Ericsson vokser i Norge

I fjor økte omsetningen i Ericsson Norge med 16 prosent, og endte på det høyeste nivået siden 2014. For nyslått norgessjef Jan Christian Hole bekrefter regnskapene at selskapet er i positiv utvikling.

– For ti års tid siden tapte vi markedsandeler til Huawei. Vi fikk høre at vi ikke var sultne nok og at vi ikke var forberedt på den typen omveltende konkurranse. Siden den gang har Ericsson vært gjennom en stor kulturendring. Nå har vi en utfordrerkultur i selskapet, og vi skal slåss og bevise at vi duger, sier han når Inside Telecom besøker ham i kontorene på Fornebu utenfor Oslo.

Som ny sjef for de rundt 50 ansatte i Norge sikter han naturlig nok oppover når han skal beskrive veien videre.

– Det er lett å konstatere at vi skal vokse. Ser du hvor markedet er på vei, så er utgangspunktet veldig greit: Kundene våre står foran store investeringer i 5G-aksess, i oppgradering av transportnettene, i kjernenettene, i drift, maskinlæring, kunstig intelligens, og i arkitekturendringer i nettet, det siste for eksempel fordi dataprosesseringen flyttes lenger ut i nettene, sier Hole engasjert.

– Vi har kompetanse og en portefølje som dekker hele dette spekteret. Derfor har vi ambisjoner om å vinne en del av investeringene, og å inngå i de nye partnerskapene som skal formes.

Ikke helt uventet fremholder han at Ericsson er ledende teknologisk, ikke minst på 5G. Og at selskapet dessuten er kampdyktig også prismessig, i hvert fall hvis man ser på produktenes samlede kostnad gjennom hele livsløpet.

Trenger flere folk

Med vekst og vekstambisjoner følger gjerne behovet for mer arbeidskraft. Men også andre strømninger bidrar til å utvide behovet for nyansettelser.

– Sårbarhetsdebatten, nye sikkerhetsregler og hele den nye måten å se sikkerhet på gjør at en større del av leveransen vår enn før må fikses lokalt. Dette er naturlig nok en utfordring, ettersom industrien de siste 10-15 årene har vært drevet mot en modell hvor aktiviteter flyttes utenlands for å kunne opprettholde konkurransekraften. Men norske krav er norske krav, de er like for alle – vi tar dem til etterretning og ansetter det personalet vi trenger, sier Hole.

Ved tusenårsskiftet hadde Ericsson rundt 1000 ansatte i Norge.

På den tiden fantes det flere utviklingsmiljøer her.

– På 80- og 90-tallet hadde bransjen skrikende behov for ingeniørkompetanse, folk som kunne drive med utvikling. Så sprakk bobla, og modellen var ikke lenger bærekraftig. Konsekvensen ble at vi flyttet utviklingen ut av Norge, sier Hole som selv har vært i selskapet helt siden 1989.

De cirka 50 som er igjen i lokalene på Fornebu, inngår i det sjefen omtaler som et kjerneteam som jobber med salg- og marked, som har teknisk kompetanse, eller som er løsningsarkitekter og prosjektledere.

Hole er ikke den eneste som har vært der lenge, selskapet har lite utskiftninger i arbeidsstokken. Mange av de ansatte har dermed opparbeidet seg tung erfaring basert på lang ansiennitet.

– De siste årene har vi fylt på med noen nye personer, i hovedsak yngre. Og når vi leter etter nye kolleger vil vi også fremover se etter yngre krefter. Dette vil trekke snittalderen i selskapet ned, sier Hole.

– Hvor mange nye medarbeidere trenger dere?

– Det har jeg ikke tall på. Vi bygger en skalerbar struktur, får på plass en del nye funksjoner, og så må vi øke bemanningen etter hvert som vi får inn ny business, svarer Hole.

Kollegene i utlandet kommer likevel til å forbli veldig viktige for Ericsson Norge også i framtida.

– I innsalgsfasen og leveransefasen bygger vi virtuelle team med folk fra andre steder i konsernet. Vi har 10.000 ingeniører som jobber med forskning og utvikling i Sverige, og vi har også en stor leveranseorganisasjon der. Sånn sett er vi heldige, vi har både forskning- og utvikling, hovedkontoret og en leveranseorganisasjon i nærområdet, fortsetter han.

