Havfruen har fått landkjenning

På søndag kom den første transatlantiske sjøfiberkabelen til Norge i land på Odderøya i Kristiansandsfjorden.

Den skal gjøre det langt mer attraktivt å drive datasentervirksomhet på norsk jord, siden resten av verden lettere og sikrere kan koble seg på norske datasentre.

Havfruekabelen, som den blir kalt, blir den første direkte forbindelsen mellom Norge, Irland og USA noen gang, og den første forbindelsen fra Norden til USA gjennom Nordsjøen på nesten 20 år.

Sammen med Google, Facebook og Aqua Comms eier norske Bulk Infrastructure den historiske kabelen som knytter Norden til resten av Europa og USA.

Bulks investering sørger for en egen avgrening til Norge, i tillegg til den planlagte landingsstasjonen i Esbjerg vest i Danmark og en egen avgrening til Irland (se bilde under).

(saken fortsetter under bildet)

Hardt vær og utsettelser

Prosjektet startet for nesten tre år siden, og har gått i mange trinn. I februar i år startet tre skip leggingen av kabelen fra hvert sitt sted langs ruten. Kabelen er lagt i seksjoner og spleises sammen etterhvert, helt til kabelen henger sammen hele veien fra kyst til kyst.

– 85 prosent av kabelen er ferdig, men det gjenstår noen seksjoner som nå opplever veldig tøft vær, og da kan de ikke legge kabel. Dette gjelder særlig nord for Skottland, sier grunnlegger og eier av Bulk Infrastructure, Peder Nærbø til Inside Telecoms søsternettsted, Digi.no.

Kabelen vil legges i land på Odderøya i Kristiansandsfjorden. Der får kabelen kort vei til datasenter-anlegget «N01 Campus» i Vennesla, som Bulk har bygget for å trekke til seg internasjonal datasenteraktivitet.

Datoen har vært utsatt flere ganger, før datoen 15. desember ble satt. Nærbø understreker overfor Digi.no at tidspunktet fortsatt kan bli endret på kort varsel, blant annet på grunn av vær og vind.

Den nye sjøkabelen kan transportere 108 terabit per sekund. Når den kommer i land legger den bak seg over 7000 kilometer over Atlanterhavet. Siden avstandene er så store, må lyssignalene i fiberen jevnlig forsterkes.

Omstendelig prosess

Da Bulk kom inn i prosjektet hadde allerede Facebook og Google vært med en stund. Siden ble avtaler signert mellom alle fire selskaper som er med i byggeprosjektet. Etter at entreprenøren som legger kabelen ble funnet, kom en lengre prosjekteringsfase og produksjonsfase for selve kabelen.

Deretter ble fiberkablene lagt forsiktig i skipenes lasterom. Bare lastingen av kablene ombord på skipene kan ta tre-fire uker.

I februar i år la båtene med fiber om bord fra land i New Jersey i USA med retning mot Norden. Båtene kjører i 3,5 knop, og ett kabelskip kan legge opptil 200 kilometer kabel per dag. Men mye avhenger av vær og vind, opplyser Bulk.

Kablene er konstruert til å tåle et hardt liv og høyt trykk på over 5000 meters dyp. De tynne fibertrådene beskyttes med flere lag stålarmering og hard plast. Kabelens tykkelse varierer fra 17 til 60 millimeter.

På grunnere vann, der det er mer aktivitet og større farer, begraves kabelen ved hjelp av en nedsenket sjøplog. Plogen lager et tynt spor på bunnen, og slipper kabelen to meter ned under havbunnen i grøften som deretter blir lukket. Kabelleggerne har måttet planlegge traséene godt, blant annet for å unngå konflikt med gamle kabler og fiskeri.

Deretter kommer ferdigstillelse, testing og overtagelse, der det også settes på eget utstyr for partnernes kunder.

Investerte en milliard

Bulk har investert i kabelen med over en milliard kroner, for å få til avgreningen til Norge. Amazon har allerede signert avtale om plass på kabelen.

– Det er bare vi som har tatt initiativ. I og med at Norge ikke har vært en naturlig del av forespørsler fra andre i verden så må vi bygge noe som kan bli attraktivt. Etter hvert som vi får flere datasentre i Norge, vil flere etterspørre fiber og dermed kommer flere prosjekter til å bli aktuelle fremover, spår Nærbø.

– Hvordan vil dere tjene inn investeringene når kabelen er bygget?

– Fiberkablen selges i såkalt IRU (irrevocable right of use). Det vil si at vi selger rettighetene til deler av kabelen for hele levetiden. Vi får betalt for det på forhånd. I tillegg betaler kundene en årlig forvaltningskostnad for drift og vedlikehold. Denne ligger ofte på 2-4 prosent årlig, litt avhengig av hva slags fiberprosjekt og kompleksitet det har, svarer Nærbø.

Alternativ til kritisk reise gjennom Sverige

Norge har både grønn og billig kraft, kaldt klima og politisk stabilitet, som alle er gode vilkår for datasenterdrift. Behovet for fiberkapasitet er stort for å frakte data mellom datasentre.

Nærbø mener det er problematisk at Norge lenge har vært en blindvei i det globale fibernettet, og at vi må gjennom Danmark og Sverige for å komme til de store internettknutepunktene i Europa, som igjen er koblet til USA gjennom sjøkabler.

Han tror en direkte fiberoptisk forbindelse til Europa og USA vil gjøre det mer attraktivt for verden å koble seg på datasentre på norsk jord. Ifølge Nærbø ønsker ikke de store teknologigigantene å bygge datasentre uten flere forskjellige føringsveier. Brudd kan skje, og reparasjon kan ta tid.

98 prosent av den elektroniske kommunikasjonen i verden går gjennom fiberkabler. Resten er typisk satellitter og radiolinker.

Unik mulighet

De fleste av fiberkablene som går over Atlanterhavet ble bygget for over 20 år siden, under dot com-perioden. Ingen av dem lander i Norden, men knyttes til Norge gjennom fiberkabler på land gjennom Vest-Europa, Danmark og Sverige.

– Vi hørte på et tidspunkt at noen skulle bygge en transatlantisk kabel, den første på 20 år, som skulle gå inn i Nordsjøen. Vi ba om å bli med på den, det er den første og kanskje eneste muligheten vi har på mange mange år, til å koble Norge direkte på Internett, fortalte Nærbø entusiastisk fra scenen på Teknas Ekom hub-konferanse i slutten av november.

– De forstod vår bønn og tok oss med. Bulk eier en del av denne kabelen, og får bygget den inn til Kristiansand, opp til datasentercampusen på Stølheia. Der har vi også gjort oss klare til å bygge en ny kabel som kan gå over til England eller Skottland, fortsatte han.

Les også: Norge mangler et robust transportnett