Forkastet forslag om å selge drøyt 200 millioner IPv4-adresser

Som digi.no tidligere har skrevet, er det betydelig mangel på ledige IPv4-adresser i store deler av verden. Samtidig er det én aktør som sitter på veldig mange slike adresseblokker, og som trolig bare bruker en brøkdel av dem – nemlig USAs forsvarsdepartement (DoD – Department of Defense, også kalt Pentagon).

Gjennom ulike etater kontrollerer departementet hele 13 såkalte /8-blokker, som hver består av drøyt 16,7 millioner IPv4-adresser. Til sammen utgjør dette mer enn 218 millioner adresser.

Dette inkluderer alle adressene i blokkene 6.0.0.0, 7.0.0.0, 11.0.0.0, 21.0.0.0, 22.0.0.0, 26.0.0.0, 28.0.0.0, 29.0.0.0, 30.0.0.0, 33.0.0.0, 55.0.0.0, 214.0.0.0 og 215.0.0.0.

Dette utgjør rundt 5 prosent av de knapt 4,3 milliarder IPv4-adressene som i teorien kan brukes.

Historiske årsaker

Forløperen til internett, Arpanet, ble utviklet av daværende Advanced Research Projects Agency (ARPA), senere omdøpt til Defense Advanced Research Projects Agency (DARPA), som eies av DoD. Det at departementet har forsynt seg godt av de tilgjengelige ressursene, er dermed ikke så overraskende.

I ettertid har den langt mindre begrensende versjon 6 av internettprotokollen (IPv6) kommet på banen. Det skjedde faktisk allerede i 1998. Dette førte til at DoD i juni 2003 la fram en plan om at departementet skulle fullføre den interne overgangen til IPv6 innen utgangen av 2008.

Dette skjedde ikke, og det har fortsatt ikke skjedd. I 2014 ble det lagt fram en rapport som forklarte dette med manglende koordinering fra sentrale parter, samt manglende kunnskaper og erfaring med teknologien hos disse partene.

Lovforslag

I fjor ble det, i forbindelse med kongressbehandlingen av budsjettet for 2020, lagt fram et svært omfattende lovforslag som opprinnelig og blant mye annet, inneholdt et forslag om å avhende IPv4-blokken til DoD. Dette forslaget er oppgitt i «Section 1088» i denne rapporten. Mer om forslaget kan i tillegg leses i del 2 av rapporten. Der foreslås det blant annet å selge adressene blokk for blokk over en periode på maksimalt ti år. Dette vil også føre til litt mer fortgang med overgangen til IPv6.

Hensikten med å selge adressene ser primært ut til å kunne finansiere andre planer. I rapporten drøftes blant annet hva som vil være den ideelle strategien for å få mest mulig penger for adressene. Prisen på IPv4-adresser var ifølge rapporten på 14 dollar i 2014. Den har steget i årene etter og har til nå i år ligget på rundt 19 og 25 dollar per adresse.

Prisen er dog ventet å falle igjen, etter hvert som flere tar i bruk IPv6 og behovet for Ipv4-adresser reduseres.

Forkastet

Onsdag forrige uke mottok digi.no en pressemelding fra IP-infrastrukturtilbyderen Heficed om at det amerikanske forsvarsdepartementet har kunngjort at det vil selge rundt 200 millioner IPv4-adresser på det åpne markedet.

Dette ser ut til å være en misforståelse. I pressemeldingen vises det til et digert dokument som forteller at lovforslaget ble vedtatt av det amerikanske senatet den 20. desember i fjor. Men i dette dokumentet finnes ikke Section 1088.

På veien fra Representantenes hus til Senatet har en rekke slike seksjoner i lovforslaget blitt utelatt. Section 1088, «Disposal of IPv4 addresses», er bekreftet å være blant disse. Dette omtales også av IPv4-markedsplassen IPv4.Global.

Hva som var årsaken, er uklart. Uansett er DoD-budsjettet for 2021 neste mulighet for at et slikt salg blir vedtatt.

Misforståelse?

Pressemeldingen fra Heficed er derfor etter alle solemerker basert på en misforståelse. Det er trolig derfor den har blitt forbigått i stillhet av pressen og bloggere.

Dette er beklagelig, for i pressemeldingen kommer Vincentas Grinius, CEO i Heficed, med en analyse om hva et salg av store mengder IPv4-adresser vil bety for markedet. Analysen er ikke nødvendigvis feil, selv om han ikke har fått med seg at salget ikke blir noe av i denne omgang.

Grinius mener å vite at Pentagon kun vil selge IPv4-adressene i store eller mellomstore blokker. Det kan ifølge Grinius føre til at bare de aller største aktørene – slik som Amazon, Google og Microsoft – vil ha mulighet til å kjøpe disse adressene.

Konsekvenser

Dersom dette skjer, mener Grinius at markedet ikke vil se noen stor forandring i prisene på IPv4-adresser.

– Det er mulig at Department of Defense-lovforslaget vil føre til positive endringer og lavere IPv4-priser. Likevel, dersom disse adressene bare blir delt mellom noen få, store selskaper, vil vi trolig ikke engang merke det, sier han i pressemeldingen.

Heficed mener samtidig at det kan være en ulempe dersom mange nye IPv4-adresser faller i mange ulike hender. Ifølge selskapet kan dette gjøre det vanskeligere å vedlikeholde svartelister over adresser som blir misbrukt i forbindelse med spamutsending, hacking og annen ondsinnet virksomhet.

– Selv om enhver adresseholder kan misbruke sine brukerrettigheter, blir dette vanskeligere å kontrollere med brottsjøen av nye adresser. Derimot, dersom bare store og velkjente selskaper erverver nye IPv4-adresser, kan muligheten for IP-adressemisbruk enklere overvåke, sier Grinius.

Ikke første gang

En viktig del av årsaken til at det er mulig å oppdrive IPv4-adresser i dag, er at aktører som har slike adresser, selger dem igjen når de ikke lenger har behov for dem.

Et eksempel på et stort oppkjøp av denne typen, skjedde i 2015 da Altibox kjøpte en /15-blokk med 131.072 IPv4-adresser av den britiske regjeringen. Dette var en liten del av de 16,7 millioner adressene som det britiske Department of Work and Pensions ble tildelt i 1993.