjøpe brenneren. Tiden var ennå ikke helt moden for harddisker til alle. I mellomtiden holdt CD-en stand, samtidig som det dukket opp forsøk på alternativer.

Nyere, optiske medier

Da behovet for å kunne lagre mer og mer data meldte seg, ble DVD-platene et naturlig neste steg. Her var film- og spillbransjene viktige pådrivere.

En standard DVD-plate kunne inneholde 4,7 gigabyte data, mens en versjon med data på begge sider og i doble lag kunne inneholde imponerende 17,08 gigabyte data. Det var i denne tidsperioden vi virkelig gikk fra å snakke om megabyte til å snakke om gigabyte.

Blu-ray Disc (BD) ble lansert som en erstatter til DVD-en. Til tross for betydelig mer lagringsplass, greide ikke BD å få samme posisjon som DVD-en, verken til distribusjon av film eller som generelt medium for lagring av data.

Flashminne

Teknologi for lagring av data har også spilt en enormt stor rolle for utviklingen av mange ulike bærbare enheter, fra minnekort til kameraer og mobiler, via minnepenner, til nettbrett og SSD-er (Solid State Drive) – flashminnebaserte «harddisker» – i bærbare PC-er.

De første kommersielle, flashminnebaserte kortene kom i 1992. Disse var basert på standarden kalt PC Card eller PCMCIA og hadde en lagringskapasitet på rundt 10 megabyte.

I dag finnes det flashminnekort som rommer mer enn én terabyte med data.

Harddisken er fortsatt aktuell

Det siste tiåret har også SSD-er blitt allemannseie. Men før vi kommer til det, tar vi nok en kikk på utviklingen av vår gamle følgesvenn plateharddisken.

Prisen på plateharddiskene falt dramatisk fra år 2000 før de flatet ut på 2010-tallet. I 2000 var prisen per megabyte på 0,07 norske kroner (i dagens kroneverdi). Ti år senere var prisen redusert til 0,0006 kroner per megabyte, altså mindre enn en hundredel.

Utflatingen i megabyteprisen fram mot i dag henger også sammen med at salget av harddisker har gått nedover siden toppåret 2010. Med raske nettilkoblinger er det ikke det lenger samme behov for å kunne lagre så mye lokalt, og konkurransen på pris på harddisker er ikke like stor. Da ble andre faktorer som hastighet viktigere.

SSD-ene dominerer

Etter mange år med harddisker som dominerende lagringsteknologi i datamaskiner, kom SSD-ene inn som et kjærkomment supplement. Med stadig bedre tilkoblinger internt i datamaskinene, samt ut mot andre enheter og internett, meldte behovet for raskere lagringsenheter seg. I tillegg var det ønsket mer hardføre enheter. SSD-ene kunne imøtekomme begge disse behovene.

Med innføringen av SSD-er som intern lagring i datamaskinene, gjorde prisen per megabyte et hopp. Bortsett fra enkelte eksempler har vi ikke gode SSD-priser å sammenligne med før fra 2013. Da lå prisen på 0,0065 kroner per megabyte, mens en tradisjonell 3,5 tommers harddisk det samme året hadde en megabytepris på 0,00043 kroner. Et eksempel kan illustrere forskjellen: En SSD-disk på 500 gigabyte ville kostet 3250 kroner i 2013, mens en harddisk på 500 gigabyte ville kostet 215 kroner det samme året.

Selv om de første SSD-diskene hadde sine feil og mangler (blant annet levetid), ble dette fort tatt hånd om etter hvert som teknologien ble mer moden. I dag lever SSD-er og tradisjonelle plateharddisker side om side, med den fortsatt store prisforskjellen som en solid bidragsyter til at sistnevnte holder koken.

1/540.000.000 av prisen

I tabellen nedenfor ser du hvordan prisen per megabyte med lagringsplass har utviklet seg i perioden fra de første harddiskene kom i 1956 og nesten fram til i dag. Dette er angitt i norsk kroneverdi per 2021.

Merk at disse tallene tar utgangspunkt i amerikanske priser. Det dreier seg også om de laveste som er funnet på det tidspunktet målingene er gjort. Disse vil kunne ligge noe under norske priser. Det finnes ingen historisk oversikt over pris per megabyte for det norske markedet langt nok tilbake i tid. Endringer i valutakurs spiller også inn.

-->

Kommentarer

Du må være innlogget hos Ifrågasätt for å kommentere. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto. Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn.