Forsvaret ønsker å få tildelt 2,3 GHz-båndet

Ved utgangen av året utløper frekvenstillatelsene i 2,3 GHz-båndet, ifølge Nasjonal kommunikasjonsmyndighets Frekvenskompass. Der omtales frekvensene som en sannsynlig kandidat til framtidig bruk i mobilnettene etter 2022.

Og mobil bruk blir det nok, men kanskje ikke for kommersielle operatører, for Forsvaret har kastet sitt blikk på de rundt 90 MHz båndbredde mellom 2300 og 2390 MHz.

Under konferansen Nkom agenda i Kristiansand onsdag 19. oktober fortalte radiosystemarkitekt Kennet Nomeland i Forsvarsmateriell at Forsvaret ønsker seg dette frekvensområdet til sitt bruk. For Inside Telecoms lesere er det sannsynligvis godt kjent at Forsvaret ser for seg å løse hoveddelen av sitt framtidige kommunikasjonsbehov i de offentlige, kommersielle mobilnettene.

Likevel gjenstår det behov for egne løsninger, og de mener Nomeland det er mulig å løse blant annet ved å sette av 2,3 GHz-båndet til Forsvaret.

Tester frekvensbånd

Forsvaret har testet mobilkommunikasjon i både 26 GHz; 4,9 GHz (et eget Nato-bånd); 3,3 GHz og 2,3 GHz. Her kunne Nomeland fortelle at 26 GHz-båndet kanskje kan passe i fri og direkte sikt.

Nato-båndet i 4,9 GHz er utfordrende på grunn av økosystemet, altså at det blir vanskelig og dyrt å få tak i utstyr. I 3,3 GHz-båndet (en testlisens) er det et noenlunde bra økosystem, men en del begrensninger på grunn av beskyttelse av forsvarets radarsystemer.

– I 2,3 GHz-båndet har vi en prøvelisens. Dette ga klart best dekning for de operative brukercasene. Her er det et godt økosystem. Vi kan kjøpe telefonene på Elkjøp, eksemplifiserte Nomeland.

Han forventer at de kommersielle mobilnettene vil dekke mellom 85 og 95 prosent av landarealet i Norge når de er utbygd. Det er ikke nok for Forsvaret.

– Vi trenger mer dekning. Nomadiske nett kan kanskje levere restdekningen, sier han, men mener frekvensene i 2300-2390 MHz er en god kandidat til å bli avsatt til beredskapsformål.

Og merk at Nomeland bruker ordet beredskapsformål, for han ser for seg at det etableres en modell der også andre deler av de samfunnskritiske tjenestene får innpass i nettverket, eksempelvis Nødnett og NRK, som har oppdrag i krisetider.

Tester utstyr

Nomeland fortalte fra testene, som simulerte en krise i et ulendt område uten dekning fra kommersielle mobilnett. Her hadde de satt opp en mobil basestasjon, et nomadisk 5G-mobilnett. Alle deltakerne fikk følge en videostrøm fra en drone.

Nomeland sier dette førte til at det nesten ikke var behov for å si noe på sambandet, fordi alle så hva som skjedde, og at bruken av verktøyet var svært intuitiv. De har også testet bruk av drone i kombinasjon med maskinlæring, blant annet for å lære programvaren å gjenkjenne objekter i terrenget.

– Vi fikk ganske mange aha-opplevelser når det gjelder hva vi kan forvente oss med bedre optikk på kameraene og den bedre overføringskapasiteten i 5G når det gjelder å finne og detektere ting, sa han.

De benyttet seg også av push av SMS med lenke til videostrømmen, slik at alle skal kunne se hva som skjer. Et typisk scenario er hendelser som raset på Gjerdrum, der alle kunne følge varmesøkende kameraer og bilder fra helikoptre.