– Trondheim er Telenors teknologihovedstad

Konsernsjef Sigve Brekke i Telenor og NTNU-rektor Gunnar Bovim sto for den offisielle åpningen av det nye laboratoriet for tingenes Internett i Trondheim fredag i forrige uke.

Begge to holdt åpningstaler i det fullstappede lokalet på Sluppen som står i sentrum for satsingen de vil skal vekselvirke med det eksisterende samarbeidet rundt kunstig intelligens.

Brekke løftet fram trønderhovedstadens betydning for teknologiutviklingen i Norge.

– Trondheim er ikke bare Norges teknologihovedstad, det er også Telenors teknologihovedstad, sa Brekke til de fremmøtte.

Når Inside Telecom noe senere spurte om det er NTNU som skal ha æren for at Trondheim utgjør et tyngdepunkt i Telenor, svarte Brekke avvisende.

– Det vil jeg ikke si. Miljøet på Tyholt har vi hatt lenge. De er et drøyt hundretalls mennesker, og mange av dem prøver hele tiden ut nye ting. Men samarbeidet med NTNU og Sintef gjør at vi kan få enda mer ut av satsingen, sa konsernsjefen.

Har skapt stor interesse

Noe som går igjen blant både NTNU-ansatte og Telenors folk når vi snakker med dem om satsingen i Trondheim, er begeistringen over hvor stor interesse laboratoriet for kunstig intelligens har skapt. Laboratoriet er bare ett år gammelt, men allerede har et vell av lokale selskaper tatt kontakt.

– Vegvesenet har tatt kontakt, det samme har lokale entreprenører. Det har vært en interesse for arbeidet som gjøres her som jeg aldri hadde forestilt meg på forhånd, sier Brekke.

Det samme poengterer Heri Ramampiaro. Han er nestleder ved institutt for datateknologi og informatikk, og jobber som koordinator for laboratoriet.

– Kreativiteten flommer. Ønsket om å samarbeide, fra både interne og eksterne, er stort – så stort at vi har hatt en utfordring med å kunne håndtere alle. Det er mye oppmerksomhet rundt kunstig intelligens, derfor er mange nysgjerrige. Flere tar kontakt for å høre om det noe vi kan hjelpe dem med, for eksempel å videreutvikle ideer de har, forklarer Ramampiaro.

Ikke minst berømmer han studentenes kreativitet i arbeidet.

– Det har vært veldig stor interesse for dette blant studentene våre. Jeg har måttet avvise et sted mellom fem og ti av dem, rett og slett fordi jeg ikke har kapasitet til å veilede flere.

– Har det vært gnisninger mellom dere og Telenor på noe vis? Legger de føringer på arbeidet dere gjør?

– Nei, overhodet ikke. Og det er det som er så fint: Da vi fikk pengene, kom de i form av en gave uten føringer. Telenor har selvfølgelig håp knyttet til arbeidet vi gjør, men de legger ingen bånd på oss. Tvert om er det slik at de kommer med problemstillinger til oss som vi synes er interessante og som vi har glede av å jobbe med, svarer han.

Kommer for å løse problemer

Tilbake til Brekke spør vi om dette er selve intensjonen med laboratoriet, sett med hans øyne.

– Ja, det kan du si. Vi kommer hit med problemer som trenger en løsning. Når vi ser på hva vi har fått ut av laboratoriet for kunstig intelligens, så er det imponerende. I dag bruker vi maskinlæring til å predikere utfall i nettene våre, innenfor salg og markedsføring, og innenfor kundesørvis. Maskinlæring bidrar til betydelig effektivisering innenfor alle disse områdene. Vi tror en satsing på tingenes Internett her oppe, innenfor det samme miljøet, vil bære frukter, sier Brekke.

Konsernsjefen viser til den norske dugnadstradisjonen når han skal forklare hvorfor han tror på samarbeidsmodellen som er i ferd med å utkrystallisere seg i Trondheim.

– Vi har et fortrinn gjennom de lange tradisjonene for dugnadsarbeid i Norge. Det er kort avstand mellom næringslivet, myndighetene og forskningen, noe få andre land kan vise til. En satsing på tingenes Internett kommer til å være basert nettopp på en slik samarbeidsmodell, mener Brekke.

Han tror i tillegg arbeidet kommer til å skape nye arbeidsplasser.

– I Telenor har vi sagt at det er fire områder Norge bør satse på: Helse, smarte bygg, havbruk og tingenes Internett – og knoppskytinger ut fra dette. Det er ingenting i veien for at vi ikke skal kunne få mange nye arbeidsplasser med utgangspunkt i knoppskyting med utgangspunkt i tingenes Internett, sier han.

Trenger mer data

For forskerne og studentene ved NTNU handler samarbeidet mye om å få tilgang til data, og å kunne jobbe med praktiske oppgaver med opphav i en reell verden, i motsetning til bare skrivebordsteori.

– Det jeg gleder meg aller mest til med laboratoriet for tingenes Internett, er å kunne bruke enda mer forskningsresultater i praksis. Verdiskapning er en veldig viktig del av det vi driver med, sier Ramampiaro.

Han forklarer at en utfordring ved dagens kunstige intelligens er mangelen på gode data å jobbe med.

– Vi håper og tror at tingenes Internett skal gi oss en skikkelig datainnhøsting. Har vi nok data, så kan vi utvikle bedre metoder. Samtidig får vi avslørt svakheter ved teknologien vi har i dag, sier han.

Les mer: Telenor åpner IOT-lab i Trondheim