Telenors Myanmar-salg: Tysk avlyttingssystem kan havne i hendene på juntaen

Telenors mye kritiserte salg av Myanmar-virksomheten til libanesiske M1 Group er stadig ikke endelig godkjent. I slutten av februar kom prosessen ett steg videre, med myndighetsgodkjenning fra post- og teletilsynet i Myanmar, men konsernet venter fortsatt på endelig regulatorisk godkjenning for transaksjonen.

Undersøkelser gjort av mediene Myanmar Now og Deutsche Welle har nå funnet at militærjuntaen i Myanmar dersom salget gjennomføres, vil kunne benytte seg av et avlyttingsstyringssystem laget av et tysk programvareselskap.

Systemet kan ifølge mediene overvåke telefonsamtaler, SMS-meldinger og internettbruk i sanntid, og er utviklet for å hjelpe telekomselskaper med å overholde elektroniske overvåkingslover rundt om i verden.

Telenors salg innebærer overføring av historiske metadata om hvem som har ringt hvem, når og fra hvor. Kritikere har hevdet at disse vil bli brukt av juntaen for å spore opp dissidenter. Med muligheten til også å avlytte samtaler, vil juntaen ha vidtrekkende kontroll over abonnentens kommunikasjon.

Lovlig avlytting

Systemet er et såkalt lovlig avlyttingssystem (lawful interception) laget av et tysk selskap kalt Utimaco, ifølge lekkede dokumenter og nåværende og tidligere Telenor-ansatte, skriver Myanmar Now.

– Systemet ble installert hos Telenor Myanmar for noen år siden, sa en medarbeider fra Telenor til Myanmar Now under løfte om anonymitet. – Men det er ikke bare Telenor. Alle andre operatører i Myanmar måtte også installere det, sa kilden.

Praksisen der politimyndighetene i et land kan avlytte enkeltpersoners telefonsamtaler og meldinger via teleoperatøren, for å bekjempe kriminalitet, er ikke uvanlig. Men i de fleste land er det iverksatt strenge prosedyrer for å hindre misbruk, og hvert enkelt tilfelle der myndighetene skal få tilgang forutsetter et rettslig vedtak.

I gale hender kan slike avlyttingssystemer imidlertid brukes til å forfølge og slå ned på regimekritikere. Og det fryktes at den nye eieren, med tette bånd til regimet, vil gi juntaen frie tøyler til å bruke systemet etter salget.

– Brudd på EU-sanksjoner

Dokumenter lekket til aktivistgruppen Justice For Myanmar, som Myanmar Now skriver at de har sett, viser at Telenor kjøpte systemet i februar 2018 og installerte det i mai samme år, bare uker etter at EU forbød overføring av overvåkingsteknologi til Myanmar, ifølge nettstedet.

EU-reglene fra april 2018, som ble innført under Norges sanksjonslov, forbød levering av «telekommunikasjon eller internettovervåking eller avlyttingstjenester av enhver art» til Myanmars myndigheter, enten direkte eller indirekte.

Selv om systemet ble kjøpt før sanksjonene ble vedtatt, mener Justice For Myanmar at Telenor brøt det nye forbudet ved å installere systemet.

– Dette grove bruddet på EUs sanksjoner må etterforskes av norske og tyske myndigheter, sier en talsperson for gruppen til Myanmar Now.

Utimaco-systemet ble ifølge Myanmar Now integrert i det militærdrevne innenriksdepartementets overvåkingssenter i 2020. Men Telenor-kilder sier ifølge nettstedet at myndighetene ikke ble gitt tilgang til kundenes kommunikasjon via systemet; det var bare et lovkrav å ha infrastrukturen installert slik at myndighetene kunne be om tilgang ved behov.

– Vil ikke gjøre det frivillig

Telenor verken bekrefter eller avkrefter at de har anskaffet det konkrete Utimaco-systemet, eller hvorvidt det vil overføres til de nye eierne dersom salget godkjennes, overfor Inside Telecom.

Kommunikasjonsdirektør Gry Rohde Nordhus i Telenor Group skriver i en e-post til Inside Telecom at en viktig grunn til at de må selge er at de ikke kan aktivere overvåkningsutstyr, noe de har fått krav fra myndighetene om å gjøre.

– Vi må forlate landet så snart som overhodet mulig for å hindre at vi blir tvunget til å følge militærmaktens lover og ordre som på sikt kan føre til alvorlige menneskerettighetsbrudd. Telenor Myanmar har per dags dato ikke aktivert dette utstyret, og vil heller ikke gjøre det frivillig, skriver hun.

Telenor kommenterer ikke påstanden om brudd på EU-reglene, eller hvorvidt overvåkningsutstyr er installert, men ikke aktivert.

– På grunn av en ekstremt krevende situasjon og unntakstilstand i landet hvor vi må forholde oss til en rekke ulike sikkerhetslover, så kan vi ikke kommentere dette ytterligere, skriver hun.

– Ikke en holdbar situasjon som vil vedvare

Av hensyn til sikkerheten til selskapets ansatte i Myanmar har Telenor i stor grad etterkommet militærjuntaens ordre.

– Vi har ennå ikke slått på overvåkningsutstyret som militæret har sagt skal på, og det er vi jo takknemlig for at vi ikke har måttet gjøre, men vi tror ikke det er en stabil situasjon, sa Telenors Asia-sjef Jørgen A. Rostrup i februar til nettstedet E24.

På spørsmål om hvordan de kan nekte på det, men ikke på andre ordre, svarte Rostrup at:

– Utviklingen har vært slik at vi ikke har sett oss nødt til å gjøre det foreløpig. Men vi tror ikke det er en holdbar situasjon som vil vedvare.