Telenor Norden vurderer felles teknologi på tvers av landene

Det er en relativt liten organisasjon som skal utgjøre Telenor Norden. 40-45 personer regner Furberg med at de vil bli. Men foreløpig er de er kun seks stykker da Inside Telecom snakker med han under Telenors kapitalmarkedsdag tirsdag. Litt av bakteppet er at Telenors Norden-satsinger tidligere ikke har satt veldig tydelige spor etter seg.

– Vi er veldig bevisst på at verdiskapningen i hvert land er avhengig av at du faktisk tar beslutninger kjapt og fleksibelt i det enkelte markedet, med dyp forståelse av hva slags konkurrenter du har og hva slags kunder du betjener. Vi skal ha en tydelig struktur i at forretningsenhetene skal ha stor grad av autonomi fortsatt, sier Furberg.

Når vi spør om hans etterfølger som sjef for Telenor Norge, Birgitte Engebretsen, får en mer underordnet rolle enn han hadde, avviser han det.

– Det er Birgitte som bestemmer hvordan vi skal gå til markedet i Norge, hva vi skal gi kundene og hvordan vi skal organisere oss for å gjøre det, svarer Furberg.

Ti millioner kunder

Han beskriver Telenor Norden som fire relativt små operasjoner, altså Telenor Norge, Telenor Danmark, Telenor Sverige og DNA i Finland. Til sammen har Telenor rundt ti millioner kunder i Norden.

Med seg i ledergruppa for Telenor Norden har han sjefene for Telenor i de fire landene – eller forretningsenhetene ­­­– som han kaller dem.

– Norden-organisasjonen er i stor grad drevet ut fra at vi har flyttet mandat fra konsernledelsen til denne ledergruppa i form av å sette strategi og finansielle ambisjoner. Det er nå satt mål for de ulike enhetene. Vår jobb blir å allokere ressurser og følge opp resultatene, sier Furberg.

Han vil overføre erfaringer mellom landene, blant annet når det gjelder effektivisering, modernisering og videreutvikling. Den større enheten skal gjøre det mulig å redusere kostnader. Blant ting som er aktuelle, er å forsøke å få på plass flere felles plattformer, standardisere prosesser og bruke erfaringer på tvers til å få ut tjenester til kundene mer effektivt.

Lavthengende frukt?

– Det er viktig å understreke at vi ikke har tatt noen avgjørelser om å etablere felles organisasjoner. Det er noe vi utreder. Så har vi hypoteser om at det kan bidra til å komme kjappere til markeder og at vi lettere kan fjerne kostnader, sier Furberg.

Han ser for seg at det på sikt kan være fornuftig å ha et likt oppsatt 5G-kjernenett i alle operasjoner, for å jobbe etter samme standarder. Han tror også at det er en del å hente på å samordne IT-systemer som salgsstøtte og liknende.

Furberg understreker at det er viktig å være oppmerksom på at når det gjelder eksempelvis 5G-kjernenettet, kommer vi fort inn i en diskusjon om regulatoriske og sikkerhetsmessige forhold.

– Det er forskjell på å si at du skal ha samme leverandør på 5G kjerne og ha et felles kjernenett. Kanskje må vi installere den samme konfigurasjonen på fire eller åtte datasentre for å sikre autonomi i forhold til sikkerhet, sier han.

Uansett blir det enklere å ha samme løsning i fire land. Det vil kunne gjøre det enklere å få ut produkter og tjenester hurtigere til markedet.

– Vi ønsker oss mer og mer felles, selv om ikke alt skal være delt, sier Furberg.

Sikkerhet

– Hva er autonomi? Før Ukraina-krisen var nok de fleste sikkerhetsmyndigheter i de fleste land opptatt av at vi måtte gå mer og mer mot å ha data i det enkelte land og kunne kutte av omverden og sikre at de som har tilgang til nettene kun er lokale autoriserte folk, og ikke folk fra eksempelvis USA. Så tror jeg Ukraina har vist at mye av sikkerheten for dem var at de var i skyen med en del ting, som lå utenfor landet. Derfor tror jeg at autonomidiskusjonen må utvikles noe i årene som kommer, sier Furberg.

Han anbefaler myndighetene til å tenke nordisk når handler om sikkerhet. Helst hadde han ønsket seg en felles nordisk sikkerhetsklarering, at man godkjenner sikkerhetsklarering for en person i Danmark når han kommer til Norge for å jobbe, og vise versa.

– På samme måte burde vi kunne ha en felles infrastruktur, slik at det er mulig å rute trafikk gjennom et naboland, eksempelvis gjennom Sverige til Finnmark i en nødssituasjon, sier han.

Det samme ønsker han seg for lagring av data. Han mener det bør være mulig å lagre data i ett av nabolandene, og da særlig i lys av et kommende svensk og finsk Nato-medlemskap. Da mener han det blir veldig naturlig å tenke annerledes når det gjelder sikkerhet.

­ – Vi bør finne et krysningspunkt mellom GDPR og Schrems i forhold til beskyttelse av personopplysninger og tilgang til data, sier Furberg.