Truer med gebyr til teleselskaper som ikke identifiserer IP-adresser fort nok

Kommunal- og distriktsdepartementet har sendt på høring et forslag til endringer i ekomforskriften. Forslaget utfyller bestemmelsene om plikt for ekomtilbydere til å lagre og utlevere IP-adresser i ekomloven, som ble vedtatt ved en endring av ekomloven 18. juni 2021.

Den nye loven gjelder egentlig fra sist årsskifte, men med et forventet økende behov fra politiet til å hente ut informasjon om eierne av IP-adresser, skal det nå opprettes systemer som gjør det enklere å hente ut informasjonen. Samtidig innfører forskriftene også litt ris bak speilet, i form av gebyr dersom ikke teleselskapene leverer fra seg informasjonen fort nok.

– Bestemmelsene i loven er ment å være et verktøy i politiets kriminalitetsbekjempelse ved etterforskning av alvorlig kriminalitet, skriver departementet i et høringsnotat.

Mer effektiv uthenting av informasjon

I notatet foreslår departementet to nye forskriftsbestemmelser som er ment å bidra til å operasjonalisere lagringen og utleveringen av IP-adresser, og gi nærmere regler for politi- og påtalemyndighetens årlige rapportering av uthentingen. I tillegg foreslås en mindre endring i ekomforskriften om «tilsyn og sanksjoner».

Departementet har satt en relativt kort frist for aktørene til å svare på høringen, 1. november. Noe av årsaken til den korte fristen går fram av høringsdokumentet. Ikke bare er fristen for å få på plass løsningene ved kommende årsskifte, men det har vært et utstrakt samarbeid mellom aktørene for å enes om utvikling av et standardisert grensesnitt for å hente ut data.

– Det er igangsatt et arbeid med å utvikle standardiserte og automatiserte løsninger for datautvekslingen. Kripos, Politiets IKT-tjenester (PIT), Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom), Telia, Telenor, Altibox, Ice, Nextgentel og Globalconnect har deltatt i dialogmøter og PIT har påtatt seg å utvikle forslag til tekniske utvekslingsløsninger, skriver departementet.

For å kunne legge til rette for en effektiv datautveksling er det en forutsetning at det utformes standardarder for ulike alternativer til spørringer og svar, slik at alle anmodninger fra politiet og svarene fra tilbyderne er like og skåret over samme lest, skriver departementet. Dette inkluderer blant annet standardisering av hvilket innhold de ulike alternative spørringer og svar skal ha, struktur på innholdet og alle nødvendige formater knyttet til innholdet.

Det koster å lagre teledata

Blant mye annet ønskes det å legge opp til at løsningen begrenser distribusjon av sensitive opplysninger. Informasjonen politiet kan hente ut, er både IP-adresser og abonnentens navn, på et gitt tidspunkt. Informasjonen skal lagres i 12 måneder før den slettes.

Loven sier at tilbyderne kan måtte betale utviklingskostnader forbundet både med selve tilknytningen til politiets maskinelle løsning og uansett må betale for lagring og systemer for uthenting av informasjonen.

I tilfeller der politiet søker etter informasjon om noen som sitter bak en felles IP-adresse, skal tilbyderne levere ut en liste over alle abonnenter som har benyttet en IP-adresse på et aktuelt tidspunkt.