Ville ikke ha hjelp i Jølster

Tirsdag 30. juli gikk det flere jordskred i Sogn og Fjordane. Det største skredet, som i de påfølgende dagene ble avbildet og omtalt i medier landet over, rammet innerst ved Jølstravatnet, ved den delen av Jølster kommune som heter Vassenden.

På vei ned fra fjellsiden sprengte jordmassene seg vei mellom bebyggelsen, skredet skapte en flenge i det sterke landskapet. Det stoppet ikke før det hadde feid over veien og tatt med seg både vegetasjon, autovern, asfalt og en bil på sin ferd ned til 100 meters dyp i Jølstravatnet.

Politiet antar at en mann i 50-årene omkom da bilen hans ble tatt av raset.

I kaoset som fulgte oppsto store kommunikasjonsproblemer. Telenor rapporterte om to fiberbrudd, og sa at fem basestasjoner var nede.

Samtidig som 150 mennesker trengte evakuering, forsøkte fortvilte pårørende fra hele landet å komme i kontakt med sine kjære. Sperret inne mellom rasene satt folk i bilene sine og forsøkte det samme.

Lensmann Dag Fiske i Sunnfjord lensmannsdistrikt ga denne uttalelsen til Fædrelandsvennen mens kaoset fortsatt pågikk:

– Den manglende mobildekningen er det store problemet her; alt må gå på nødnett, noe som begrenser kommunikasjonen veldig. Vi får veldig mange henvendelser fra pårørende fra hele landet som ikke får kontakt med familien.

For ikke bare var bredbåndet borte og Telenor uten mobildekning; i tillegg gikk også Telias basestasjoner i området ned.

Alle på samme kabel

Forklaringen på dette er at selskapet får transmisjon fra Telenor, altså innebar et brudd på Telenors kabler at heller ikke Telias basestasjoner hadde kontakt med omverdenen.

Hva så med Ice?

– Vi har ikke egne basestasjoner i dette området, sier kommunikasjonsdirektør Reynir Jóhannesson i Ice til Inside Telecom.

Der hvor Ice ikke har dekning selv, har selskapet som kjent en avtale om å bruke Telias mobilnett. I kaoset i Jølster var denne avtalen ingenting verdt, siden Telias mobilnett var nede for telling.

Den lokale bredbåndstilbyderen Sognenett var på sin side ikke omfattet av problemene i Jølster, men det er fordi de ikke opererer på stedet.

– Vi har ingen infrastruktur lokalt eller stamnett til forsyning av noen trasé i dette området, opplyser daglig leder Ole Petter Hatlevoll til Inside Telecom.

Enivest var oppe

Et selskap som derimot har infrastruktur i området, er Enivest. Administrerende direktør Nandor Helgheim sier selskapet har tre-fire fiber-til-hjemmet-sentraler i Jølster. Disse er utstyrt med reservestrøm i form av batterier.

Enivest var omfattet av naturkatastrofen, men ikke på den måten at bredbåndsnettet ble ødelagt.

– Vår nærhet til skredområdet, ansatte som bor i nærheten og informasjon om at skaden på infrastrukturen var omfattende, gjorde at vi kjente litt ekstra på situasjonen, sier Helgheim.

Enivest hadde altså et operativt nett, men var samtidig tynget av den samme uvissheten som alle i lokalområdet kjente på.

At Enivest-nettet fortsatte å fungere, var det få - om noen - andre enn Enivest selv som ofret en tanke.

Telia var uten transmisjon

Hos Telia var for eksempel vurderingen at selskapet var maktesløst så lenge transmisjonen, det vil si nettforbindelsen inn til basestasjonene, var nede.

– Vi har i utgangspunktet fire timer reservestrøm her, men det hjelper lite når transmisjonen forsvinner. Det var med andre ord ikke manglende strøm som var utfordringen her, men manglende transmisjon, sier kommunikasjonsrådgiver Ellen C. Scheen i Telia til Inside Telecom.

Hun opplyser at Telia mistet kontakten med to basestasjoner i Vassenden og Morskog vest for Jølster tirsdag 30. juli klokka 17.04, mens den tredje, ved Jølstravatnet, gikk ned onsdag 31. juli klokka 12.15 som følge av manglende transmisjon.

Sistnevnte kom opp igjen klokka 14.02 samme dag. De to første kom opp igjen torsdag 1. august klokka 14.45.

– Vi undersøkte mulighetene for å kjøre ut mobilvogn i dette området, men det var ikke tilgjengelig transmisjon verken via fiber eller radiolinje, og det var ikke mulig å sette i drift en mobilvogn, sier Scheen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Telia var med andre ord ikke kjent med at det kanskje fantes transmisjonsmuligheter i området.

Det var de ikke alene om. Fylkesberedskapssjefen i Vestland fylke tenkte for eksempel ikke uten videre på å invitere andre teleaktører enn Telenor inn i evalueringen som ble gjort i bakkant av naturkreftenes herjinger i Jølster.

Det ble det en endring på, noe skal vi komme tilbake til i en senere artikkel.

Tilbød hjelp

Den 31. juli, dagen etter det fatale jordskredet, hadde de ansatte i Enivest fått summet seg. I likhet med alle andre i Jølster var de rammet av døde mobiltelefoner – nå var tiden inne for å høre om de kunne tilby konkurrenten hjelp.

