Disse gir super wifi-dekning overalt – uten at du trenger å trekke kabel til alle aksesspunktene

Med såkalte mesh-løsninger kan man enkelt utvide rekkevidden til et wifi-nettverk ved å legge til flere basestasjoner – som så automatisk kobler seg til hverandre og jobber sammen for å gi deg best mulig wifi-dekning. Mesh-systemene – også kalt maskenettverk – består av en hovedenhet og flere satellitt-enheter, og de trådløse enhetene dine vil automatisk koble seg til den enheten som gir det beste resultatet.

Netgear Orbi Pro er en mesh-løsning beregnet på små og mellomstore bedrifter – men som også passer for privatpersoner som ønsker en mer avansert nettverksløsning hjemme enn det de tradisjonelle kombinerte «trådløse ruterne» for forbrukermarkedet kan tilby.

Vi har testet en Orbi Pro pakkeløsning med ruter + satellitt. I tillegg har vi fått med en pakke med en ekstra satellitt. I tillegg fikk vi med en satellitt for utendørsbruk– slik at vi har totalt fire wifi-aksesspunkter, samt en 8-porters administrerbar svits med PoE-støtte (Power over Ethernet). PoE gjør det mulig å koble opp satellittene uten behov for å strekke strømkabler til dem – ettersom strøm leveres via Ethernet-kabel. Nå er riktignok poenget med en mesh-løsning at du ikke skal trenge Ethernet-kabel til satellittene heller – så PoE-svitsjen brukte vi kun for å få koblet opp hovedenheten. Så kobler satellittene seg trådløst til hovedenheten – enten direkte eller via en annen satellitt.

Testen er gjort i undertegnedes private bolig på rundt 130 kvadratmeter fordelt over to etasjer. For øyeblikket har jeg en wifi-løsning fra Ubiquiti, med et UniFi NanoHD aksesspunkt og en Ubiquiti ruter. Det er Altibox som er internettleverandøren, men ruterfunksjonaliteten og det trådløse aksesspunktet i Altibox' hjemmesentral er koblet ut til fordel for Ubiquiti-løsningen. Dette er en svært stabil og god løsning beregnet på små og mellomstore bedrifter, men kan selvfølgelig også brukes i private hjem hvis man ønsker bedre stabilitet og bedre administrasjonsmuligheter enn du får med mange av forbrukerløsningene.

Wifi-dekningen med Ubiquiti-løsningen er upåklagelig, så vi var derfor spente på hvorvidt det kunne bli særlig bedre – og fire aksesspunkter var nok mildt sagt «overkill» for vårt bruk.

Tre frekvensbånd

Orbi Pro er en mesh-løsning som benytter tre frekvensbånd - ett på 2,4 GHz og to på 5 GHz. Det ene 5 GHz-båndet kan overføre fire samtidige datastrømmer med en båndbredde på opptil 1733 Mbit/s, mens det andre har to datastrømmer og 866 Mbit/s. 2,4 GHz-båndet har to strømmer på til sammen 400 Mbit/s.

Totalt er det seks antenner, og det er støtte for såkalt beamforming på både 2,4 og 5 GHz-båndene. Dette er en teknologi som gjør at aksesspunktet kan finne ut omtrent hvor en trådløs enhet befinner seg, og så retningsbestemme signalet dit – i stedet for å sende like kraftig i alle retninger. Det er også støtte for MU-MIMO, som gjør det mulig å bruke flere antenner til å sende ulike datastrømmer til ulike mottakere samtidig – noe som gir bedre ytelse hvis du har mange trådløse enheter i nettverket. Dette er ikke noe unikt for Orbi – men noe så godt som alle tilbyr i dag.

Når du setter opp flere satellitter, vil de automatisk finne den beste ruten frem til ruteren/hovedenheten – om det er direkte til hovedenheten, eller ved å gå flere «hopp» via andre satellitter.

Det er verdt å være oppmerksom på at Orbi Pro-enheter ikke fungerer med Orbi-enhetene som er beregnet på forbrukermarkedet.

Oppsett

Den første pakken vi tester, er et sett bestående av en hovedenhet og én satellitt.

Det følger med braketter som lar deg feste ruteren og satellitten på veggen eller i taket, hvis du da ikke bare ønsker å ha dem stående på et bord eller i en hylle. For best mulig dekning over et større område kan det nok være lurt å få dem litt opp i høyden, slik at de kan operere fritt uten for mange hindringer i nærheten.

Oppsettet var enkelt og greit, og du kan sette dem opp ved å laste ned en iOS- eller Android-app og deretter følge instruksjonene. Alle produktene har en QR-kode på seg, som du skanner med Netgear-appen. Appen tar deg gjennom oppsettet, eller du kan velge å gjennomføre oppsettet via en mer tradisjonell nettside.

