netcompany
Netcompany: – Vi skiller oss litt ut i mengden
Har som mål at kundene skal gjenbruke mest mulig ferdigutviklet kode.
Med stor mangel på IT-kompetanse og økende konsulentpriser, sier norgessjef Geir Arne Olsen i Netcompany at selskapet har en tilnærming for å utvikle og ferdigstille digitale løsninger som han mener gjør at konsekvensene av kompetansemangelen ikke behøver å bli så negative for kundene.
I løpet av årene har Netcompany bygget opp et bibliotek med tusenvis av ferdig utviklede komponenter av forskjellig slag. Eksempler på dette er komponenter for offentlig saksbehandling, tilskudd eller innkreving. Komponentene dekker mange ulike tjenestebehov innen både privat og offentlig sektor.
Dette gjør at når kundene skal ha en løsning, så behøver ikke Netcompany begynne med blanke ark.
– På sett og vis starter vi litt oppe i trappa når vi skal bygge et hus. Da har vi ikke bare med oss en grunnmur, men også en plattform med ulike moduler vi setter sammen. Så tar vi betalt for å tilpasse dette til oppgaven eller kundens primærbehov, forteller Olsen til Digi.no.
Han forteller at nesten alle tilbud som Netcompany leverer, bygger på en form for komponenttankegang, samtidig som at det er mye behov for nasjonale tilpasninger.
– Tar ikke betalt
– Men dere tar vel betalt også for det dere har ferdigutviklet fra før av?
– Nei! Dette innebærer at du bare betaler for den delen av utviklingen som er spesielt tilpasset for deg. Det som da skjer er jo at tiden fra du starter et prosjekt og til du er ferdig tas ned. Det kanskje aller viktigste er at også risikoen tas ned. For du starter på et sted hvor noen har prøvd det du jobber med fra før av. Effekten av det er at du også betaler mindre for å få løsningen, lover Olsen.
Han mener at selv om selskapet konkurrerer med nærmest hele bransjen om offentlige anbud, så er selskapet nokså alene om denne tilnærmingen, i alle fall så langt.
Smittestopp 2.0
Som et konkret eksempel på dette, nevner han Smittestopp 2.0-appen, som i betydelig grad er basert på en løsning Netcompany hadde utviklet for andre markeder, inkludert det danske.
– Det vi hadde med oss av rammeverk til myndighetene fikk de uten vederlag. Dette ligger faktisk ute åpent på FHIs sine sider. Vi ga dette til myndighetene og så tok vi betalt for tilpasningsarbeidet som konsulentene våre gjorde for å tilpasse den til norske forhold – norske regler og særegenheter, forteller Olsen.
– Dette reduserer risikoen for begge parter. Vi starter på noe som vi kjenner til fra før av og vi kunne være trygge på at vi ville få det ferdig i tide fordi vi hadde gjort jobben en gang før. Dette er ett eksempel på hvordan vi ikke tar betalt for alle komponentene våre. Det er selvfølgelig et konkurransefortrinn vi har. Smittestopp blir driftet av oss fra København, men er på hell, heldigvis.
Ikke låst
– Så den er låst til deres infrastruktur?
– Nei, det var ikke det som var premisset. Av forskjellige årsaker ble vi midtveis i prosjektet spurt om å drifte den, og det sa vi selvfølgelig ja til. Hele løsningen, inkludert all teknologi som er utviklet, er noe myndighetene eier selv og kan ta fram i tilfelle det skulle bli behov i framtiden. Om de da ønsker å drifte det på Skøyen eller Skedsmo, det bryr ikke vi oss om. De får fullt eierskap til alt, inkludert det vi har utviklet fra før, forklarer OIsen.
– Det er selvfølgelig kundene selv som avgjør om de vil drifte det selv eller om vi skal drifte det som en skytjeneste. Noen foretrekker å drifte det på egen hånd, eller har egne skyavtaler, mens andre ber oss om å drifte løsningen.
Han forteller at selskapet liker å ha store utviklingsoppdrag, men også å jobbe med samfunnskritiske løsninger
– Selv om Smittestopp er ikke noe stort prosjekt, så oppfattet vi det som samfunnskritisk og veldig engasjerende for de ansatte som kjenner at de er med på å kanskje gjøre en liten forskjell.
Kunder som lærer av hverandre
Et annet eksempel som er basert på samme modell, er tjenesten DigiBarnevern.
– Bufdir, KS og landets åtte største kommuner gikk sammen om å etablere en ny barnevernløsning for kommunene i Norge. Årsaken til dette var at de hadde kvalitetsutfordringer i de eksisterende løsningene, og det var flere av dem. Blant annet var det utfordringer ved å holde kommunikasjon på tvers av kommuner, og dokumentasjon var problematisk, sier Olsen.
I dette tilfellet tok Netcompany i Norge utgangspunkt i en løsning, DUBU (Digitalisering - Udsatte Børn og Unge), som selskapet har levert til omtrent 80 kommuner i Danmark.
– Vi er veldig opptatt av at kundene lærer av hverandre, og at man bygger videre på gode grep og løsninger som har blitt gjort i andre, tilsvarende sektorer og områder – spesielt i offentlig sektor. Vi er veldig fan av å se hvordan våre nærmeste naboland gjør det, forteller han.
– Sammen med de store kommunene, og spesielt Trondheim, har vi jobbet med å ferdigstille en løsning for barnevernet tilpasset norske forhold, inkludert lovkrav, sporbarhet, innsyn, sikkerhet og GDPR, samt ikke minst å sørge for at dersom et barn flytter på seg eller andre situasjoner oppstår, så skal du ikke behøve å starte på nytt igjen. Det som er viktigst her, er at barnevernsarbeiderne og barna har en løsning for faktisk hjelper dem framover, sier Olsen.
Han tror de fleste av de fremtidige barnevernløsningene Netcompany skal levere i Norge, vil være driftet som tjenester fra Netcompanys infrastruktur.
– Man ønsker skytjenester i dag, sier Olsen.
Kontinuerlig videreutvikling
Komponentbiblioteket utvides og videreutvikles ifølge Olsen hele tiden, basert på behov og den generelle teknologiutviklingen generelt.
– Dette handler også om at vi blir enige med kundene våre om hva som kan være en standardfunksjonaliteten, som vi kan gjenbruke, og hva som er spesialtilpasninger for hver enkelt, forklarer han.
Betydelig vekst
Den norske avdeling ble en del av Netcompany gjennom et oppkjøp i 2016. Etter det hadde konsernet 120 ansatte i Norge og omtrent 800 på andre steder i Europa. I dag har konsernet mer enn 6700 ansatte, hvorav rundt 300 i Norge.
Fram til og med august skal 84 nye hoder starte hos Netcompany i Norge, enten i Oslo eller ved avdelingen i Trondheim, som ble etablert 1. august i fjor. Når trondheimsavdelingen fyller ett år, vil den ha mellom 35 og 40 ansatte.
– Vi syns det er veldig hyggelig at det er såpass mange som har lyst til å begynne hos oss, sier Olsen.