mobil
5G og satellitter skal gi bedre posisjonsbestemmelse
Forskningsprosjektet Hypos, med Kartverket Ericsson, Sintef og Telia, sikter på bedre posisjonering med 5G og satellitter.
Skal fremtidens automatiserte og digitaliserte samfunn bli en realitet i Norge, er vi avhengig av mer nøyaktige posisjoneringstjenester – i sanntid, skriver Telia i en pressemelding der prosjektet presenteres.
– Utfordringen i dag er at posisjoneringstjenestene ikke er nøyaktige og robuste nok, og de er heller ikke skalerbare for bruk i massemarkedet. Med disse partnerne ønsker vi nå å ta et viktig skritt for å løse disse utfordringene, sier Reidun Kittelsrud, fagdirektør for forskning og utvikling i Kartverket.
Målet med Hypos-prosjektet (Nasjonal Hybrid Posisjonstjeneste for Fremtidens Digitale og Autonome Samfunn) er å utvikle en brukervennlig, pålitelig, nøyaktig og skalerbar tjeneste for posisjonsbestemmelse ved hjelp av 5G og satellitter som kan brukes av offentlige og private aktører.
– Mer nøyaktig posisjonsbestemmelse, hvor vi går fra meter til centimeter, og med utstyr massemarkedet kan få enklere tilgang til, vil akselerere fremveksten av alt fra smart bruk av droner, automatisert transport og samarbeid med innbyggere, offentlige og private om deling og kvalitetssikring av viktige stedsdata, sier Kittelsrud.
Mer nøyaktig med 5G
5G-nettet, som i disse dager bygges ut over hele Norge, vil spille en nøkkelrolle i posisjoneringstjenesten. Konkret vil 5G brukes som en supplerende teknologi for å oppnå tilstrekkelig nøyaktighet der satellitter ikke yter godt nok.
Jon Christian Hillestad, leder for bedriftsmarkedet i Telia Norge, sier de er svært stolte over å kunne være en del av prosjektet og bidra med sin 5G-kunnskap og det nye og raske mobilnettet.
– Telia er i front på 5G i Norge, men for å ta ut det fulle potensialet i den nye mobilteknologien er vi helt avhengige av å teste og utvikle nye løsninger sammen med andre, som Hypos.
Daniel Ode, fungerende leder for Nord- og Sentral-Europa i Ericsson, er enig.
– 5G-teknologien er veldig godt egnet for posisjonsbestemmelse på grunn av nøyaktigheten, lav responstid, tilgjengeligheten og påliteligheten for innendørs- og utendørs bruk, samt muligheten til å koble sammen en rekke enheter, sier han.
Kartlegger behovene
I forskningsprosjektet er man nå godt i gang med å kartlegge hvilke behov mulige brukere av posisjoneringstjenesten har. I første omgang har de intervjuet offentlige og private aktører innen luftfart, deriblant luftambulansen, brann- og redningstjenesten, samt automatisert landbruk.
– Dette er aktører som har mye kunnskap om posisjonering, og som vil kunne ha nytte av tjenesten i sin hverdag, for eksempel ved bortfall av GNSS-signaler under redningsoperasjoner, sier Hanne Seter, seniorforsker fra Sintef og legger til at de vil kunne redde liv raskere. GNSS står for globalt satellitt navigasjonssystem.
Sintef-forsker Seter trekker samtidig frem posisjoneringstjenestens betydning for fremtidens transport.
– I fremtidens transport, som blir stadig mer automatisert og digitalisert, vil kjøretøyene være avhengige av å vite nøyaktig hvor de er. Selv om kjøretøyene i dag er utstyrt med mange sensorer og avansert programvare vil man være avhengig av gode og robuste posisjoneringstjenester for å kunne høste de store gevinstene fra teknologien, sier hun.
– For eksempel vil robust posisjonering kunne varsle relevant trafikk om alvorlige hendelser og ulykker langs veien.
Mulighet for nye inntekter
Hypos-prosjektet skal gå over fire år, med prosjektledelse fra Kartverket og deltagelse fra Ericsson, Sintef og Telia. Forskningsprosjektet er delvis finansiert av Norges Forskningsråd, som har gitt en tildeling på sju millioner kroner.
Forskningsrådet skriver i tildelingen at «prosjektet har disruptivt materiale og at det er et svært aktuelt felt/bruksområde. Det vil skape grunnlag for ny industri og nye tjenester som i dag ikke finnes, og skape tjenester som vi i dag ikke er kjenner til.»
Kartverket skriver i en artikkel på sitt nettsted at massemarkedsutstyr (f.eks. mobiltelefoner) vil trolig i nær fremtid kunne ta imot GNSS-kringkastede korreksjoner og posisjonsbestemmelse fra 5G-nettet.
– En hybrid posisjonstjeneste krever offentlig-privat samarbeid mellom den offentlig eide GNSS og privat eid 5G-infrastruktur. Tjenesten vil kunne føre til verdiskapning for begge sektorer. En norsk offentlig-privat tjeneste vil redusere avhengigheter mot utenlandske aktører, og gi bedre kontroll og redusert sårbarhet over tjenester som benyttes i sikkerhetskritiske samfunnsfunksjoner. For eksempel nødetater, sier prosjektleder Morten Taraldsten Brunes i Kartverket.