Slik skal EU løse brikkekrisen: Mer konkurranse og 380 milliarder – men fra hvor?

Den verste forsyningskrisen på mange år. Så alvorlig er den nåværende brikke- og halvlederkrisen. Mangel på mikrobrikker gjør at bilfabrikker rundt om i Europa holder stengt flere dager i uken, mens danske selskaper som Danfoss og GN må endre produktdesign for i det hele tatt å holde fabrikkene i gang.

En undersøkelse fra DI Digital, som representerer den danske elektronikkindustrien, viste i oktober at tre av fire undersøkte selskaper har problemer med å skaffe nødvendige mikrobrikker.

Tirsdag denne uken presenterte EU-kommisjonen en redningsplan, Chips Act, som skal sikre fremtiden til europeiske forsyningskjeder.

– Uten brikker, ingen digital overgang, ingen grønn overgang og ingen teknologisk ledelse. Å sikre forsyninger av de mest avanserte brikkene har blitt en økonomisk og geopolitisk prioritet. Våre mål er høye: Å doble vår globale markedsandel innen 2030 til 20 prosent og produsere de mest sofistikerte og energieffektive halvlederne i Europa. Med EUs Chips Act vil vi styrke vår forskningskompetanse og bidra til å flytte den fra laboratorium til fabrikk – fra laboratorium til produksjon, sier Thierry Breton, EU-kommissær for det indre marked.

Chips Act er delt inn i tre faser. Her og nå vil EU fokusere på å bygge et overvåkingssystem som skal sikre bedre koordinering mellom EU-kommisjonen og medlemslandene i henhold til den pågående brikkekrisen.

Neste fase blir å tiltrekke og utvikle produksjonsanlegg for brikker og halvledere.

På en pressekonferanse tirsdag var Thierry Breton klar til å snakke om produksjonsprosesser under nanometer som slett ikke er mulig i dag, heller ikke i Taiwan, Sør-Korea eller USA. Han forteller at ambisjonen er å etablere tre til fire såkalte «megafabs» innen 2030, som skal utgjøre kjernen i et nytt brikke- og halvlederøkosystem i Europa.

På sikt må Europa bygge kompetanse og kunnskap innen avansert utvikling og produksjon av brikke- og halvlederteknologi. I dag er det allerede en rekke initiativer og prosjekter samlet i European Processor Initiative, og de må derfor utvides i løpet av de neste åtte årene.

Åpner for internasjonale partnere

Amerikanske Intel har nylig luftet ideen om å etablere opptil åtte nye produksjonsanlegg i Europa til en samlet verdi av 600 milliarder danske kroner. Dette forutsetter imidlertid ifølge Intel at EU selv finansierer 40 prosent av kostnadene, altså 238 milliarder danske kroner.

Inntil videre er EU-kommisjonen klar til å involvere seg i og medfinansiere brikkeprodusenter utenfor EU.

– Chips er nødvendig for den grønne og digitale omstillingen – og for konkurranseevnen til europeisk industri. Vi kan ikke stole på ett land eller ett selskap for å sikre oss forsyninger. Vi må gjøre mer sammen – innen forskning, innovasjon, design og produksjonsanlegg – for å sikre at Europa blir sterkere som en nøkkelaktør i den globale verdikjeden. Det vil også komme våre internasjonale partnere til gode. Vi vil samarbeide med dem for å unngå fremtidige forsyningsproblemer, sier Margrethe Vestager, senior visepresident i EU-kommisjonen.

Hun foreslår dermed at store internasjonale brikkeprodusenter som TSMC, Intel eller Samsung kan få statsstøtte til lokalisering av produksjonsanlegg i Europa.

I DI Digital, som representerer den danske elektronikkindustrien, er bransjedirektør Rikke Hougaard Zeberg generelt positiv.

– Forslaget fra EU-kommisjonen er et viktig skritt mot å sikre fremtidig forsyning av chips. Skal vi opprettholde avansert produksjon i Danmark i fremtiden – og det må vi – så må vi sikre fremtidig tilgang på mikrobrikker. Mikrobrikker er ikke bare viktige komponenter i datamaskiner og mobiltelefoner – vi ønsker å kontrollere nær sagt alt på en intelligent måte – fra biler til husholdningsapparater – og den utviklingen vil selvsagt styrkes, sier Zeberg.

