Meta-briller i hardt vær: Opptak skal ha blitt gjennomgått av arbeidere i Kenya

De svenske avisene Göteborgs-Posten og Svenska Dagbladet hevder at video og lyd fra Metas KI-briller blir gjennomgått av ansatte hos underleverandøren Sama i Nairobi, Kenya. Arbeiderne ser gjennom opptak og merker innhold for å forbedre KI-systemet.

I opptakene skal de ansatte ha sett private situasjoner som toalettbesøk og seksuell omgang.

– Du forstår at det er noens privatliv

Arbeiderne i Sama jobber med dataannotering, som er å merke og kategorisere data, og å trene KI til å kjenne igjen mønstre.

Journalister i Svenska Dagbladet og Göteborgs-Posten besøkte arbeiderne i Nairobi. Arbeiderne forblir anonyme fordi de har signert taushetserklæringer og risikerer å miste jobben dersom de bryter dem, ifølge Svenska Dagbladet.

Mange av de ansatte forteller til de svenske journalistene at det føles ubehagelig å gå på jobb.

– Vi ser alt fra folks stuer til nakne kropper, sier en av dem til avisen.

– Du forstår at det er noens privatliv du ser inn i, men samtidig forventes det bare at du gjør jobben, sier en annen.

Informerer om vilkår

I Norge er optikerkjeden Synsam og søsterkjedene Brilleland og Interoptik forhandlere av Metas smartbriller.

Synsam tok inn brillene sommeren 2025, og markedssjef Malika Myrseth peker på mennesker med interesse for ny teknologi som den primære kundegruppen.

Hun forklarer at som forhandler har Synsam ansvar for å informere kunder om Metas vilkår for produktet. Samtidig sier hun at det er brukeren som velger å godkjenne vilkårene.

– Det finnes en etterspørsel etter smartbriller, og vår viktigste rolle som forhandler er å ta ansvar for den delen vi er eksperter på, nemlig tilpasning av optikk og selve innfatningen, skriver Myrseth til TU.

Christine Backe Staib i Interoptik sier at både Brilleland og Interoptik vil fortsette å selge produktet, men sier de vil bidra med å gjøre kunden bevisst på eget ansvar.

– Selv om brukeransvaret ligger hos den enkelte forbruker, bidrar vi i forbindelse med kjøpet med veiledning om funksjoner, ansvarlig bruk, personvernhensyn og gjeldende regelverk, skriver markedssjef Staib til TU.

Krever endring i Metas markedsføring

Saksøkerne er Gina Bartone og Mateo Canu, representert av det amerikanske advokatfirmaet Clarkson.

De anklager Meta og brilleprodusenten EssilorLuxottica of America for falsk markedsføring, bedrageri og brudd på forbrukervernlover, og krever blant annet erstatning til kjøperne og stans i Metas markedsføring slik den er i dag.

I søksmålet påstår advokatfirmaet at Meta har markedsført brillene med løfter som gir inntrykk av at brukeren har kontroll over dataene, og at opptak forblir private.

De viser til kampanjer med slagordene «Designed for privacy, controlled by you » og «You're in control of your data and content».

Resten av påstandene handler blant annet om at opptak blir gjennomgått av mennesker, og at brukeren ikke blir tydelig informert om dette.

Meta avviser at alt innhold fra smartbrillene deres deles med arbeidere som trener opp KI.

– Med mindre brukerne velger å dele medier de har tatt opp med Meta, forblir dette materialet på brukerens enhet. Når folk deler innhold med Meta AI, bruker vi av og til kontraktører til å gjennomgå disse dataene for å forbedre brukeropplevelsen, slik mange andre selskaper gjør, skriver en talsperson fra Meta på epost til TU.

Ifølge Meta opplyser Sama at de ikke kjenner til arbeidsprosesser der seksuelt eller støtende innhold, eller usladdede ansikter og sensitivt materiale, forekommer.

– Vi vil fortsette å undersøke saken grundig, skriver talspersonen.

– Jeg ville ikke brukt dem

Professor Staal A. Vinterbo ved Institutt for informasjonsteknologi og elektronikk ved NTNU mener vi bør være kritiske til slik teknologi og motivasjonen bak den.

– Store tech-selskaper som Meta har først og fremst kommersielle interesser. De har ikke nødvendigvis samme interesse i brukerens velferd, sier Vinterbo.

– I tillegg er det veldig vanskelig å forstå hva man sier ja til når man aksepterer brukervilkår, legger han til.

Derfor mener Vinterbo at mulighetene personvernsreglene gir selskaper for å be om tillatelse til innsamling og bruk av data burde revurderes.

– Men er disse brillene forsvarlige å selge i Norge?

– Jeg ville ikke brukt dem, svarer Vinterbo. – Men dette er et spørsmål vi som samfunn må stille oss: Vil vi leve i et samfunn hvor alt blir sporet og man ikke vet hvor dataene ender opp?