Bare hver fjerde norske virksomhet har et norsk domenenavn

Det er i skrivende stund registrert 792.105 domener under det nasjonale toppnivådomenet .no. Det siste døgnet økte antallet med 451. Med et slik tempo vil antallet domener under .no passere 800.000 innen 18 dager.

Dette er tall det nasjonale domeneregisteret, Norid, oppdaterer og offentliggjør daglig.

Ikke alle disse domenene ligger rett under .no-domenet. Andre ligger under kategoridomener fhs.no eller geografiske domener som jessheim.no.

Digi.no har bedt Norid om litt mer innblikk i disse tallene, blant annet hvordan disse domenene er fordelt på abonnentene. For eksempel er det slik at de aller fleste av de 971.905 virksomhetene som var registrert i Enhetsregisteret ved utgangen av juni, ikke abonnerer på noe domene.

Mellom 0 og 105 domener

Nå er det ikke slik at alle som abonnerer på norske domener, er en virksomhet. Drøyt 64.000 personer i Norge abonnerer på til sammen 98.819 domener under .no. De resterende 693.283 domenene er fordelt på knapt 235.000 virksomheter.

Men jevnt fordelt er de ikke.

61 prosent av virksomhetene som abonnerer på et norsk domene, og 71 prosent av privatpersonene, abonnerer bare på ett domene.

Norid tillater at hver virksomhet kan inneha inntil 100 domenenavn direkte under .no, inntil 5 domenenavn under hvert geografiske domene organisasjonen tilhører, samt 5 domenenavn under hvert kategoridomene organisasjonen tilhører. Dette gjør at det per 30. juni i år var fem virksomheter som var innehaver av mer enn 100 domenenavn. Det høyeste antallet var likevel begrenset til 105.

135 virksomheter har det maksimale antallet domener rett under .no, altså 100.

Privatpersoner med domener

Privatpersoner kan inneha 5 domener rett under .no. De kan også inneha kategori- og geografiske domener i tilsvarende antall og betingelser som det virksomheter kan ha.

Per 30. juni var det én privatperson i Norge som hadde 9 norske domener. Drøy 18.000 innehar mellom to og fem domener.

Én dominerende registrar

Det er domeneregistrarene som er forhandlerne av domener. Det er mange registrarer som tilbyr registrering av .no-domener, men nærmere halvparten av domenene, mer enn 43 prosent, er registrert via Domeneshop. Deretter følger danske One.com med drøyt 8 prosent og Pro ISP med 5 prosent.

Aldersfordeling

Det er mange ulike årsaker til at noen registrerer et domenenavn. Noen er ment å bli brukt til kortvarige prosjekter og blir ledige igjen etter kort tid. Andre blir kapret av domenehaier som håper på å tjene penger på et videresalg.

Digi.no har fra Norid mottatt en liste over aldersfordelinger på domener under .no, samt en oversikt over hvor mange domener som totalt ble registrert i det samme året. Siden 1999 har det blitt registrert mer enn 1,826 millioner domener hos Norid. Men det er ikke så mange forskjellige domener som har blitt registrert.

Et nærliggende eksempel på dette er domenet digi.no. Digi.no som nettsted har eksistert siden 1996. Domenet ble registrert for første gang noe tidligere enn dette. Men fordi Digi.no gjennom årene har byttet eier flere ganger, har domenet digi.no blitt overdratt flere ganger. Hver slik overdragelse er en ny registrering.

Siden 2014 har Digi.no vært en del av Teknisk Ukeblad Media, og derfor oppgir Norid at domenet digi.no er registrert i 2014. Men domenet er selvfølgelig langt mer enn seks år gammelt.

I diagrammet over er tallene for 1999 og eldre slått sammen. Dette skyldes at før 1999 ble informasjonen om norske domener, og mange andre europeiske landkodetoppdomener, lagret i databasen til RIPE (Regional Internet Registry for Europe). I 1999 opprettet Norid et eget register og hentet tilbake informasjonen fra RIPE. Dette førte til at alle domener som var registrert på dette tidspunktet, fikk 1999 som registreringsår i Norids database.

Domenesikkerhet

Det siste nøkkeltallet vi skal se på i denne omgang, handler om DNSSEC (DNS Security Extensions). Dette er en sikkerhetsmekanisme som kan hindre forfalskning av domeneoppslag, ved at svar på forespørsler blir signert med en kryptografisk nøkkel. Dette ble innført for norske domenenavn i desember 2014. Over halvparten av de norske domenene fikk DNSSEC-beskyttelse allerede i 2015, men som diagrammet nedenfor viser, har utbredelsen gått sakte siden da.

Langt fra alle forhandlere av norske domener (registrarer) støtter DNSSEC. Forhandlerlisten til Norid viser at 32 av de 82 som er oppført, ikke støtter mekanismen. Kunder av disse har dermed domener som mangler slik beskyttet mot forfalskning. Disse domeneabonnentene bør derfor vurdere å bytte forhandler.