Jernbanedirektoratet: Alle togtunneler skal få god nettdekning innen 2027

Bedre mobil- og nettdekning bør toppe politikernes prioriteringsliste over togprosjekter, mener Jernbanedirektoratet, som torsdag leverte sin faglige vurdering av åtte togsatsinger som har planlagt oppstart 2023- 2027.

Bedre nettdekning er effektpakken med klart best lønnsomhet og er også den eneste som i sin helhet er prioritert i første seksårsperiode av NTP, skriver direktoratet i brevet der de legger fram prioriteringene sine for Samferdselsdepartementet.

Jernbanedirektoratets liste er en del av det faglige grunnlaget for hvilke prosjekter som skal prioriteres i jernbanesektoren.

Tunnelene mangler

Direktoratet skriver at det særlig er bedre nettdekning i tunnelene det er behov for å jobbe med. Det er allerede i ferd med å installeres mobilforsterkere i togene, og dette vil etter det Jernbanedirektoratet skriver, gi de reisende en god brukeropplevelse der det allerede er mobildekning med tilstrekkelig kapasitet langs togsporene.

Det er 687 togtunneler på den delen av jernbanenettet som er i ordinær drift, hvis vi regner med Blix-tunnelen på Follobanen, som åpner senere i år. Teknologien man kommer til å bruke for å bedre nettdekningen i disse tunnelene blir sannsynligvis repeateranlegg med strålekabler langs tunnelveggene.

Kostnadsrammen for å få på plass nettdekning i jernbanetunnelene er 2,679 milliarder 2023-kroner, og tiltakene skal være gjennomført innen 2027.

I friluft mener Jernbanedirektoratet at den ordinære kommersielle utbyggingen skal gi god nok mobildekning.

Det er ikke alle steder hvor det går tog at det er regnet som kommersielt lønnsomt å bygge basestasjoner, ettersom togpassasjerene alene ikke gir et stort nok markedsgrunnlag. Det er derfor fremdeles mange dekningshull langs toglinjene, særlig hvis man krever god nok mobildekning til at togpassasjerene kan bruke nettjenester slik de ønsker.

I konseptvalgutredningen for bedre nettdekning fra 2020 foreslås det å lyse ut statsstøttede konkurranser for mobilutbygging på pakker av strekninger, for ikke å påvirke balansen i mobilmarkedet.

I utredningen påpekes det også at det er viktig med betingelser i konkurransene som sikrer lav etableringsterskel for alle mobiloperatørene som vil bygge mobildekning langs jernbanen.

Forprosjektet er allerede i gang

I motsetning til jernbaneutbyggingene lenger ned på prioriteringslista til Jernbanedirektoratet, må man ikke vente på kommunedelplaner og reguleringsplaner for å gi togene nettdekning i tunnelene, og Bane Nor er allerede i gang med forprosjektet for dette tiltaket. For å få tatt ut synergier ses prosjektet i sammenheng med innføring av nytt nødnett og ny standard for togradio.

For eksempel innebærer nødnettutbyggingen at alle tunneler lengre enn 1000 meter vil få mobildekning, men med lavere kapasitet enn det som trengs for å gi togpassasjerene god nok nettdekning. Både nødnett og ny togradio er ventet å gjennomføres innen 2030.

Når Jernbanedirektoratet har laget prioriteringslista si, har de beregnet at en ettervirkning av pandemien kan være at det blir færre togpassasjerer framover, blant annet som følge av økt hjemmekontorjobbing. Direktoratet tror imidlertid at den økte fleksibiliteten i arbeidslivet gjør at de som tar toget, krever bedre nettdekning fordi de vil forvente å kunne jobbe for eksempel på vei til hytta.

I konseptvalgutredningen defineres god nettdekning som en dekning som gjør det mulig å benytte de fleste nettjenester på toget. For å sette det i perspektiv defineres middels dekning som at digitale tjenester som e-post, nedlasting av nettsider, nettbank, filnedlasting av få små filer, strømming av lyd osv. skal fungere relativt godt.

I konseptvalgutredningen er det lagt til grunn at 5 Mbit/s per samtidig, aktiv mobilbruker er tilstrekkelig til å levere god dekning. Ifølge konseptvalgutredningen er dette i overensstemmelse med det alle mobiloperatørene mener er nødvendig kapasitet. Middels dekning vil kreve minst 1,25 Mbit/s per samtidig, aktiv mobilbruker.