Lav kjennskap

En utfordring Ericsson Norge i dag merker når selskapet skal rekruttere nye medarbeidere, er at kjennskapen til selskapet er relativt liten – i hvert fall liten nok til at det skaper utfordringer i et marked hvor mange arbeidsgivere kjemper om oppmerksomheten.

Etter at Ericsson forlot mobilsamarbeidet med Sony i 2012, får ikke lenger selskapet drahjelp av synligheten som følger av å ligge i folks lommer.

I selskapets opprinnelsesland Sverige er situasjonen naturlig nok annerledes; der er Ericsson en ruvende industrikjempe.

Artikkelen fortsetter under grafen.

– Samtidig er merkevaren vår godt innarbeidet i bransjen. Dørene er åpne hos alle vi trenger å snakke med, vi har den tilgangen vi trenger til beslutningstakere hos de sentrale selskapene, forsikrer Hole.

– Inngår Ericsson Norge internasjonale avtaler med norske selskaper? Hvilken del av Ericsson er det for eksempel som jobber med Telenor i utlandet?

– Gruppen hos oss som jobber med Telenor globalt er splittet mellom Norge og Asia. I tillegg har vi lokale lag som håndterer Telenor-selskaper, eller andre kunders selskaper, i de aktuelle markedene. For eksempel har vi noen som jobber med Telenor her hos oss, samtidig som vi har et team på plass i Bangkok, svarer Hole.

– Store kunder som jobber internasjonalt har litt ulike måter å organisere seg på, men felles for dem er at de har et sentralapparat som gir strategiske føringer på teknologi, og som har innkjøps- eller anskaffelsesfunksjon. Samtidig har den lokale organisasjonen gjerne et selvstendig, økonomisk ansvar, noe som igjen virker inn på teknologivalget, fortsetter han.

Enorm utvikling i mobilnettet

Om man er i Asia eller i Norge, telebransjen står uansett i en rivende teknologisk utvikling. Hole mener ikke minst virtualiseringen er et eksempel på dette.

– Akkurat nå går kundene våre fra silobaserte systemer til en datasentermodell hvor de bygger en skyplattform basert på komponenter og virtualisering. Her legges de gamle silofunksjonene som virtuelle funksjoner på toppen av plattformen. Dette har positiv innvirkning på investeringskostnaden og driftskostnadene, og er i tillegg en fordel rent hastighetsmessig – det representerer rett og slett en raskere måte å komme seg ut i markedet på, forteller han.

Samtidig er designet og gjennomføringen av prosjektet komplekst for både selger og kjøper.

– Dette stiller krav til samhandlingen mellom de ulike aktørene, samtidig som det fordrer ny kompetanse både hos kundene og hos oss, sier Ericsson-sjefen.

Mobil er viktigst

Hvis man kjører en kile ned i tele-infrastrukturen og sier den består av en mobildel og en fastnettsdel, er det ingen tvil om at mobilnettene er det som utgjør gravitasjonspunktet i Ericsson.

Men mobilnettene er naturligvis ikke løsrevet fra telenettene for øvrig.

– 4G har ført til enorm vekst i mobildatatrafikken, noe som igjen har gitt operatørene nye utfordringer på transmisjonssiden. Dataveksten på 4G skal snart følges av ny vekst båret fram av 5G, derfor passer vi på å hjelpe kundene også med den delen av nettet som håndterer trafikken til og fra basestasjonene, sier Hole og viser til porteføljen av IP-transportprodukter samlet i Router 6000-serien.

Når vi ber om eksempler på suksesshistorier, blir han derimot mindre talevillig.

– Vi har inngått en avtale med Telenor om å fornye kjernettet deres, denne avtalen er offentlig kjent. Utover denne er det ikke så mye jeg kan fortelle, sier han hemmelighetsfullt.

Avtalen han sikter til er en kontrakt som gjelder for Norge, Sverige og Danmark som Ericsson deler med Nokia.

– Det er også kjent at vi har en 5G-pilot sammen med Telenor i Elverum og Trondheim. Og så har vi levert en del enkeltanlegg som brukes til testing av spesifikke brukssituasjoner, legger han til.

– For eksempel den Telenor bruker til 5G-testing ved hovedkontoret sitt på Fornebu?

– Det kan jeg ikke kommentere, svarer Hole med et smil.

Les mer: Ny toppsjef i Ericsson Norge