mobiltelefoni
Flyvende basestasjon finner savnede på minutter
MPDLS-systemet på Sar Queen redningshelikoptrene sporer mobiltelefoner også når det ikke er dekning.
En lørdag ettermiddag tidligere i juni gikk alarmen ved operasjonssentralen i Finnmark politidistrikt. En reineier i 30-årene var blitt meldt savnet i Ballanjavre mellom Kautokeino og Alta etter at ingen hadde hørt fra ham på 24 timer. 330-skvadronens Sar Queen-redningshelikopter ble kalt ut for å lete etter mannen i terrenget.
Finnmarksvidda er stor, og tidligere har leteaksjoner etter savnede der vart i dagevis.
Denne gangen ble imidlertid den etterlyste funnet allerede 40 minutter etter at redningshelikopteret tok av fra basen på Banak, forteller redningsleder Tomas Ringen ved hovedredningssentralen i Bodø.
Grunnen til at det gikk så fort, var at mannen hadde mobiltelefonen sin slått på. Det er ikke mobildekning i området der mannen forsvant, men redningshelikopteret er utstyrt med MPDLS (Mobile Phone Detection and Localization System). Utstyret gjør redningshelikopteret til en flyvende basestasjon, og kan lokalisere mobiltelefoner som befinner seg utenfor dekning.
Finner nøyaktig posisjon
Når en person blir meldt savnet vil Hovedredningssentralen kontakte den savnedes mobiloperatør, og få IMEI/IMSI-nummeret til vedkommendes telefon. Nummeret legges inn i systemene til redningshelikoptertjenesten. Alle påslåtte mobiltelefoner leter etter en basestasjon å koble seg opp mot, og når mobiltelefonen til den savnede forsøker å koble seg på basestasjonen i helikopteret, vil posisjonen til telefonen komme opp.
Bjørn Bottolfs, major i 330-skvadronen og en av fartøysjefene på Sar Queen, forteller at under søk forsøker man å få flyttet mobiltelefonen til den savnede ned på 2G. Ettersom 2G har lengre rekkevidde enn 4G gjør en slik flytting telefonen lettere å spore. Posisjonen til telefonen bestemmes ved triangulering. Det betyr at telefonens posisjon blir stadig mer nøyaktig mens helikopteret beveger seg gjennom søkeområdet. I helikopteret kan man se posisjonen både avmerket på kart, og oppført som lengde- og breddegradskoordinater, og på det mest nøyaktige ser man hvor telefonen befinner seg med en nøyaktighet på ned mot 20 meter.
MPDLS-systemet kan bruke helikopterets basestasjon til å ringe opp eller sende SMS til den savnede, selv om det ikke er normal mobildekning i området.
Leteaksjonen ved Ballanjavre endte med at redningshelikopteret plukket opp reineieren, og fløy ham ut av terrenget. Men MPDLS-systemet kan også videresende den savnedes posisjon til redningsmannskaper på bakken, dersom helikopteret ikke har mulighet til å lande hos personen.
Rekkevidde på 35 kilometer
Basestasjonen i redningshelikoptrene har en rekkevidde på rundt 35 kilometer, men er avhengig av fri sikt. Et fjell vil for eksempel sperre for signalene. Er landskapet kupert vil derfor helikoptrene fly høyt for at skyggene fra terrenget skal bli minst mulig.
MPDLS-systemet er installert på 330-skvadronens Sar Queen-helikoptre ved Sola, Ørlandet og Banak. Leteaksjonen ved Ballanjavre var første gangen helikopteret på Banak brukte systemet til å finne savnede personer. Men nå har alle de tre basene vært involvert i slike søk.
Også CHC Helicopter Services Superpuma-helikopter ved luftambulansebasen i Florø har MPDLS-systemet om bord. Dette helikopteret blir flyttet til Tromsø når Florø-basen etter hvert får et Sar Queen-helikopter. I tillegg har redningshelikopteret på Svalbard systemet installert.
Om også politiets helikoptre har systemet, vet vi ikke. Kommunikasjonsrådgiver Siv Alsén ved Oslo politidistrikt, skriver i en epost til Inside Telecom at de ikke vil kommentere hvilke kapasiteter helikoptrene til politiet har.
Kan redde liv
Norge er et av de første landene som har tatt i bruk MPDLS-systemet. Men Tomas Ringen sier at man ved Hovedredningssentralen fremdeles regner seg som uerfarne med systemet, og ønsker å bruke det i reelle aksjoner så ofte som mulig.
Hvor mye tid og penger man kan spare ved å korte ned redningsaksjoner så mye som vi har gjort med dette systemet, mener han er veldig vanskelig å fastslå.
– Det er et veldig komplisert regnestykke med mange variabler. Men vi vet at systemet kan redde liv, og det er det viktigste, sier Ringen.