Vi hadde en eksisterende ruter/gateway vi ville bruke, dermed var oppsettet litt mer kronglete enn det vil være for folk flest – og det var ikke helt intuitivt hvordan vi skulle sette opp det hele, ettersom «quick start»-guiden som fulgte med nærmest tar det for gitt at alle vil bruke mobil-appen. Vi ønsket å sette opp ting manuelt – noe nok mange proffbrukere uansett vil ønske. Etter litt famling i blinde fikk vi imidlertid opp en side i nettleseren der vi kunne velge å bruke hovedenheten i tilgangspunktmodus eller i rutermodus. Siden vi allerede hadde en ruter/gateway i nettverket vårt som vi ikke ønsket å endre konfigurasjonen på – på grunn av en del spesielle behov i vårt nettverksoppsett, valgte vi denne. Da skrus ruterfunksjonaliteten til Orbi-hovedenheten av.

Når du vil legge til flere satellitter, trykker du først sync-knappen på baksiden av satellitten, og deretter tilsvarende knapp på hovedenheten. Lys i ulike farger indikerer om satellittene er koblet riktig opp mot hovedenheten eller ikke.

Ruteren og satellitten har fire Ethernet-porter, hvor den ene på ruteren er den som skal tilkobles internett-modemet ditt (WAN).

Grunnpakken med hovedenheten og én satellitt kan utvides med en eller flere satellitter. Vi testet med en ekstra satellitt som heter SRC60 – beregnet på takmontering. I tillegg satte vi opp en utendørs-satellitt (RBS50Y).

Taksatellitten er ganske flat, slik at den ikke skal stikke for mye ned når du monterer den i taket. Den settes opp like lett som de andre satellittene: Du trykker inn en Sync-knapp, og deretter innen to minutter så trykker du inn tilsvarende knapp på hovedenheten.

Brukergrensesnitt

Som nevnt kan du konfigurere mesh-systemet enten via en mobilapp eller via et web-basert brukergrensesnitt som har mange likheter med grensesnittet til forbrukerproduktene fra Netgear.

Web-grensesnittet er helt ok, og du kan velge mellom en basic- og en advanced-side. Du har det meste du trenger, men vi synes likevel det mangler en del funksjonalitet som vi hadde forventet av en bedriftsløsning som dette. For eksempel mulighet til å la aksesspunktene automatisk scanne og finne ut hvilken kanal som egner seg best (basert på hvilke andre aksesspunkter som sender i nærheten), eller endre mer avanserte wifi-innstillinger (for eksempel kanalbredde).

En ting vi likte var at fastvareoppdateringer lastes ned automatisk. Du kan selv velge når du ønsker å installere dem – eller det kan skje automatisk av seg selv.

Du kan sette opp tre ulike nettverk, og trafikken i de ulike nettverkene er isolert fra hverandre. Dermed kan du ha ett nettverk som brukes av nettverksadministratorer, og et annet som brukes av de ansatte. Sistnevnte vil ikke ha tilgang til administrator-funksjonalitet fra «sitt» wifi-nettverk. Du har også mulighet til å sette opp en gjesteportal. Dette er en ganske grunnleggende portal, hvor du setter opp et gjestepassord og mulighet for at passordet skal utløpe automatisk etter en gitt tid. Her har enkelte av konkurrentene bedre og mer avanserte løsninger, med enkel generering av engangspassord. På Unifis løsninger kan man for eksempel enkelt lage «vouchers» med engangskoder som man kan dele ut til gjester.

Ytelse

I en mesh-løsning vil du ikke nødvendigvis få like god ytelse som i en løsning med tradisjonelle aksesspunkter, siden noe av den totale båndbredden brukes til kommunikasjon mellom enhetene. Netgear har imidlertid løst dette ved at noen av de tilgjengelige kanalene på 2,4 og 5 GHz brukes til «backhaul» – slik at det er totalt 1,7 Gbit/s for kommunikasjon mellom satellittene. Netgear kaller dette for FastLane3, som ifølge selskapet skal gi mer stabil trådløs dekning.

Ytelsen vil avhenge av hvordan du plasserer satellittene. Hvis du plasserer dem for langt i fra hverandre faller ytelsen – blant annet på grunn av at 5 GHz-båndet har kortere rekkevidde enn 2,4 GHz-bånde. Setter du en satellitt for langt unna en annen, vil kommunikasjonen måtte skje over det tregere 2,4 GHz-båndet.

For å måle ytelsen satte vi opp en stasjonær Windows-PC tilkoblet en gigabit Ethernet-svitsj. På PC-en installerte vi programmet LAN Speed Test Server, så kjørte vi LAN Speed Test på en bærbar PC som vi flyttet rundt for å måle på ulike punkter i huset. LAN Speed Test måler ytelsen på filoverføringer mellom den bærbare test-PC-en tilkoblet wifi og den stasjonære PC-en med serverprogramvaren.

