Tre mobiloperatører beklager vilkår med bindingstid

Daglig leder Morten Evjen i Telehjelpenhar jobbet i telekombransjen i en årrekke. Han har prøvd seg som egen mobiloperatør, og jobbet etter det i Happybytes, før han startet sitt eget selskap, som hjelper bedrifter med å navigere i telemarkedet.

Evjen forteller til digi.no at han følger bransjen tett. I det siste har han lagt merke til at det har dukket opp en utvikling i privatmarkedet der teleselskapene tilbyr rabattavtaler med helt urimelige vilkår, som han mener må være ulovlig.

– Tidligere betalte operatørene for deler av mobilen og kunne eksempelvis tilby mobiltelefoner til en krone, mot at man bandt seg til operatøren i en viss periode. Når telefonene nå har blitt dyrere, har dette tilbudet falt bort.

– Nå tilbyr mobiloperatørene bindingsavtaler der kundene tilbys en fremtidig avtalefordel. Med vilkårene operatørene benytter, kan de kreve et bruddgebyr, men de kan også kreve at du skal betale for resterende avtaletid om du vil ut av en 12 måneders avtale etter for eksempel tre måneder. Bryter du altså ut av avtalen, må du betale selv om du ikke har fått den rabaterte fordelen, forklarer Evjen til digi.no.

Tre leverandører

Både Onecall, Norgesenergi mobil og Fjordkraft mobil har vilkår med den samme ordlyden.

«Dersom kunden har tegnet abonnement med avtaleperiode/bindingstid som fortsatt løper ved oppsigelsen, har OneCall rett til å fakturere for gjenstående abonnementsavgift, samt en avgift for avtalebrudd. Informasjon om eventuell avtaleperiode/bindingstid skal tydelig fremkomme ved avtaleinngåelse.» er ordlyden i avtalevilkårene til Onecall.

Evjen sier at praksisen har fått utfolde seg fritt i privatmarkedet en stund. Han mener dette var ryddig da operatørene sponset forbrukerne med mobiltelefoner, men kan ikke fatte og begripe at den samme praksisen videreføres når finansieringsmodellen har falt helt bort.

I dag er denne modellen nesten erstattet av leasingavtaler som Telenors Swap-tjeneste.

– Basert på avtalevilkårene kan størrelsen på disse bruddgebyrene bli svært høye. Jeg mener disse vilkårene umulig kan være lovlige å tilby privatkunder, sier Evjen til digi.no.

Klar lovgivning

Avdelingsdirektør Bente Øverli i Forbrukertilsynet sier hun uttaler seg på generelt grunnlag.

Forbrukertilsynet har ikke blitt gjort kjent med at norske teleoperatører opererer med disse bruddgebyrene før nå.

Ifølge henne er praksisen etter markedsføringsloven klar.

– Bindingstid på abonnement kan ikke overstige 12 måneder. Forbrukeren skal få en økonomisk fordel som veier opp for ulempen ved å binde seg, og det skal være mulig å komme seg ut av avtalen ved eventuelt å betale et bruddgebyr.

– For ekomtjenester, slik som mobil, er også bindingstidens lengde og kravet til en reell økonomisk fordel lovfestet i ekomloven, sier hun til digi.no.

Hun sier at NetCom - som nå er blitt til Telia - allikevel ikke fikk kritikk i Markedsrådet i 2010 etter at de praktiserte avtalevilkår som Forbrukertilsynet mente var urimelige. Den gang ga teleselskapet kunder rabatterte avtaler med 12 måneders bindingstid.

– I strid med loven

Det er også Telia som i dag eier Onecall.

I kjennelsen fra Markedsrådet kom det blant annet frem:

«[...] kostnaden ved å tre ut av avtalen begrenset til prisavslagets størrelse, samtidig som hensynet til proporsjonalitet er ivaretatt ved at bruddgebyret trappes ned forholdsmessig med en tolvtedel per måned i avtaleperioden.»

– En praksis som medfører at forbrukeren må betale langt mer enn rabatten eller fordelen som er oppnådd, vil kunne være i strid med loven. Vi har imidlertid ikke fått klager på slik praksis, eller vært kjent med at utgangspunktene ikke følges av mobilbransjen. Bransjen skal ellers være godt kjent med Forbrukertilsynets og Markedsrådets praksis, sier avdelingsdirektøren.

Når digi.no tar kontakt med Onecall, Norgesenergi mobil og Fjordkraft mobil, er de raske med å beklage.

Oppdaterer vilkårene

Telia-eide Onecall sier at avtalevilkårene deres ikke har blitt oppdatert, og at ingen av deres kunder har bindingstid. Selskapet har i ettertid oppdatert avtalevilkårene for å reflektere dette.

– Onecall har siden selskapet ble etablert i 2004 aldri operert med bindingstid, og vi kommer heller ikke til å innføre dette i fremtiden, sier informasjonssjef Daniel Barhom i Telia og fortsetter:

– Det at bindingstid stod nevnt i våre avtalevilkår skyldes en glipp, og det beklager vi. Vi tror med hånda på hjertet at kundetilfredshet knytter sterkere bånd enn bindingstid.

Fjordkraft mobil forteller til digi.no at deres avtalevilkår ble lagt inn for å ha mulighet til å tilby bindingstid ved en senere anledning, men at selskapet ikke operer med bindingstid eller bruddgebyr i dag.

– Det vil heller ikke være slik at kunden må betale både gjenstående abonnementsavgift og bruddgebyr, sier kommunikasjonsrådgiver Jon Vaag Eikeland til digi.no.

Han vil ikke opplyse om størrelsen på et eventuelt bryddgebyr som kan bli innført ved en senere anledning.

Markeds- og kommunikasjonssjef Geir Arne Gundersen i Norgesenergi mobil sier til digi.no at også de har hatt en feil i avtalevilkårene sine. Ifølge ham har selskapet utformet vilkårene ved å kikke på konkurrentenes og gjennom samtaler med leverandører.

Derfor har feilen sneket seg inn avtalevilkårene deres, sier Gundersen.

– Vi beklager at dette har skjedd, men er glade for at dere gjorde oss oppmerksom på det. Siden vi ikke har praktisert bindingstid eller bruddgebyr, så er det sikkert grunnen til at heller ingen kunder gjort oss oppmerksomme på dette. For ordens skyld har vi heller ingen planer om å innføre bindingstid. Avtalevilkårene er nå oppdatert, sier markeds- og kommunikasjonssjefen.

digi.no skrev først at Netcom fikk kritikk for avtalevilkårene sine i 2010. Det stemmer ikke. Selskapet fikk ikke kritikk av rådet, selv om Forbrukertilsynet mente vilkårene var urimelige.