Telenor ber svenske myndigheter sette regler for 5G på pause

Det Telenor ber den svenske Post och Telestyrelsen (PTS) om å gjøre, er å sette på pause kravet i alle frekvenstillatelser som handler om at personell og funksjoner må flyttes til Sverige. Og sikkerhetssituasjonen gjør at det haster!

Det var svenske Telekomnyheterna som omtalte brevet først.

Frekvenstillatelsene i 3,5 og 2,3 GHz-båndet, frekvenser som gjerne brukes til 5G, i Sverige har et avsnitt som sier at: «I den utstrekning sentrale funksjoner er avhengig av personell eller funksjoner som er plassert i utlandet, skal slike avhengigheter avvikles og, om nødvendig, erstattes med funksjoner eller personell plassert i Sverige. Dette skal være gjennomført senest den 1. januar 2025.»

Dette kravet til de som vant auksjonen over frekvenstillatelser i Sverige kom samtidig med forbudet mot bruk av utstyr fra Huawei og ZTE, noe som førte til heftig debatt og søksmål. Uansett ble frekvensene auksjonert ut i 2021.

Telenor Sverige-sjef Bjørn Ivar Moen sier til Inside Telecom at de har hatt dialog om temaet med svenske myndigheter over tid. Det Telenor ønsker å motvirke er at Sverige skal ta skritt som motarbeider en styrking av sikkerheten.

Verden har endret seg

Telenor ber PTS om å umiddelbart sette på pause vilkåret i alle tillatelser når det gjelder krav om at personell og funksjoner ikke kan befinne seg i Danmark, Finland og Norge. Argumentet er at det endrede verdensbildet med Sveriges kommende Nato-medlemskap gir behov for klarlegging av Sveriges totalforsavsbehov.

– Det nåværende vilkåret om avhengighet av utlandet kom i en tid da omverden så annerledes ut. Sverige vernet sin uavhengighet og fokuserte på å beskytte Sverige langsmed Sveriges landegrenser, også mot naboland som Danmark, Finland og Norge. Sverige hadde også et nært militært samarbeid med framfor alt Finland, fordi begge land sto utenfor samarbeid som Nato, skriver Telenor Sverige-sjef Bjørn Ivar Moen i brevet.

Han argumenterer med at sikkerhetssituasjonen i verden har endret seg siden PTS i samråd med det svenske sikkerhetspolitiet Säpo og Forsvaret besluttet at mobiloperatører måtte avvikle all avhengighet av utlandet senest 1. januar 2025.

Tettere samarbeid er nødvendig

– Ikke minst har krigen i Ukraina ført til en økt polarisering mellom Russland og vesten. Krigen har gjort det tydelig at et tettere samarbeid med vennligsinnede land er direkte nødvendig for å få til effektive mottiltak, skriver Moen og tar til orde for at Sverige må tenke nytt når Danmark, Finland, Norge og Sverige alle nå blir Nato-land.

Han peker på at Natos artikkel 3 lister opp sju sivile områder som skal bidra til motstandskraft der motstandsdyktige sivile kommunikasjonssystemer er ett av dem. Det som mangler er en felles måte å samvirke på når det gjelder infrastruktur og cybersikkerhet som også omfatter de ledende telekom-operatørene.

– Danmark, Finland, Norge og Sverige har bygd nasjonale reguleringer og systemer som gjør det vanskelig å få til et effektivt sikkerhetssamarbeid over landegrensene. Et eksempel på dette er det svenske kravet om å avvikle avhengigheten av utlandet. Begrensningene gjelder system, infrastruktur og personell. Andre reguleringer forvansker eksempelvis at svensk sikkerhetsklarert personell kan jobbe i Norge for å beskytte norske nett og omvendt, skriver Moen.

Eksempelet Ukraina

Dette er neppe helt nye toner for leserne av Inside Telecom, for Telenor Norden-sjef Petter-Børre Furberg har flere ganger fremhevet behovet for en nordisk tilnærming, slik at sikkerhetsklarert personell kan jobbe på tvers av landegrensene.

Da krigen i Ukraina brøt ut ble noe av redningen for mobilnettene at landet tillot at kjernenettet og driften av det ble flyttet til andre land i Europa. For Norge og Sverige er ønsket å kunne drifte både nettverk og rute trafikk via naboland ved hendelser, enten det er naturkatastrofer eller krig.

Moen setter opp et krigsscenario for å understreke poenget:

– Om eksempelvis hele eller deler av Danmark, Finland, Norge og Sverige blir angrepet både fysisk og i sine nettverk, er det selvsagt gunstig å ha en struktur på plass som muliggjør en så effektiv motstand som mulig, ikke bare fra eget land, men fra alle disse landene. Likeså må militære enheter kunne operere på tvers av landegrensene – og utnytte kommunikasjonsløsninger som støtter det, ikke motvirker det. Det er ytterst viktige lærdommer fra krigen i Ukraina som bør bli tatt i bruk i telekomnettene, skriver han.

Hastverk!

Og det haster, påpeker Moen. Han viser til den kraftig forverrete sikkerhetssituasjonen som gjør at det haster å gjøre en vurdering av hvordan samarbeidet mellom Danmark, Finland, Norge og Sverige innen telekom-sikkerhetsområdet skal utformes.

– Krav til systemer, infrastruktur og personell trenger samordning og tilpasses Nato-standard. En slik utredning bør ha et bredt perspektiv som omfatter personellsikkerhet, IT-sikkerhet og fysisk og logisk redundans.

Brevet avsluttes med å lufte en bekymring for at om ikke kravet om en avvikling av avhengighet av utlandet settes på pause, kan det gjøres uopprettelige endringer som umuliggjør å utvikle et nordisk samarbeid.