Hun er sjef for ett av de største teleinnkjøpene dette tiåret

Når vi skriver at hun skal lede «innspurten», må vi ile til og understreke at det for de fleste av oss nok vil fortone seg som en langspurt. Etter flere års diskusjoner om eget nødnett i egne frekvenser, eller i andres nett og på andres frekvenser, ble det den 8. desember 2017 bestemt at et nytt nødnett skulle realiseres i de kommersielle mobilnettene. En «bieffekt» ble at hele 700 MHz-båndet ble tildelt de kommersielle mobilnettene.

Mens de kommersielle mobilnettene har tatt i bruk 700 MHz-frekvensene for lenge siden, er et nytt nødnett fortsatt ikke kommet ut av startblokkene, sett utenfra. Internt i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og i departementene føles det kanskje annerledes. De har jobbet med utredning av det nye nødnettet, eksterne kvalitetssikringer av utredningene og i flere omganger svart på ønsker om tilleggsinformasjon fra departementskontorene. Sist ble det levert en rapport den 15. november med navnet «Tilleggsvurderinger knyttet til nød- og beredskapskommunikasjon».

Det meste av utredningene er fortsatt hemmelig, inkludert både den opprinnelige konseptvalgutredningen fra sommeren 2020 og den siste «presiseringen», fra november.

Nasjonal kontroll og sikkerhet

Eline Palm Paxal letter likevel litt på sløret og forteller at rapporten fra 15. november inneholder en utredning av tilleggsspørsmål knyttet til nasjonal kontroll og sikkerhet.

– At det har kommet noen tilleggsspørsmål på dette området er naturlig, gitt den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa nå, sier hun, og forteller at det nødnettorganisasjonen ønsker seg nå, er en beslutning om å sette i gang et forprosjekt. (Artikkelen fortsetter etter skissen under.)

Paxal ser ingen problemer med å innrømme at hun forstår både bransjens og nødnettbrukernes opplevelse av at det tar fryktelig lang tid med utredningen av nytt nødnett. Den samme opplevelsen deles av mange av medarbeiderne i DSB, som har jobbet med nytt nødnett i en årrekke allerede og som titt og ofte har gitt uttrykk for en smule frustrasjon over både hemmelighold og tidsbruk overfor Inside Telecom.

– Noen ganger kan man bli matt av at det tar lang tid, men de prosessene vi skal gjennom har en årsak. Skattepengene skal brukes til fornuftige prosjekter, og det er fint at staten er grundig i vurderingen av slike prosjekter, sier Paxal og forteller at folk internt er både utålmodige og ivrige etter å få levert det samfunnsoppdraget de er satt til å ivareta.

– Jeg ser det som et sunnhetstegn at det er utålmodighet her på huset. Men vi lever i en verden mellom politikk og forretninger. Det er vi vant til å stå i og vi vet veldig godt at ting tar tid, sier hun.

Siviløkonom

Vi tar ett skritt til siden for å fortelle at Siviløkonomen Eline Palm Paxal tok over som avdelingsdirektør for nød- og beredskapskommunikasjon i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) i mai i år, etter Sigurd Heier, som ifølge Linkedin har startet rådgivningsselskapet Frontrunner Consulting.

Navnet Paxal er rett og slett navnet på en by i Finland der en av hennes forfedre utvandret fra. Hun har jobbet i direktoratet for nød- og beredskapskommunikasjon siden 2013, før det ble en avdeling under DSB. Underveis har den teknisk orienterte siviløkonomen jobbet på en rekke ulike områder, fra innkjøp av nødnetterminaler til ulike lederstillinger under flere runder med omorganiseringer.

Jobber hardt for at ingenting skal skje

– Nødnett er en del av det store bildet på samfunnssikkerhet og beredskap. Det har ikke akkurat blitt mindre aktuelt de siste årene. Å jobbe med beredskap er å jobbe veldig hardt for at ting ikke skal skje. Når vi lykkes med det vi gjør, er det ikke særlig synlig. På mange måter tar folk det for gitt at nødnett fungerer. Derfor blir det også en utfordring å kommunisere at vi skal videreutvikle nødnettet, sier Paxal, og bringer oss over til overgangsperioden fra dagens Tetra-baserte nødnett til et nytt nødnett helt eller delvis i de kommersielle nettene.

Dette omtalte Inside Telecom så vidt i artikkelen «Nødnett i tidsnød. Endelig beslutning og bevilgninger mangler» onsdag 7. desember. Det tok utgangspunkt i et foredrag Paxal holdt på Tekna-konferansen Ekomhub. Der kom det fram at hun opererer med en overgangsperiode på to år.

– Vi har ikke detaljplanlagt overgangen. En grunn til det er at det ikke er besluttet noen løsning. Det kan være at to år er kort tid, men den skissen jeg presenterte på konferansen, er litt overordnet, en ønsket tidsplan, sier Paxal nå.

