Torleiv Maseng er død

Torleiv Maseng døde 11. juli, 76 år gammel.

Maseng har hatt en rekke roller innenfor telekomfeltet. Han var blant annet sentral i utviklingen av standarden for det digitale mobilsystemet, GSM (2G).

Fra 1981 ledet han en gruppe forskere ved Sintef, og var med da den internasjonale teleorganisasjonen Cept arrangerte testkonkurranse i Paris' gater for å avgjøre hvilket av de åtte mobilsystemene fra fem land, som var det beste. Mange av de andre systemene hadde internasjonale telegiganter i ryggen, og fagpressen levnet ikke det norske bidraget særlig store sjanser i konkurransen. Men allerede før vinneren var kåret, var Maseng sikker på norsk seier.

– Vi simulerte testsituasjonen i Paris på det norske systemet etter at resultatene fra de andres måleforsøk var kjent. Det norske bidraget var nemlig sist ut i konkurransen. Resultatene var så entydige at vi var helt sikre på å vinne, fortalte Maseng til Inside Telecom i 2008.

Og han fikk rett. Også resultatene fra de offisielle testene viste at det norske systemet var best.

Med på oppstarten av Netcom

Maseng startet opp mobilselskapet Netcom sammen med Trygve Tamburstuen i 1992, og var selskapets første tekniske direktør. Netcom ble etter hvert kjøpt opp av Telia, som gjorde det om til Telia Norge i 2016.

Maseng var i en periode bredbåndsrådgiver for arbeiderpartiet. Han tok til orde for å splitte Telenor i en infrastrukturdel og en tjenestedel, slik at staten kunne kjøpe ut infrastrukturdelen, og selge seg ut av tjenestedelen. Denne operasjonen var han overbevist om at ville utløse en innovasjon og konkurranse på tjenestenivå som han mente var vanskelig å få til så lenge infrastrukturen var hver operatørs ansvar.

På mange måter fikk han det omtrent slik han ville, ved at Telenor de siste årene har splittet ut både fibernett og passiv mobilinfrastruktur, dog uten at staten har hele eierskapet.

Maseng var ofte aktiv i den offentlige debatten når temaet var telerelatert. Han argumenterte blant annet kraftig for at ledige mobilfrekvenser måtte brukes til mobilt bredbånd i distriktene og ikke til TV, og han var uttalt motstander av radiosystemet Dab.

Forsker og professor

Maseng utdannet seg i radiokommunikasjon ved NTH i Trondheim, der han gikk ut i 1970. I 1974 ble han ansatt som forsker ved kommunikasjonsavdelingen til Natos teknologisenter i Haag. Der var han ansvarlig for utviklingen av Natos Satcom satellittkommunikasjonssystem, før han altså begynte å jobbe med mobilteknologi ved Sintef.

Han ble etter hvert forskningssjef ved Forsvarets Forskningsinstitutt, og var professor både ved Universitetet i Oslo, og universitetet i Lund i Sverige.

Selv om han nå var 76 år gammel, førte ikke Maseng noen pensjonist-tilværelse. Tvert imot var han fullt opptatt med å utvikle ny teknologi som både bredbåndsoperatører og ruterprodusenter ventet spent på å se resultatene av. Nylig fikk Maseng AS, selskapet han drev sammen med sin mangeårige samarbeidspartner Magnus Skjegstad, 12 millioner kroner av Norges Forskningsråd for å videreutvikle og kommersialisere programvaren selskapet har laget for å gjøre wifi-nettene raskere. Sammen med Universitetet i Oslo og Simula skal de bruke maskinlæring for å løse kapasitetsproblemene som oppstår når mange brukere deler få frekvenser.

Siste intervju

I et intervju som ble publisert på Inside Telecom 6. juli i år, fortalte han om programvaren deres som gir en praktisk løsning på dette problemet, og at han trodde denne løsningen kommer til å bli svært mye bedre når den kommer i oppgradert utgave der man har tatt i bruk maskinlæring og nyutviklede algoritmer.

– Vi skal sørge for å demonstrere noe som gjør at operatører og produsenter blir skikkelig imponert. Dette er noe de ikke har sett før og som vil bli opplevd som en skikkelig forbedring av wifi-nettene, sa han i intervjuet.

Det var Inside Telecom-journalist Håvard Fossen som gjorde intervjuet med Maseng. Som mangeårig telejournalist har Fossen møtt den aktive telepersonligheten en rekke ganger.

– Vi delte interessen for trådløse systemer, og det var alltid interessant å snakke med Maseng om radio-teknologi – et emne han åpenbart aldri stoppet å studere med stor interesse – selv om det var et hav av forskjell i kunnskap på det området mellom ham og meg.

I dødsannonsen omtaler familien Torleiv Maseng som leken og nysgjerrig. Fossen er enig i den beskrivelsen.

– Ja, det er også inntrykket jeg har av ham, etter å ha møtt han i mange sammenhenger, enten i samtaler på konferanser eller som intervjuobjekt når han har hatt tanker om noe han har ment sterkt om. For eksempel når han har hatt ideer som han har ønsket å få realisert, som nå i månedsskiftet juni/juli da han entusiastisk kunne fortelle om utviklingen av radioteknologi som tar mål av seg til å gjøre wifi-opplevelsen bedre for folk, sier telejournalisten.

Han forteller at Maseng var tydelig stolt av det arbeidet han, medarbeidere og studenter har gjort for å få aksessrutere i wifi-nett til å samarbeide for å tildele kanaler på best mulig måte.

Vil ikke sitte og gruble

Det siste intervjuet Fossen gjorde med Maseng dreide seg i all hovedsak om fag. Men Fossen forteller at han i forarbeidet til intervjuet, oppdaget en annen side ved ham. I et intervju med Kreftforeningen i mai 2023, snakket Maseng nemlig om å ha fått diagnostisert bukspyttkjertelkreft:

«Før han ble syk, tenkte Torleiv Maseng at kreft bare var en fysisk sykdom. Det har endret seg.

– For en realist som meg har det sittet langt inne å erkjenne hvor stor betydning følelser har. Nå handler alt om ikke å bli sittende og gruble, men heller skape størst mulig livskvalitet, for meg og mine nærmeste.»

Familien skriver på minnesiden som er opprettet i forbindelse med dødsfallet, at Maseng var opptatt av at barn skal bli glad i realfag og koding, og i hans ånd har de derfor åpnet for at man i stedet for blomster kan donere penger til Lær kidsa koding.

Torleiv Maseng begraves fra Nordstrand kirke 25. juli klokka 12.