mobil
Trollstigen:Forsterk vind og ofte lavt skydekke gir trøbbel for mobildekningen
Trøbbel for mobilnettet til Telia i Trollstigen gir erfaringer til framtidige grønne basestasjoner.
Den stilige, grønne, basestasjonen Telia har bygd i Trollstigen, drevet av sol, vind og hydrogen, mistet strømmen enkelte dager i august.
– Når det er vind, blåser det for mye, og i periodene med mindre vind, er det gjerne sol, men også ofte lavt skydekke. Kort sagt, lite vind og lite sol, sier Martin Gyllenhammar, teknisk ansvarlig for Trollstigen i Telia Towers.
Sammen med et team har han nylig vært på besøk på basestasjonen Telia har ovenfor Trollstigen, en basestasjon som står i et område uten strømnett, og som derfor er selvforsynt med energi via sol, vind og hydrogendrevne brenselceller.
Vi snakker med Gyllenhammar sammen med sjefen for Telia Towers Norge, Siri Sjaastad, og prosjektleder for Trollstigen-installasjonen, Erik Kværnmo i et videomøte.
Gyllenhammar forteller at veldig kraftig vind har ødelagt to av de fire vindturbinene på fjellet. Tidligere har de målt 60-65 meter per sekund i kastene. Det er et magnetisk bremsesystem som har fått juling i stormen. Dette er ikke hyllevare, men produseres på bestilling, så det tar litt tid å få alt på plass.
Helikopter til fjells
Samtidig har tre av solcellepanelene på vestsiden av anlegget blitt ødelagt. Etter at Telia fløy opp solceller med helikopter, fungerer basestasjonen, dog med litt mindre strømproduksjon fra vindturbinene enn vanlig.
Mens noe av kapasiteten til å produsere strøm er nede, prioriteres mobildekning, mens trafikkbelastningen blir satt noe ned.
Sjefen for Telia Towers i Norge, Siri Sjaastad, forteller at basestasjonen i Trollstigen er helt unik, et sted der de tester ut ny teknologi.
– Vi er i en tidlig fase. At vi møter litt motstand, må vi være forberedt på. Dette lærer oss hvordan vi kan utnytte sol og vind framover. Vi ser at det skal veldig mye til for å drifte basestasjoner bare på solenergi, men når vi legger til vind, skal det la seg gjøre, også i Norge, som ikke har de enkleste naturkrefter å forholde seg til, sier hun.
Automatisering og fjerndrift
Etter tre år med basestasjonen i drift, har Telia en oppetid på basestasjonen på ca. 97 prosent. Programvaren som styrer basestasjonen har en værstasjon som forteller hvor mye sol, vind og nedbør som er ventet, slik at systemet skrur av brenselcellen i påvente av energi fra naturkreftene.
Sjaastad sier de jobber hardt for å automatisere og fjernstyre mest mulig av infrastrukturen, men de jobber også med andre former for digitalisering. Blant annet peker hun på programvare fra det norske selskapet Shapemaker, som bidrar til å styrkeberegne mobilmastene digitalt. Det gjør at masteselskapet vet om det er plass til en ny aktør. Dette reduserer antallet besøk i felt, tida det tar og kostnadene. En annen del av det å skape grønnere nett, er gjenbruk av master og utstyr, noe hun sier de jobber mye med.
Telia ser også på bruk av solceller på enkelte steder, samt bruk av litium-batterier som dobler levetiden til basestasjonen i forhold til dagens løsninger.
Sol og batterier ved toppbelastning
Gyllenhammar forteller at slike løsninger kan bli tatt i bruk på lokasjoner der strømnettet ikke er tilstrekkelig for å levere den teoretiske maksimalbelastningen til operatørene i masta. Egenprodusert strøm fra solcelleanlegget kan da lade batteriene og bidra når energibehovet er aller størst.
Erik Kværnmo legger til at det også er mye mobiloperatørene kan gjøre for å redusere strømforbruket, blant annet å slå av strømmen til kapasitetsfrekvensene om natten. Brukerne vil ikke merke noe til dette, men strømsparingen er betydelig.
Det er også på plass et samarbeid med operatørene i basestasjonene, som gjør at om det skulle bli redusert tilgang til energi, får alle en alarm som gjør at logikken reduserer strømbelastningen.
I de «gamle» anleggene er luftkjøling en vesentlig energibruker. Utstyret mobiloperatørene nå bytter til, krever mindre kjøling. Mange steder kan de demontere aircondition-anlegget i telehyttene, fordi radioene flyttes ut i mastene, forklarer Sjaastad. Det er krevende å drifte og vedlikeholde luftkjølingsanlegg, så dette er noe som reduserer antallet turer ut til mastene betydelig.
Oppdager slitasje før utstyret går i stykker
Gyllenhammar forteller at systemet de bruker bidrar til å forutsi når utstyr vil ha behov for utskifting, før slitasje fører til nedetid. Sammen med Safebase utvikler de programvare som lærer fra nettet.
For masteselskaper som Telia Towers er det ikke til å unngå at neste generasjons nødnett er i tankene. Hvordan en nødnettkontrakt vil se ut og hvem som skal levere hva, er fortsatt langt unna, men at det trengs enda mer robuste nett, er det lite tvil om.
Sjaastad sier mastene er så solide at det er god plass til mer utstyr, mens Gyllenhammar understreker at de bygger på en slik måte at det er mulig å ekspandere, med litium-batterier, sol og vind – og brenselceller. – Vi er godt skodd til å ta i mot eventuelle krav fra Nødnettet, sier han.
Sjaastad peker også på at nødnettet i dag har noen basestasjoner med energi fra sol og vind. Hun sier at det ikke er utenkelig at de kommersielle aktørene vil ta over driften av disse sitene etter hvert. – Vi vet nå litt mer om hva det koster, og kan planlegge med basis i kunnskap, sier hun.
Historien til basestasjonen i Trollstigen
Det var i juni 2019 at Telia kunne fortelle at de hadde vunnet anbudet for å bygge mobildekning for Trollstigen, som er en del av Nasjonal turistveg Geiranger-Trollstigen, og ligger i en nasjonalpark. De 11 kilometerne på strekningen mellom Valldal og Trollstigen manglet mobildekning til de rundt 2000 kjøretøyene som trafikkerer strekningen daglig i sesongen.
Det er Møre og Romsdal fylkeskommune som eier veistrekningen, men Statens vegvesen som lyste ut anbudet om mobildekning i området, hovedsakelig for å øke sikkerheten for trafikantene.
Andre mobiloperatører har ønsket å ha sitt utstyr i mastene, men foreløpig har det ikke vært kraft nok til å slippe andre inn, ifølge Telia.
Hvor mye strøm trenger egentlig en basestasjon? Svaret avhenger selvsagt veldig av trafikkbelastningen. Det er stor forskjell om basestasjonen står på Oslo S eller på en fjelltopp i Trollstigen.
Martin Gyllenhammar sier en stasjon som den i Trollstigen med 20 prosent belastning vil bruke rundt 1690 watt. En større basestasjon vil bruke 4000 watt ved 20 prosent belastning. Han understreker at dette er teoretiske tall fra leverandører av radioaksessnettet (RAN). I tillegg kommer 500-1000 watt for annen infrastruktur, eksempelvis kjøling.
Anlegget ved Trollstigen består av en 20 meter høy mast, en spesiallaget hytte med ett rom for radioutstyr og ett for hydrogenlagring, solceller i mast og på tak, og fire vindturbiner. Stasjonen har tre energikilder: solenergi, vindkraft og hydrogen.