Ukraina: – Håper dere aldri får bruk for våre erfaringer

Det fortalte Vladimir Kabanenko, som inntil nylig var teknisk visedirektør for mobiloperatøren Kyivstar i Ukraina. Han deltok på Tekna-konferansen Ekomhub på Fornebu torsdag 1. desember, et seminar som i all hovedsak kretset rundt sikkerhet og robusthet i ulike avskygninger.

Kabanenko var invitert for å dele erfaringer med å holde i gang et mobilnett under krise og krig. Han både startet og sluttet sitt innlegg med et håp om at ingen andre vil få bruk for de erfaringene han hadde med seg fra krigen i Ukraina, at krig ender der.

På det meste har 60 prosent av Kyivstars 10.000 basestasjoner vært slått ut av krigshandlingene fra russiske angripere. Ødeleggelsene kan være omfattende, Kabanenko viste bilder av mobilmaster som bare var forvridde stålskjeletter etter bombing, men det største problemer er uansett at bomber og raketter sikter på elektrisitetsforsyningen.

Derfor er det rundt elektrisitet den største innsatsen er. Kyivstar jobber konstant med å redusere tjenester i mobilnettet for å øke varigheten på batteribackup og dieselaggregater, når det er nødvendig. Kabanenko berømmet de lokalt ansatte i regionene og fortalte at mange nå går rundt og lukter diesel, for tankene må fylles hele tiden.

Utallige scenarioer

Før krigen brøt ut for fullt 24. februar 2022, da Russland angrep Ukraina, hadde deler av landet vært i konflikt med russiskstøttede utbrytere siden 2014/15, da Russland okkuperte Krim-halvøya.

– For rundt to år siden fant vi at vårt rammeverk ikke hadde krig på agendaen i det hele tatt. Uvær, flom og jordskjelv hadde vi planer for, men ikke krig. Vi lagde dokumenter som vurderte slike scenarioer, vi forsøkte å forutse evakuering og mobilisering av ansatte, og teknologisk fokuserte vi på mobil tale, meldinger og data i fastnettet, forteller Kabanenko.

Hundrevis av mulige scenarioer med angrep fra vest, sør, begge og fra nord. Det verste bildet de tegnet var at halve landet ble okkupert. Hver uke fra 2021 møttes kriseledelsen, og erfaringene fra 2014/15, der transmisjonsingeniørene forstod at de måtte kutte nettene til Krim-halvøya, var med. I august 2015 slo ingeniørene av lasere i DWDM-utstyret som sørget for transmisjon til Krim. Etter den tid har transmisjonsingeniørene forberedt tilsvarende kutting i hundrevis av punkter for å kunne stenge ned segmenter av nettverket ved behov.

24. februar. Krig

Nå ble det krisemøter to ganger om dagen, morgen og kveld. Samtidig forsvant 11 prosent av de ansatte i Kyivstar utenlands.

– Vi forutså ikke at så mange ville flytte ut av landet. Vi trodde at omtrent ti prosent ville flytte innenlands, eksempelvis fra øst til vest, men det ble mye høyere tall, sier han.

At de ansatte flytte utenlands ble likevel ikke noe stort problem, fordi de allerede var vant til fjernarbeid på grunn av pandemien. Da var det et større problem at millioner av ukrainere beveget seg til grenseområdene, særlig til Polen. Det skapte en kapasitetsmangel i grenseområdene som delvis ble løst ved at myndighetene stilte frekvensressurser fritt tilgjengelig, at det ble innført nasjonal gjesting mellom operatørene og at kapasiteten for interkonnekt mellom Ukraina og nabolandene ble økt.

At de på kort tid klarte å etablere nasjonal roaming, skyldes at de hadde drøftet dette for ti, sju og fem år siden, og dermed var teoretisk forberedt. Med ingeniører som jobbet dag og natt fra krigen startet, fikk de etablert det på rekordtid.

Kabanenko forteller at de konsentrerte seg om nasjonal roaming/gjesting for 2G og 3G. Det er mer komplisert å få dette til med 4G, forklarer han. De økte frekvensressursene ble blant annet brukt til å introdusere LTE i 900 MHz-båndet for å øke kapasiteten for mobildata til sivile og militære. Han advarte også om at nasjonal gjesting ikke bare var enkelt, for den økte signaleringen i nettverket ga problemer til tider.

Mobiloperatørene jobbet på tvers

Ei koordineringsgruppe på tvers av operatørene jobbet iherdig med å få opp basestasjoner etter hvert som de ble slått ut av angrepene. Totalt var på et tidspunkt 500 basestasjoner helt ødelagt langs ei tusen kilometer lang frontlinje i krigen. Det ble svært viktig å få disse på lufta igjen, både fordi det er viktig for sivile å få kontakt med familie, men også for forsvaret, som også bruker mobilnettet.

Han viste også bilder av montører og ingeniører som var utstyrt med hjelm og skuddsikre vester. Noen steder var det for farlig å klatre i mastene eller bevege seg på takene, på grunn av russiske snikskyttere.

Elon Musk-eide Starlink ble også en nødløsning for basestasjoner som mistet kontakten med nettverket. Kabanenko understreket at satellitt-kommunikasjon som backhaul til basestasjonene kun er en nødløsning, som ikke passer i områder med mye folk, men som hjalp til med å få basestasjoner fort på nett.

Omprogrammerte basestasjonene

I begynnelsen av krigen mørkla ukrainerne byene i et forsøk på å hindre bombing. Det folk oppdaget da, var at det både var røde lys i toppen av mobilmastene – for å hindre at fly krasjer i dem, men også grønne lamper i utstyret i basestasjonene. Disse ble svært synlige i et ellers totalt mørkt landskap.

– For å slå av de grønne lysene laget Huawei hurtig en programvareoppdatering som sørget for å slå av disse lampene, forklarer Kabanenko.