Starter med å samle nødetatene

Hun understreker at det er flere forbehold som må oppfylles for at denne tidsplanen skal holde.

– Skal vi klare en transisjonsperiode på to år, er det også viktig å være klar over at folk legger litt ulike ting i begrepet. Vi tenker at arbeidet på forhånd ikke er en del av transisjonsperioden. Dette er et arbeid vi må starte med nå. Derfor inviterer vi i starten av 2023 representanter for etatene til å se på hva vi kan begynne med nå, sier hun, og legger til at noe vil avhenge av hvilke løsninger som velges, mens andre ting er uavhengig av hvilket konsept som velges for det nye nødnettet.

– Å få oversikt og prioritere sammen med etatene for å komme i fart, er noe vi vil jobbe hardt med fra starten av 2023, sier Paxal.

Når vi peker på at overgangsperioden fra Tetra til kommersielle nett i England har vært mildest talt utfordrende, sier nødnettsjefen at de har god dialog med både England og andre land i resten av verden.

Vi er ikke først i løypa

– Britene går først i løypa, og opplever effekter av det. Vi får god informasjon om hvordan det står til. Det vi ser når vi møter andre nødnettorganisasjoner internasjonalt, er at det er noe som er likt, og mye som er ulikt. Men at vi har nytte av å dele erfaringer, er det ingen tvil om, sier Paxal.

Hun forteller at hun møtte sine kolleger internasjonalt sist på et møte i Nederland nylig. Der lærte hun at det er veldig ulikt fra land til land hva nødnettene eier av egen infrastruktur, og veldig ulike beslutningsprosesser.

– Poenget er at vi ikke kan tro at vi kan blåkopiere noen som har fått til noe, selv om vi i stort har mange av de samme utfordringene. Det som er klart er at vi vil samarbeide om å utvikle markedet for produkter og tjenester myntet på nødnettene, sier hun.

Og det er kanskje her vi finner den største endringen for nødnettorganisasjonene. Ved bruk av kommersielle mobilteknologier i stedet for spesialsøm, har nødetatene samme ønske som forsvaret har gitt uttrykk for, å bli en del av det ekstremt innovative teknologimiljøet rundt kommersielle mobilnett. Dermed blir det også viktig for Paxal og nødnettorganisasjonen å strukturere innkjøpet slik at de tar del av utviklingen som skjer og vil skje for smartmobiler, selv om smartmobilene på drakta til en brannmann kanskje ikke vil se helt ut som de mobilene vi andre stapper i bukselomma når vi går rundt.

En liten aktør

– I det store og hele er nød- og beredskapsetatene en liten del av televerden. applene og googlene står ikke i kø for å utvikle det vi trenger, sier hun.

Likevel regner hun med at det kommer til å danne seg et økosystem for apper og tjenester innen nød- og beredskap. Bare det siste året mener hun å se positive tegn på dette.

Paxal trekker fram det gode og tette samarbeidet med nødnettorganisasjonene i Finland og Sverige. Alle tre har Tetra-teknologi i sine nødnett i dag, og har fått til et samarbeid som gjør at utstyr i Norge kan brukes i de andre landene og motsatt, et unikt samarbeid i verdenssammenheng, forklarer hun og peker på nytten blant annet når mannskaper jobbet sammen under skogbranner for noen år siden.

– Samarbeidet over grensene er også en grunn til at vi ønsker å komme videre. Utfordringen er at om vi kommer veldig i utakt med Sverige og Finland med å avvikle Tetra, blir det enda mer utfordrende i en overgangsperiode når det gjelder den grenseoverskridende nødkommunikasjonen, sier hun.

Nye Nato-naboer?

Med Sverige og Finland som mulige nye Nato-medlemmer regner hun med at behovet for nødkommunikasjon over grensene bare vil øke.

I Sverige har de en litt annen beslutningsprosess for nytt nødnett enn i Norge. Der er de i gang med en utredning og har heller ikke fått på plass en endelig beslutning. Dog har svenskene fått bevilget pengene som trengs for å sette i gang og bemanne opp organisasjonen. Svenskene sikter på å avvikle Tetra innen 2030, mens finnene har sagt at de håper å kunne avvikle Tetra-nettet sitt innen utgangen av 2025.

– De i verden som har kommet lengst med mobilteknologi i nødnett er de som ikke har hatt noe felles nødnett fra før, som USA, med Firstnet. De er på mange måter der vi var før Tetra, sier Paxal.

I USA har nødnettene vært lokale nett med eldre teknologi, og vanskelig sammenliknbart med den transisjonsperioden Norge skal gjennom når nødnettene blir realisert med 5G – og kanskje med 4G-teknologi.