I tillegg brukte vi programmet Netspot Pro til å gjøre målinger på en rekke ulike steder både i 1. og 2. etasje, samt utendørs. Dette programmet lager til slutt et varmekart («heat map») som viser signalstyrken på ulike steder.

I skjermbildene nedenfor er blått dårligere, grønt bedre og gult, oransje og rødt best. Vi har justert nedre punkt for fargeskalaen for at forskjellene skal bli synlige, men i virkeligheten er det god nok dekning også i de blå områdene i kartet til høyre til at vi har ganske god wifi-ytelse også der.

I våre ytelsestester oppnådde vi ganske god ytelse, og rekkevidden var god. Ytelsen var imidlertid en del dårligere enn med Unifi Nano HD-aksesspunktet fra Ubiquiti, selv om signalstyrken var bedre i ytterkantene av boligen. Det gjaldt spesielt ytelsen målt fra en iPhone X – der vi med Nano HD gjerne fikk rundt 400-500 Mbit/s, men typisk under 100 Mbit/s med Orbi Pro på samme plassering i huset.

Målt med PC var forskjellene mindre, men fortsatt merkbar. Vi prøvde å endre 5 GHz-kanal for å styre unna de kanalene andre i nabolaget brukte, og da steg ytelsen en del. Automatisk kanalvalg burde som tidligere nevnt vært en mulighet.

En mulig årsak til at ytelsen var noe dårligere enn med Unifi HD kan være at vi med Unifi HD har mulighet til å velge større kanalbredde både på 2,4 GHz og 5 GHz – noe som gir bedre ytelse (hvert aksesspunkt legger imidlertid da beslag på en større andel av den totalt tilgjengelige båndbredden).

Vi hadde i utganspunktet utmerket dekning og ytelse de aller fleste steder i huset med ett enkelt Unifi Nano HD-aksesspunkt, så når vi skulle teste Orbi Pro plasserte vi satellittene i hver sin ende av huset i 1. og 2. etasje, samt at vi plasserte utendørs-satellitten ute på terassen – innenfor den trådløse rekkevidden til hovedenheten.

Konklusjonen er at vi med Orbi Pro hadde bedre signalstyrke overalt, men at ytelsen som sagt var en del dårligere. Bedre signalstyrke skulle strengt tatt bare mangle – her byttet vi ut ett aksesspunkt med fire. Med Orbi Pro fikk vi også god dekning i en bod ute, der det ikke har vært dekning i det hele tatt tidligere.

Wifi-nettet med Orbi Pro var stort sett stabilt, men vi opplevde én gang i løpet av testperioden på rundt én uke at vi ikke fikk tilgang til internett, selv om wifi-nettet var oppe. Vi måtte da starte ruteren/hovedenheten på nytt – noe vi kunne gjøre via Orbi-appen på mobilen. Det var litt foruroligende egentlig, ettersom undertegnede med to ulike Unifi-aksesspunkter ikke har opplevd nedetid én eneste gang i løpet av de tre årene jeg har hatt dem i hus. En bedriftsløsning som dette bør være dønn stabil – men feil kan selvfølgelig skje, og det kan selvfølgelig være utenforliggende årsaker til dette.

Konklusjon

Totalt sett gjør Orbi Pro en god jobb – selv om vi ikke er helt fan av det web-baserte brukergrensesnittet, og mener det har enkelte mangler sammenlignet med andre profesjonelle wifi-løsninger for bedriftsmarkedet. Men løsningen er forholdsvis enkel og grei å sette opp, og den gir veldig god wifi-dekning hvis du er litt bevisst på plasseringen av de ulike enhetene. Her kan det nok være lurt å gjøre målinger med for eksempel Netspot (som vi har brukt) før du plasserer ut de ulike satellitt-enhetene.

Løsningen vi har testet koster i underkant av 5000 for startpakken med hovedenhet og én satellitt, og legger du til en ekstra satellitt for takmontering samt en utendørsenhet havner vi på rundt 11-12.000 kroner. I bedriftsmarkedet er ikke dette så veldig avskrekkende, men samtidig så får du løsninger fra andre produsenter som er vel så bra til lavere pris.

Vår favoritt her er Unifi-aksesspunktene fra Ubiquiti, som riktignok ikke er en rendyrket mesh-løsning – men det er mulig å konfigurere dem til å fungere som et mesh-nettverk (dette har vi ikke prøvd). Ellers er jo Cisco-løsningene også populære i bedriftsmarkedet – men vi har ikke gjort noen direkte sammenligning av noen av disse mot Orbi Pro.