For å lese artikler må du være abonnent

50 kr for 5 uker

  • Full tilgang til TU.no og Digi.no
  • Artikkelarkiv helt tilbake til 1854
  • Eksklusive nyhetsbrev

Deretter 299 kr/mnd. Fornyes automatisk, avslutt når du vil.

PRØV OSS I 5 UKER

2990 kr / år

  • Full tilgang til TU.no og Digi.no
  • Artikkelarkiv helt tilbake til 1854
  • Eksklusive nyhetsbrev
  • Spar 598 kr

Fornyes automatisk til ordinær pris, avslutt når du vill.

BESTILL NÅ

Bedrift eller student?

  • Sjekk om du har tilgang via arbeidsgiver
  • Pristilbud til din bedrift
  • Innløs din gratis studenttilgang

Tilgang avhenger av avtalen med din arbeidsgiver eller ditt studiested.

LES MER HER

maskinvare

Hjørnesteinen i den digitale teknologi-revolusjonen har blitt 75 år

Transistorer, som er komponent fire og fem på bildet over, har mange fordeler sammenlignet med radiorørene til venstre på bildet. Dette inkluderer størrelsen, prisen, hurtigheten og energiforbruket. Dessuten kan de bygges inn i integrerte kretser, som den helt til høyre på bildet.
Transistorer, som er komponent fire og fem på bildet over, har mange fordeler sammenlignet med radiorørene til venstre på bildet. Dette inkluderer størrelsen, prisen, hurtigheten og energiforbruket. Dessuten kan de bygges inn i integrerte kretser, som den helt til høyre på bildet.

Hvis man skal trekke fram de viktigste oppfinnelsene til menneskeheten, er det i dag vanskelig å komme utenom transistoren. Den 16. desember 1947, altså for 75 år siden, skapte fysikerne Walter Brattain og John Bardeen ved Bell Labs den første fungerende transistoren. Da den ble vist fram for ledelsen i Bell Labs uken etter, på lille julaften, ble den kalt for en «magnificent Christmas present».

Forskningsgruppen de tilhørte, var blitt satt til å lage en halvlederbasert bryter som kunne erstatte radiorøret, både som forsterker og bryter.

Gull og germanium

Powered by Labrador CMS