Salget av Telenor Myanmar fortsatt ikke godkjent av militærregimet

Den 8. juli ble det kjent at Telenor selger mobilvirksomheten i Myanmar for 900 millioner kroner, fire måneder etter militærkuppet i landet. Kjøperen, libanesiske M1 Group, vil med avtalen overta alle aksjene i Telenor Myanmar og fortsette driften av selskapet.

Transaksjonen forutsetter regulatoriske godkjenninger i Myanmar.

Ifølge den japanske avisen Nikkei Asia har departementet for transport og kommunikasjon i Myanmar, som er styrt av militærregimet, ennå ikke godkjent salget av Telenors mobilvirksomhet i landet.

To ikke navngitte bransjekilder med tilgang til kilder i regimet, sier til Nikkei Asia at militæret har gitt sterke signaler om at transaksjonen etter stor sannsynlighet ikke vil bli godkjent. Dagens Næringsliv omtalte saken først.

Inntil videre drifter Telenor mobilselskapet i Myanmar.

Telenor bekrefter til DN at Telenor fortsatt venter på regulatorisk godkjennelse av salget til M1 Group, etter at siste del av søknaden for salget ble sendt inn i august.

Ifølge en advokat Nikkei Asia har snakket med, sier Myanmars telekonkurranseregler at godkjennelse, avslag eller undersøkelser må skje innen 60 dager etter søknaden om godkjennelse av den foreslåtte transaksjonen.

– Kan bli presset til å selge til regimet

Nikkei Asia skriver at bransjekilder nær Telenor forteller at selskapet skal være under press for å avlyse salget til M1 Group, og heller åpne for andre aktører. En annen lokal kilde opplyser at det har vært diskusjoner mellom bransjeaktører om å inngå partnerskap for å kunne by på Telenors virksomhet dersom det skulle legges ut for salg igjen.

Senioranalytiker Žilvinas Jusaitis i Norne Securities sier til DN at det kan være press på Telenor for å selge verdier til militærregimet som eneste tilgjengelige alternativ, og at tilbudet trolig vil være mindre attraktivt sammenlignet med tilbudet fra M1 Group.

Professor i sosiologi og samfunnsgeografi, Kristian Stokke, ved Universitetet i Oslo, sier til DN at hans umiddelbare reaksjon er at militæret eller militær-tilknyttede aktører ønsker å forhindre salget til M1, fordi de har egne interesser i telekomsektoren, primært i mobiloperatøren Mytel, som er eid av det vietnamesiske militæret og militæret i Myanmar.

Fiendtlig holdning til muslimer

Nikkei Asia skriver at flere Myanmar-fokuserte analytikere peker på militærregimets tidligere fiendtlige holdning til Telenor-konkurrenten Ooredoo. Da de fikk lisens i 2013 protesterte antimuslimske grupper og forsøkte å få til en boikott av Ooredoo. Blant dem var en nasjonalistisk buddist-gruppe som seinere støttet regimets brutale fremferd overfor den muslimske Rohingya-minoriteten i Rakhine. De advarte mot at en så sensitiv sektor skulle eies av et selskap i et muslimsk land. Lederen for militærjuntaen, Ming Aung, har ifølge Nikkei kommet med hyppige antimuslimske uttalelser.

Relevansen til Telenor-salget, er at kjøperen i M1, er dominert av den libanesiske Mikati-familien, en sunnimuslimsk familie. Dette antas å være blant årsakene til at juntaen ikke ønsker å akseptere salget.

Professor Tina Søreide ved Norges Handelshøyskole (NHH) sier til DN at Telenor befinner seg i en vanskelig situasjon, men at selskapet ikke kan fraskrives alt ansvar, i og med at de burde vært klar over risikoen og forberedt på å komme i en slik situasjon.

Hun peker på at analytikere lenge har advart om utfordringene ved å drive forretninger i Myanmar, og at andre internasjonale selskaper har vist forsiktighet med å investere i landet. Telenor startet satsingen i en tid da det var stor tro på demokratiseringsprosessen i Myanmar. Kanskje litt for stor tro, mener professoren.

Informasjonssjef Tormod Sandstø i Telenor sier til DN at selskapet hele veien har vært åpne om utfordringene i Myanmar, og har forpliktet seg til å overholde OECDs retningslinjer for multinasjonale virksomheter, så vel som FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter.

– Vurderte alle muligheter

For Telenor ble det vanskeligere å drifte og eie mobilvirksomhet i landet etter militærkuppet 1. februar.

Militæret tok makten fra de folkevalgte, noe som skapte stor uro. Mot slutten av juni var 881 personer drept, og det er tatt mer enn 5.000 politiske fanger, ifølge organisasjonen AAPP, som jobber for politiske fangers rettigheter. Det er fortsatt stor uro og mange demonstrasjoner i landet.

Den forverrede utviklingen i Myanmar var grunnlaget for avgjørelsen om å selge.

Sigve Brekke uttalte i juli at situasjonen i Myanmar de siste månedene hadde blitt stadig mer utfordrende for Telenor knyttet til sikkerhet for de ansatte, regulatoriske forhold og god forretningspraksis, og at Telenor hadde vurdert alle muligheter, og kommet fram til at salg er den beste mulige løsningen i situasjonen.

Til sammen har Telenor bidratt med 5,3 milliarder kroner til Telenor Myanmar siden driften begynte i 2013. Selskapet har gitt 3,2 milliarder kroner i utbytte. Telenor er en av de største mobiloperatørene i landet med mer enn 16 millioner kunder.

Konkurrentene er det opprinnelige telemonopolet MPT, som i dag har et partnerskap med japanske KDDI, nevnte Mytel og Qatar-eide Ooredoo – som fikk lisens samtidig med Telenor i 2013.