mobildekning
Det kan koste 1,3 milliarder å tette dekningshullene langs Norges riksveier
Men senker man kravet til signalstyrke vil man kunne gjennomføre prosjektet for nesten halve prisen.
Å tette hullene i mobildekningen langs riksveiene i Norge kan koste så mye som 1,3 milliarder kroner. Det skriver konsulentselskapet Analysys Mason i en rapport etter å ha kartlagt mobildekningen langs en tredel av det rene riksveinettet i Norge.
Konsulentene fra Analysys Mason gjennomførte målingene i løpet av en ukes tid mens de kjørte rundt på riksveiene i Norge med tre Samsung S22-mobiltelefoner festet til dashbordet på en Tesla Model 3, og en 4G-målenode fra Simula plassert på hattehylla ved bakruta.
Grunnen til denne roadtripen, som ble gjennomført i januar-februar i år, er at Stortinget i fjor sommer bad regjeringen utarbeide en plan for å tette hullene i mobildekningen langs riksveiene i Norge. Rapporten, som er laget på oppdrag av Kommunal- og distriktsdepartementet, skal danne et grunnlag for dette arbeidet.
Bør tette alt over 50 meter
I rapporten har konsulentene vurdert hvor god signalstyrken må være på innsiden av en bilkupé for at den skal regnes som god, hvor store dekningshullene må være før de får praktisk konsekvenser for mobilbruken, og særlig bruken av tjenester som krever mobildata. De har også vurdert om dekningshullene bør tettes med to mobiloperatører, eller om det holder med én operatør.
Rapporten konkluderer med at dekningshullene bør tettes av to operatører for å sikre kontinuerlig dekning uansett hvilket selskap man er kunde av, og at dekningshullene bør ha en størrelse på minst 50 meter før det blir vurdert å tette dem. Et dekningshull kortere enn 50 meter vil ha lite å si for brukeropplevelsen i en bil som kjører i vanlig hastighet fordi hullet passeres i løpet av få sekunder.
Hvilken signalstyrke man mener må til for å ha en god nok mobildekning har mye å si for kostnadene ved å tette dekningshullene. Målingene Analysys Mason har gjort, viser at kvaliteten på mobilsignalene faller betydelig fra rundt -115 desibel-milliwatt (dBm) som er måleenheten for signalstyrken. Mellom -105 og -110 dBm er det et lite kvalitetstap, men det er nesten dobbelt så dyrt å tette dekningshullene med -105 dBm-signaler, 1323 millioner mot 775 millioner kroner.
Grunnen er at behovet for nye basestasjoner faller kraftig med lavere krav til signalstyrken, fra drøyt 350 til litt over 200. Konsulentselskapet anbefaler derfor at man legger seg på -110 dBm. Denne signalstyrken fører til et såkalt pakketap på under fem prosent, og er godt innenfor hva man regner som god nok mobildekning, dersom definisjonen på det tar utgangspunkt i at man skal kunne bruke mobilbaserte datatjenester med god hastighet på vanlige mobiltelefoner inne i en bil.
Amund Kvalbein, som er partner i Analysys Mason, og en av de tre konsulentene som har forfattet rapporten, sier at kjøreturene lsangs riksveiene har avdekket at -115 dBm ofte gir dårlig kvalitet eller brudd på tjenester som krever mobildata. Særlig hvis det er snakk om interaktive tjenester.
– Å la ungene se film i baksetet går gjerne greit, fordi slike tjenester bufrer så mye data at man rekker å passere et dekningshull før det går ut over filmvisningen. Men å gjennomføre en videokonferanse i bil med dårlig signal, går ofte veldig dårlig, sier han.
Usikre kostnadsanslag
Analysys Mason har målt mobildekningen langs cirka 1300 kilometer riksvei. Det er en tredel av de rundt 3900 kilometerne med riksvei her i landet som ikke også er motorvei. Grunnen til at ikke europaveiene er med, er at Telenor i forbindelse med tildelingen av frekvensressurser i 700 MHz-båndet forpliktet seg til å etablere mobildekning langs europaveier, samt kystriksveien mellom Mo i Rana og Bodø.
Mobildekningen og kostnadene ved å tette dekningshullene langs de 2600 kilometerne med riksveg som konsulentene ikke har kjørt langs, har konsulentene måttet nøye seg med å estimere. De har sett på forholdet mellom den teoretiske dekningen i dekningskartene til mobiloperatørene, og den faktiske dekningen de så der de kjørte, og valgt å gå ut fra at forholdet er slik også langs de riksveiene hvor man ikke har kjørt.
Amund Kvalbein sier imidlertid til Inside Telecom at det er nokså stor usikkerhet knyttet til beregningene av veistrekningene man ikke har målt fysisk, og at kostnadsestimatene derfor også er usikre for disse strekningene.