– Nettsjefen vår tok kontakt med Telenor og tilbød seg å levere transmisjon til basestasjonen i Vassenden, sier Helgheim.

– Hvordan så dere for dere at dette skulle foregå?

– Vi hadde fått rede på at det var fiberbrudd i området, men så at våre kabler ikke var berørt av skredene. Vi visste ikke hvor det var brudd, men ville innlede en dialog om vi kunne bidra, det være seg ved å trekke fiber bort til den aktuelle basestasjonen eller å tilby fiber mellom to av Telenors sentraler i området, svarer Enivest-sjefen.

Svaret fra Telenor lot ikke vente lenge på seg, men akkurat hvor lang tid det gikk vil Helgheim helst slippe å kommentere.

– Vi ønsker ikke å kommentere detaljert på dette. Men det gikk relativt kort tid, sier Helgheim.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Noen forklaring på hvorfor Telenor landet på denne konklusjonen, fikk Enivest ikke.

– Tror du et samarbeid mellom Enivest og Telenor ville sikret at Telenors basestasjoner hadde vært operative gjennom styrtregnet og skredene som fulgte?

– Telenor har offentlig sagt at årsaken til nedetida var fiberbrudd på flere steder mellom Førde og Vassenden. Vi hadde operativ fiber på Vassenden, både fra Førde og Nordfjord. Enivest hadde ikke fiberbrudd i sitt transportnett i forbindelse med skredene i Jølster, nettet vårt er bygd i finmasket ringstruktur, svarer Helgheim.

Avstanden mellom Førde og Vassenden er 20 kilometer.

– Hvor lang tid ville dere brukt på å strekke fiber til den omtalte basestasjonen?

– I og med at vi hadde kapasitet og fiber ved mobilmasta på Årset samt ved telesentralen på Vassenden, tok vi initiativ og gjorde det kjent at dette var tilgjengelig. I tillegg hadde vi økt beredskap for å følge situasjonen, er alt Helgheim vil svare.

Grundig vurdering

Konstituert kommunikasjonsdirektør i Telenor Norge, Anders Krokan, sier selskapet var grundig i sin vurdering av tilbudet de fikk fra Enivest.

– Vi fikk en henvendelse på ettermiddagen onsdag 31. juli, noe vi opplevde som svært positivt. Vi vurderte tilbudet grundig, men våre analyser viste at dette ikke ville være raskeste måte å få opp igjen tjenestene på. Vi takket derfor nei, sier Krokan.

Han sier Telenor hadde funnet fiberbruddet og startet feilretting da tilbudet kom.

– Å låne fiber fra dem ville være en mer omfattende jobb enn å ferdigstille den pågående feilrettingen. Løsningen med å låne fiber ville kreve å skjøte inn en kursavgrening fra Enivest og inn i Vassenden stasjon. Tilsvarende skjøting og legging av midlertidig kabel måtte også gjøres i Førde. Dette arbeidet vurderte vi som mer omfattende og tidkrevende enn å sluttføre feilrettingen vi var i gang med, fortsetter han.

Han legger til at Telenor parallelt med feilrettingen hadde sendt en entreprenør fra Skei for å måle om det fortsatt var hel fiber på strekket Vassenden-Skei for eventuelt å kunne legge trafikken i retning mot Skei i stedet for Førde.

– Dette var vår plan B, og mindre omfattende enn å låne fiber fra Enivest, sier Krokan.

Framsnakker samarbeid

Drøye tre uker etter jordskredet oppfordret norgessjef Petter-Børre Furberg i Telenor til tettere beredskapssamarbeid i telebransjen. Han brukte nettopp jordskredene i Jølster og Gloppen som bakteppe for en kronikk som ble publisert på Inside Telecom.

I kronikken forklarer Furberg at det tok 16,5 timer fra feilen oppstod til politiet lot Telenor gå inn i skredområdet. Den første gravemaskinen ble ikke sluppet inn før ett døgn etter.

– Fra våre folk fikk tilgang til området, ble utbedringen av feilene gjort så raskt som overhodet mulig og med alle midler tilgjengelig, skriver Furberg.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Samtidig tar han til orde for et bredere samarbeid mellom ulike aktører i telesektoren. Ikke minst må bransjen bli bedre til å jobbe sammen, mener Telenor-sjefen.

– Rent konkret ønsker Telenor å invitere til samarbeid med andre infrastrukturaktører, eksempelvis innenfor fiber, om hvordan vi sammen kan styrke infrastrukturen frem til basestasjoner. Et tettere samarbeid vil bidra til at basestasjonene er bedre rustet til å tåle ekstremværets påkjenninger, skriver Furberg.

Tilbake til Anders Krokan spør Inside Telecom hvorvidt Telenor mener de i Jølster agerte i tråd med norgessjefens fromme intensjoner.

– Vi har gått igjennom alle sider ved hendelsen, og vi mener vår beredskapsorganisasjon håndterte feilrettingen svært godt i en meget krevende situasjon. Samarbeid var her helt essensielt, slik det er det i enhver beredskapssituasjon, svarer Krokan.

Han avslutter med å gjenta sjefens invitasjon:

– Robusthet får økende betydning i møte med ekstremvær, og jeg vil gjerne benytte anledningen til å gjenta oppfordringen fra kronikken: Telenor ønsker et tettere samarbeid med myndigheter, nødetater, kommersielle aktører og andre slik at vi sammen vil stå bedre rustet i møte med utfordringene som kommer.