Prioritet i mobilnettene opprustes fra 2G til 5G

Regjeringen har foreslått å øke bevilgningene til prioritet i mobilnettene for personell med samfunnskritiske oppgaver med sju millioner kroner i 2022. I dag omfatter den pålagte ordningen kun tale i 2G/GSM-teknologi, og ikke tale over 4G (volte), og heller ikke noen forrang for disse brukernes mobildata. I dag har noen av mobiloperatørene i tillegg et tilbud om prioritet «light» som de tilbyr i 4G-nettet.

– Dagens ordning omfattar berre prioritet for tale over 2G-netta. Dette er ei løysing som tida har løpt forbi. Den nye ordninga vil gjelde for 4G- og 5G-netta, og både tale og data vil få prioritet, seier kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) i ei pressemelding.

De tre mobiloperatørene Ice, Telenor og Telia vil innføre løsningen i sine nett innen september 2023, noe som vil bli fulgt opp av Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, skriver departementet.

Sikkerhetspolitisk viktig

Gjelsvik sier videre at den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa gjør det nødvendig å øke vår nasjonale digitale beredskap. – Prioritetsabonnement for tale og data er et viktig tiltak for dette, sier han.

Departementet berømmer Ice, Telenor og Telia for nett med høy kvalitet og sikkerhet, men påpeker at utfall kan skje, eksempelvis ved ekstremvær og fiberbrudd. I tillegg kan det ved hendelser som samler mange mennesker, som konserter, føre til at mobilnettene ikke klarer å ta all tale- og datatrafikk, og at det eksempelvis blir vanskelig å ringe.

– Det er viktig at personar som er avhengige av mobiltelefon for å utføre særleg samfunnskritiske oppgåver har prioritet. Regjeringa set no av ekstra ressursar for å få dette raskt på plass, seier Gjelsvik.

Prioritetsfunksjonen innebærer at prioriterte samtaler kan bryte ikke-prioriterte pågående samtaler dersom det er overbelastning i mobilnettet. Funksjonen gjelder uavhengig av om overbelastningen skjer i den delen av nettet som det ringes fra eller det ringes til. Nødanrop brytes imidlertid ikke av prioriterte samtaler.

I tillegg har de prioriterte abonnementene nasjonal gjesting, slik at de kan bruke det mobilnettet som har dekning der de er, selv om nettverket til "deres" mobiloperatør har falt ut, eller ikke har dekning der de befinner seg.

2600 aktive prioritetsabonnementer

Fagsjef for sikkerhet i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, Alexander Iversen, skriver i en epost til Inside Telecom at det er rundt 500 virksomheter som har søkt om, og fått, godkjent prioritetsabonnement.

– Det er nå totalt sett om lag 2600 aktive prioritetsabonnement i de norske mobilnettene. Ordningen skal være teknisk dimensjonert for å kunne håndtere 10.000 prioritetsabonnement, skriver Iversen.

Inside Telecom har også spurt om hvor ofte prioritetsfunksjonen og nasjonal gjesting har blitt aktivert hos prioritetsabonnentene, men det har Nkom ikke tall på.

– Ettersom det har blitt svært god dekning og kapasitet i 4G-nettene i dag, antar vi at selve 2G-prioritetsfunksjonen i svært liten grad har blitt aktivert. At prioritetsabonnenter har gjestet i andre nett når de har mistet dekning i eget nett, antar vi har slått inn noe oftere, uten at vi har konkrete tall på det, skriver Iversen.

Hvem kan få?

For å få prioritetsabonnement må det først søkes Nkom, deretter kan kunden bestille abonnement hos sin mobiloperatør. Nedenfor har vi listet opp de som er aktuelle for å få prioritetsabonnement. Her kan du lese mer om ordningen hos Nkom.

De virksomhetene som kvalifiserer til å få prioritetsabonnement inndeles i to kategorier:

1. Nasjonal og regional kriseledelse:

• Kongehuset
• Regjeringen med statsministerens kontor (SMK) og departementenes beredskapsorganisasjoner
• Stortinget, Høyesterett, presidentskapet og parlamentariske ledere,
• Høyesterettsjustitiarius
• Etater med ansvar for kriseledelse innenfor viktige samfunnsfunksjoner: NVE, Politidirektoratet, Finanstilsynet, Norges Bank, Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, NSM, PT, Statens strålevern, Mattilsynet, Kystverket, Statens vegvesen, Avinor, Jernbaneverket, DSB
• Regional kriseledelse: Fylkesmennenes beredskapsorganisasjon

2. Operative beredskapsaktører

• Lokal kriseledelse: Kommunenes beredskapsorganisasjon
• Vannforsyning, Vannverk
• Energiforsyning: Kraftselskaper, nettselskaper
• Forsvar, lov og orden: Forsvaret, politiet,
• Brannvesen, redningstjeneste: Brannvesen, hovedredningssentralen, Sivilforsvaret, Hjelpekorps
• Helse- og sosialvesen: Primærhelsetjenesten, sekundærhelsetjenesten, ambulansetjenesten, NAV, kommunelege, fastleger, hjemmesykepleie, sykehusenes beredskapsorganisasjon.
• Infrastrukturforvaltere: Statens vegvesen, Jernbaneverket, Avinor, Telenor, TeliaSonera, Tele2, Ice, Norkring. Beredskapsorganisasjon samt entreprenører med avtaler knyttet til drift og vedlikehold.
• Bedrifter
• Bedrifter som kommer inn under storulykkesforskriften. Bedriftenes beredskapsorganisasjon.
• Informasjon til befolkningen: NRK, Meteorologisk institutt. Beredskapsorganisasjoner.