USA sier endelig nei til nettnøytralitet

Såkalt nettnøytralitet har lenge vært et hett tema i USA. Etter at Trump-administrasjonen fjernet nettnøytralitetsreglene som ble innført under Obama-perioden, har det blitt gjort langvarige forsøk på å gjeninnføre dem.

Som blant andre New York Times rapporterer har det nå blitt satt en ny stopper for gjeninnføringen av nettnøytralitetsreglene. Dermed kan det se ut til at disse ikke kommer tilbake med det første.

En ankerett i delstaten Ohio i USA avgjorde nylig at FCC – organet som regulerer kommunikasjonsteknologi – ikke har autoritet til å håndheve nettnøytralitetsregler.

Stemte for å gjeninnføre reglene

Denne avgjørelsen kommer etter at FCC selv allerede tidligere i år stemte for å gjeninnføre reglene, og deretter forsøkte å få reglene på plass igjen før den nye Trump-administrasjonen kommer til makten i USA – som altså nå er nært forestående.

Nettnøytralitet er i korte trekk prinsippet om at alle data på internett skal behandles likt, uten diskriminering eller prioritering basert på hvem som sender eller mottar data, hvilken type data det er, eller hvilken plattform eller tjeneste som brukes.

Dette betyr at internettleverandører ikke skal kunne blokkere, begrense hastigheten eller kreve ekstra betaling for tilgang til bestemte nettsider eller tjenester. Intensjonen er å sikre et åpent og fritt internett der alle brukere har lik tilgang til informasjon og tjenester.

Nettnøytralitet er et kontroversielt tema, og i USA har temaet en tendens til å følge partilinjene, hvor republikanerne generelt er kritiske til fenomenet, mens demokratene stiller seg langt mer positive.

Også flere av de store teknologiaktørene var svært kritiske til fjerningen av nettnøytralitet. Blant annet la Google ut et tilsvar hvor de argumenterte for at internettets fremtid stod i fare, og X – daværende Twitter – kommenterte at fjerningen av reglene var et «slag» mot innovasjon og frie uttrykk på nettet.

Innført i 2015

Reglene som ble opphevet ble vedtatt under Obama-administrasjonen i 2015 og innebar mer konkret at internett-leverandørene ble underlagt en bestemt del av kommunikasjonslovverket som heter «Title II», som blant annet pålegger dem en «rimelig og rettferdig» praksis som skal virke i «allmennhetens interesse».

Dette er det samme lovverket som blant annet telefoni er underlagt, og åpner altså for at myndighetene kan regulere bransjen basert på hva de oppfatter som rimelig og rettferdig. Formålet har blant annet vært å hindre betalt prioritering, blokkering av nettsider og struping av båndbredden til Internett-tjenester.

Motstanderne av nettnøytralitet har blant annet hevdet at uten muligheten til å ta betalt for premiumtjenester eller prioritere bestemte typer trafikk, har de færre insentiver til å forbedre og utvide bredbåndsnettverkene.

Nettleverandører har også hevdet at de har behov for fleksibilitet til å administrere nettverkstrafikk effektivt, og at prioritering av visse typer data bidrar til å optimalisere nettverksytelsen.