nettverk og infrastruktur

Danmark blir med i europeisk kvante­infrastruktur­prosjekt

Som ett av de siste EU-landene, støtter Danmark sammen med 23 av de 27 EU-landene nå opp om et initiativ for sikker kommunikasjon basert på kvantekryptering. Iniativet har som mål å innenfor en periode på ti år å etablere et sikkert europeisk nett basert på fiber og satellitter.

Kina har allerede bygget opp et system for kvantekryptering basert på satellitter og fiberoptikk i samme stil som man nå vil etablere i Europa.
Kina har allerede bygget opp et system for kvantekryptering basert på satellitter og fiberoptikk i samme stil som man nå vil etablere i Europa.

Danmark har sluttet seg til den såkalte EuroQCO-erklæringen fra 2019, der en rekke land sier seg villige til å i løpet av 2020 undersøke muligheten for å innen 10 år utvikle og etablere en ny kommunikasjonsinfrastruktur i EU. Infrastrukturen skal gjøre det mulig med sikker kommunikasjon basert på kvantekryptering.

Slik virker QKD

Skal to personer kommunisere med hverandre uten at noen uten deres viten kan snappe opp meldingene, må de ha en krypteringsnøkkel som kun de og ingen andre har kjennskap til.

I 1984 viste Charles H. Bennett fra IBM og Gilles Brassard fra Université de Montreal, hvordan man kunne generere en slik krypteringsnøkkel ved å utnytte kvantefysikkens lover. Denne protokollen for Quantum Key Distribution (QKD) kalles BB84 etter personenes etternavn og årstallet.

Danske Ingeniøren har tidligere i detalj beskrevet hvordan BB84 fungerer: Krypteringsfolket frykter kvantedatamaskinen »

Når personene har en slik krypteringsnøkkel, kan de utveksle informasjon over en helt vanlig internettforbindelse på vanlig vis.

Forskning på QKD har i mange år foregått også ved danske universiteter som DTU: Forskere: Kvantekrypteringsnøkler kan utveksles over usikre nettverk »

Da initiativet ble tatt i fjor, var det kun sju land som skrev under på erklæringen. Av de nåværende 27 EU-landene er det nå kun Irland, Estland og Latvia som ikke har sluttet seg til erklæringen.

Interessen for bruk av såkalt «Quantum Key Distribution» (QKD) har steget de siste årene. Denne formen for kryptering forhindrer ikke bare informasjon i å bli avlyttet i dag, men beskytter også data fra å bli dekryptert senere – den dag en stor universell kvantedatamaskin er klar.

Med en kvantedatamaskin og den såkalte Shor-algoritmen kan man raskt og enkelt dekryptere data som er kryptert på konvensjonelt vis, hvis en fiendtlig innstilt person eller organisasjon har fanget dette opp og lagret dataene i mange år. Ettersom mange former for data ønskes holdt hemmelig i mange tiår, er dette et reelt problem i dag.

Av samme årsak interesserer mange virksomheter og myndigheter seg nå for QKD, som tidligere har vært beskrevet i en artikkel hos Version2.

Fibre og satellitter

Da kvantekrypteringsnøkler på grunn av signaltap i optiske fibre kun kan utveksles gjennom kabler mellom personer som er under 100 kilometer fra hverandre, er man nødt til å kombinere fibre og satellitter hvis man skal bygge opp et nettverk som dekker hele Europa. Dette prinsippet er allerede prøvd i Kina, som EU mener er absolutt ledende innenfor denne teknologien.

Det skal undersøkes nærmere nøyaktig hvordan man kan bygge opp et europeisk kvantenettverk, og hvilken kombinasjon av satellitter i lav høyde, mellomhøyde og i geostasjonær bane, som er optimal. Det kommer til å skje i sammenheng med EUs øvrige romprogrammer og EUs kommende Digital Europe-program.

Det er nå nesten full støtte for intensjonserklæringen blant EU-landene, men det mangler fortsatt en endelig beslutning om å etablere kvantenettverket, og hvordan det skal finansieres.

Saken ble først publisert på danske Ingeniøren, og gjøres tilgjengelig på norsk gjennom vår samarbeidsavtale med Teknologiens mediehus/Ingeniøren.

Powered by Labrador CMS