Hun understreker imidlertid at det politiske ønsket om å fremme europeisk chipsproduksjon ikke må ende i ren proteksjonisme.

»For DI er det viktig at hele denne øvelsen handler om at formålet er å sikre fremtidens forsyning og ikke å skape mer proteksjonisme. For proteksjonisme fra EUs side risikerer å bli møtt med proteksjonisme fra de andre. Derfor er det avgjørende at vi går inn i det med en politisk garanti om at vi ikke tyr til proteksjonistiske midler i fremtiden for å beskytte fremtidig europeisk produksjon. For selv om vi lykkes med å nå 20 prosent av verdensmarkedets produksjon, er det fortsatt 80 prosent vi ikke produserer, og det er vesentlig at vi får god tilgang til dette, sier Zeberg.

I dag ligger drøyt 10 prosent av den globale brikkeproduksjonen i Europa, hvor Bosch, ST, Infineon, NXP, samt amerikanske Global Foundry og Intel alle har «fabs», altså brikkefabrikker. Felles for de europeiske brikkeprodusentene er at de produserer mikrobrikker på eldre produksjonsteknologier i en lavere prisklasse.

EU-kommisjonen understreker at de ikke ønsker å prioritere statsstøtte til etablering av brikkeproduksjon, som allerede finnes i Europa. Dermed er det lagt opp til at statsstøtten kun skal gå til svært avanserte produksjonsanlegg, som i dag kun finnes i USA, Sør-Korea og Taiwan.

EU er åpen for å støtte etableringen av såkalte «open foundries», brikkefabrikker som produserer komponenter på bestilling fra andre, akkurat som de også er åpne for integrerte støperier. Altså en europeisk produsent som utelukkende produserer sine egne chips. I fjor åpnet tyske Bosch en ny stor brikkefabrikk i Dresden, som i stor grad produserer brikker som brukes i Bosch sine egne produkter.

Harde kamper om finansiering

En vesentlig del av chips-loven handler om å tiltrekke seg nye investeringer i forsknings- og produksjonsanlegg. Til sammen regner EU med å hente inn 43 milliarder euro, altså nesten 280 milliarder danske kroner innen 2030 (nesten 380 milliarder norske kroner, red.anm.).

EU-kommisjonen er selv klar med midler fra en rekke eksisterende programmer, som forskningsprogrammet Horizon. Resten skal finansieres av medlemsland og private selskaper.

Utfordringen er at EU selv ikke har mulighet til å by på særlig mye friske penger. EU har allerede låst budsjettet sitt frem til 2027, og det er derfor i utgangspunktet ikke mulig å sette av beløp på to- eller tresifrede milliarder, slik USAs president Joe Biden gjorde forleden da han presenterte en brikke- og halvlederplan for en samlet investering på 338 milliarder DKK.

I tillegg til kontanter vil EU-kommisjonen også lempe på konkurransereglene. Akkurat nå er formuleringen at EU skal «skape et mer investorvennlig rammeverk for å sette opp produksjonsanlegg i Europa».

Mens europeiske investeringer i brikketeknologi fortsatt er på tegnebrettet, og så langt må godkjennes av Europaparlamentet og rådet, blomstrer investeringene i USA, Taiwan og Sør-Korea. I forrige uke kunngjorde Intel at de vil bygge en brikkefabrikk i Ohio i USA til en kostnad på rundt 132 milliarder danske kroner, og at investeringene vil vokse til svimlende 660

milliarder innen 2030. Dette gjøres ved hjelp av USAs president Joe Biden, og regjeringen 338 milliarders bevilgning.

Tilsvarende har Samsung og TSMC det siste året annonsert vanvittige investeringer på flere hundre milliarder danske kroner i et forsøk på å motvirke den nå ustoppelige globale appetitten på mikrobrikker.

Denne artikkelen ble først publisert på Ingeniøren for deres abonnenter. Den er tilgjengelig på norsk for abonnenter av Ekstra gjennom vår samarbeidsavtale.