Nødnett i tidsnød. Endelig beslutning og bevilgninger mangler

Det er ikke engang endelig bestemt at et nytt Nødnett vil bli realisert i kommersielle nett, slik daværende regjering bestemte 8. desember 2017, selv om det fortsatt er sannsynlig.

Nødnettsjef Eline Palm Paxal, med formell tittel; avdelingsdirektør i avdelingen for nød- og beredskapskommunikasjon i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), legger ikke skjul på at et nytt Nødnett i Norge er i tidsnød.

I et foredrag under Tekna-konferansen Ekomhub på Fornebu 1. desember sa Paxal at DSB ikke har tro på at Tetra-teknologien, som benyttes i dagens nødnett, vil være en fornuftig bærer av nødnett etter 2030/31.

Tetra blir for dyrt

– Ved utgangen av 2030 må vi være over på en ny løsning. Ikke minst er det krevende å finne folk med den rette kompetansen til å jobbe med Tetra, sa hun.

– Tetra kommer til å bli så dyrt å vedlikeholde at den regninga er det ingen som vil ta. Skal vi rekke å anskaffe en ny løsning og få brukerne over, slik at vi kan klare å skru av Tetra innen 2030, har vi bare tida og veien. Vi skal klare det, selv om de politiske beslutningsprosessene tar litt lengre tid enn vi ønsker de skal ta, sa Paxal.

Hun konstaterte at en endelig beslutning ikke er tatt og det er heller ingen bevilgninger til nytt nødnett gjort.

Dette utsagnet ledet Inside Telecom, altså undertegnede, til å spørre om det er hundre prosent bestemt at nødnett skal realiseres i kommersielle nettverk, eller om det kan hende at det blir gjort på egne frekvenser, at det blir bygd et helt eget nett.

Til det svarte Paxal at det egentlig er besluttet at nødnett skal realiseres i kommersielle nett, men – la hun til – av en annen regjering.

Liten tro på eget nødnett

– Vi har fått spørsmålet stilt på nytt, og i samarbeid med Nasjonal kommunikasjonsmyndighet har vi svart på dette. Vi har ikke særlig stor tro på å bygge et eget nett. En hovedgrunn til dette, hvis vi skal bygge et eget nett med egne frekvenser, er at da har vi ikke sjangs til å rekke 2030, sier Paxal.

Hun sa at man selvsagt alltid kan ta en omkamp, at vi lever i en verden styrt av politikere og at alt kan skje.

– Jeg velger å tro at det ikke blir en ny omkamp som gjør at vi må bygge alt fra scratch, for da har vi i hvert fall et stort problem, sa hun, åpenbart med tanke på tidsfristen de har satt seg til 2030.

Denne artikkelen er for øvrig ikke den første som peker på hastverk for nytt nødnett. Den 26. november 2019 snakket fagdirektør Knut Baltzersen i DSB om tidsplanen for nytt nødnett på et seminar i Oslo. Der pekte han på at kontrakten med Motorola gikk til 2026 og at for å få et nytt nødnett på plass burde kommersielle avtaler være på plass i løpet av 2023. Det skjer åpenbart ikke, men Motorola har garantert for at dagens Tetra-nett kan videreføres i minst fem år til – altså til 2031. Det er derfor lett å se bakgrunnen for Paxals tidsfrist til slutten av 2030. Det er da den forlengede kontrakten med Motorola løper ut.

Kort overgangsperiode?

I tidsplanen som Paxal la fram, er det satt av to år til overgangen fra Tetra til nytt nødnett i de kommersielle nettene, noe Telenors Siri Kalager lurte på om var tilstrekkelig. Hun pekte på at andre land snakker om en overgangsperiode fra tre til fem år.

Paxal konstaterte at det er veldig ulike meninger om overgangsperioden.

– Noen tror det vil ta lenger tid, andre mener det går raskere. Det er ikke mange som tror det er mulig med en kortere periode enn to år. Vi tror det er mulig på to år. Det handler da litt om den totale tidslinjen også. Vi har et sluttpunkt som vi må rekke, og har ikke veldig mye valg. Det skal holde, det, sa hun, og la til at det ikke er noen som har gjort denne overgangen før, slik at det ikke fins fasit.

– Nå planlegger vi for en overgang på to år, men detaljplanleggingen er ikke gjort, så det kan hende vi får en overraskelse, sa hun.

Det er mye hemmelighold rundt utredningene av nytt nødnett, men noe tror Inside Telecom at vi vet: Det utredes en rekke alternativer, der ytterpunktene er et helt eget nettverk, i egne frekvenser. I andre enden av skalaen er nødnett realisert som en tjeneste i en eller flere kommersielle mobiloperatørers nettverk. Mellom disse ytterpunktene er det en rekke muligheter og valg å ta. Om nødnettet skal ha eget kjerneutstyr, om det skal være et eget transportnett mellom egen kjerne og basestasjonene, og sikkert en skog av detaljer rundt spørsmål om hva som kan leies hos mobilnettene og hva som skal være kontrollert av nødnettorganisasjonen.

Tilbake til foredraget til Eline Palm Paxal snakket hun varmt om hvor viktig verktøy nødnettet er for nød- og beredskapstjenestene. Siden dagens Tetra-baserte nødnett sto ferdig i 2015 har tusen organisasjoner brukt det hver dag, alt fra frivillige organisasjoner til toll, politi, helsepersonell og brannfolk.

– Noe av det viktigste i nødnett for brukerne er gruppesamtaler. Vi ringer ikke til hverandre, men setter opp forhåndsdefinerte grupper, slik at alle vet hvordan de kan snakke sammen, sa hun.

Felles situasjonsforståelse er viktig

Med et bilde av leireraset i Gjerdrum på veggen bak seg fortalte Paxal om hvordan liv ble reddet, blant annet ved at de første redningsarbeiderne kunne orientere de neste om hvor de måtte kjøre fordi veier var borte.

– Det at alle kan snakke sammen, gir samme situasjonsforståelse, noe som er svært viktig. I Norge er det også slik at vi har et ekstremt godt utviklet samarbeid mellom de ulike brukerne av nødnett. Det er mange land som har landsdekkende nødnett, som oss, men ikke så mange er like langt framme til å bruke nettet til å snakke sammen på tvers av organisasjoner. Når det gjelder byggingen av nødnett sist, var den store revolusjonen arbeidet med å få organisasjonene til å jobbe sammen på tvers, understreket Paxal.

Hun beskrev også andre særtrekk ved nødnettet, målt opp mot vanlige mobilnett. I tillegg til gruppekommunikasjonen er det viktig for nødnettbrukere å ha direkte kommunikasjon mellom brukerne lokalt, også om kontakten til resten av nettverket er brutt av en eller annen grunn.

Kommunikasjon til luften, helikoptre, er også viktig for nødnettbrukerne, og noe de kommersielle mobilnettene i utgangspunktet ikke er laget for. Begge disse funksjonene jobbes det med, både hos leverandører av nød- og beredskapsnett og i standardiseringen av teknologien. Manglende muligheter til mobildatabruk i Tetra er selvsagt en viktig årsak til at teknologien fases ut, for til den viktigste funksjonen, tale, fungerer nettet utmerket, ifølge Paxal.

– Vi kan ikke ha én dag der nødnett ikke virker. Vi må finne en måte å få brukerne samlet over på det nye nødnettet, slo Paxal fast og satte dermed et svært konkret mål for overgangen til et nytt, foreløpig udefinert, nødnett.