Nødnettsjefen har hastverk. Advarer mot egne løsninger i etatene

Nå frykter nødnettsjef Eline Palm Paxal at det gode samarbeidet mellom de ulike nød- og beredskapsetatene skal påvirkes negativt fordi det blir for lenge å vente på et nytt nødnett. Bakgrunnen er at Tetra-nettet er et utmerket nødnett for tale, men at nød- og beredskapsetatene ønsker seg datatjenester som likner på dem de ser i vanlige kommersielle mobiltelefoner og nettbrett.

– Vi gjorde et stort løft med organiseringen da vi gikk over til nødnettet vi har i dag. Det vi er redd for nå er at vi tar et langt skritt tilbake. Selv om tale i en akuttsituasjon for nødetatene fortsatt er det viktigste, ser vi samtidig at deling av data og overføring av data og video blir mer og mer viktig. Når ikke nødnett kan være en sikker bærer for dette, og brukerne etterspør det, er vi redde for at etatene vil føle seg tvunget til å velge tilleggsløsninger som ikke er like sikre som nødnett, forklarer Paxal.

Data og video blir stadig viktigere

Hun peker på at nød- og beredskapsarbeidere ser deling av informasjon som ikke er tale som en mer og mer kritisk del av kommunikasjonen.

– I dag er det kanskje ikke så kritisk i det operative, men vi tror det vil bli mer og mer integrert og da vil folk stille større krav til andre tjenester, at det blir kritiske tjenester, ikke bare kjekt å ha.

– Vi ser i dag at når eksempelvis politi og helse jobber med nye løsninger og teknologi, ønsker de at vi skal ta en rolle for å bidra til at utviklingen skjer slik at de skal kunne dele informasjon seg imellom, sier hun.

Hun understreker viktigheten av en felles situasjonsforståelse for at de som jobber i et kritisk oppdrag skal kunne samarbeide effektivt.

– Jeg er redd dette kan forsvinne om vi bruker så lang tid på å utvikle et nytt nødnett at etatene utvikler sine egne tjenester. Det er det verste tilfellet jeg ser for meg. Det henger sammen med at data og video blir viktigere og viktigere. Blir det kritisk nok, vil de måtte ivareta dette på egen kjøl, om det ikke gjøres koordinert og på den plattformen vi ønsker å gjøre det på, sier hun.

Nye måter for deling av info

Hun tror et nytt nødnett vil kunne gi bedre deling av informasjon på nye måter som vil forbedre situasjonsforståelsen.

– Tiden før og etter dagens nødnett er et større skille enn det neste skiftet, som vi nå skal gjennomføre, sier Paxal, og begrunner dette med det store arbeidet som er gjort innen samarbeid mellom etatene.

Underveis i arbeidet med det nye nødnettet har de jobbet tett med Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, blant annet for å passe på at et nytt nødnett i minst mulig grad hemmer konkurransen i telemarkedet. Her er utfordringen at om staten betaler en operatør for å skaffe bedre dekning og mer robust mobilnett, vil det åpenbart være noe operatøren kan bruke i markedsføringen mot vanlige mobilkunder også.

Paxal sier det er klokt for dem å ha en viss dialog med operatørene underveis i arbeidet, men at det ikke er besluttet hvordan de skal gjøre det i det videre arbeidet.

Hvordan vil anbudet se ut?

Enkelte bransjeaktører har sagt til Inside Telecom at de frykter at DSB nå sitter og lager en detaljert kravspesifikasjon, heller enn å velge en strategi med samarbeid om løsningen for nytt nødnett. Vi sier dette til Paxal, som forstår bekymringen.

– Det er viktig for oss at vi utvikler nødnett på en sånn måte at løsningen kan henge med i utviklingen. I dag har vi Tetra, som er en statisk teknologi. At vi er positive til å ha nødnett som tjeneste i kommersielle nett henger sammen med at vi ønsker å dra nytte av den utviklingen som skjer innen mobilteknologi. Vi må derfor forme avtalene slik at vi ikke får et nytt nett som henger etter i utviklingen. Det er et klart signal fra oss. Derfor tror jeg det er klokt å ha dialog med bransjen. Vi har mange kloke hoder, men ikke de klokeste på alle områder, sier Paxal, og understreker at de også har et regelbasert anskaffelsesregime som skal følges.