Her klaget beboerne på dårlig wifi. En hel bygård får nå eksperthjelp

SANDAKER/OSLO (digi.no): Ute passerer trikken og det er en trafikkert vei langs bygården på Sandaker. Men det er en helt annen slags støy som plager beboerne. Radiostøy.

Det foregår en usynlig kamp i lufta mellom utstyret som opptar de begrensede ressursene i radiospektrumet. Antallet wifi-kanaler er også begrenset noe som raskt kan påvirke det trådløse nettverket.

Klage på dårlig wifi

Her er det 102 leiligheter som alle skal være utstyrt med trådløse rutere. Antakelig kjenner de færreste av beboerne årsakene til at internettopplevelsen har vært laber.

Hele bygården og alle leilighetene har nylig fått installert fiber med minst 100 megabit/s kapasitet begge veier. Så startet klagene på dårlig og stabilt nett.

– For ikke lenge siden gikk vi over til NextGenTel og det var ganske mange klager i starten, bekrefter styreleder Torstein Brøto.

Ettromsleilighetene er ifølge ham kanskje de som er mest plaget. De er flankert av toroms på hver side i det femetasjers leilighetskomplekset, som ble oppført i 1938.

Wifi-optimalisering

Privatbrukere er ikke vant til hjelp av den typen dette borettslaget nå skal få. NextGenTel har plukket ut dem til å få wifi-optimalisering.

Det norske oppstartselskapet Domos Labs har laget teknologien. De bygger intelligens i vanligvis «dumme» eller enkle hjemmerutere.

Prosjektet med å forbedre samspillet mellom wifi-enhetene i borettslaget har pågått i tre uker. Det er installert programvare på ruterne og både båndbredde, radiostøy og andre parametre blir målt over tid.

Alt dette kan automatiseres via selskapets skyløsning, men fordi prosjektet er unikt er Domos ute på en fysisk befaring.

Bjørn Ivar Teigen sleper med seg en bærbar pc. Vi blir med dataanalytikeren opp i etasjene der han setter i gang med å undersøke det trådløse nettverket med open source-verktøyet Wireshark. Han drar også fram mobilappen Wifi Analyzer for å nærmere sjekke hvilke kanaler det er trafikk på.

Rutere i digital «nabokrangel»

Noe av poenget er å finne problemområder. Verstingrutere. Forurenserne i radiospekteret om du vil. Et tiltak kan være å justere signalstyrken. Eller velge en annen wifi-kanal.

Det er også mulig å erstatte en ruter med en mer moderne 802.11ac-modell, og kjøre deler av trafikken på 5 gigahertz i stedet for 2,4 GHz. I det hele tatt er det ifølge dataanalytikerne i Domos en hel rekke justeringer og kalibrering de kan foreta for å gi bedre stabilitet og ytelse.

– Vi kan finne hvilke rutere som bruker mye av nettverksressursene eller utgjør et problem. Her sender nettverket 10 beacon-frames i sekundet, sier Teigen mens han sitter i trappene i femte etasje.

Slike signaler sender wifi-nettverket ut for å si at det tilgjengelig, inkludert blant annet navn på nettverket (SSID). Har du mange rutere på et begrenset område kan også disse signalene spise av kapasiteten.

– Hvis du har 10 rutere som sender beacon-frame hvert 100 ms kan det bruke opp halve nettverkskapasiteten. Da kan vi skru dette ned til kanskje 5 per sekundet i stedet for bedre resultater, mener dataanalytikeren.

Darwin og evolusjonslære

En minst like viktig faktor er i størst mulig grad å forsøke å unngå at to nærliggende rutere kjører på samme wifi-kanal.

Hvert frekvensbånd, enten aksesspunktet kjører med 2,4 eller 5 GHz er delt opp i en rekke kanaler. I Europa brukes det 13 kanaler. Best ytelse og fart får du først ved å bruke en annen kanal enn det naboen har valgt, men mange av kanalene er overlappende.

– Det er bare tre kanaler som ikke overlapper hverandre på 2,4 GHz-båndet skyter markedsjef Odin Ottem Berntsen inn.

Her er vi kanskje ved kjernen i det Domos forsøker å oppnå. De skal foreta en kanaloptimalisering i hele området. De har ikke kontroll over alt utstyret som er i bruk her, men de kan styre flertallet av ruterne.

– Vi har kontroll på cirka 80 av leilighetene. Resten får vi ikke kontakt med fordi kunden ikke bruker NextGenTel-ruter. De bruker da sikkert sin egen ruter, forklarer Berntsen.

For å finne den beste konfigurasjonen i denne flåtestyrte mengden av ruterne har selskapet tatt i bruk darwinisme.

Det hele er nærmere beskrevet i et lengre teknisk innlegg hvor de redegjør for hvordan wifi-kanalvalg kan representeres som DNA-lignende strukturer, og at testing for å finne beste konfigurasjon over tid kan følge evolusjonslære.

– Wifi er nesten viktigere enn total båndbredde. De fleste bruker trådløse produkter i hjemmet. Derfor betyr hastigheten du får over wifi nesten mer enn båndbredden du har på fiberforbindelsen. I dag er det lite bruk av kablede nett, mener Berntsen.

Rom for bedring

Domos Labs er så overbevist over hva deres teknologi kan gjøre for den opplevde kvaliteten på de trådløse nettverkene i Sandakerveien borettslag, at de faktisk har invitert digi.no med på befaring – selv før de har noen resultater å vise til.

Det er først fra denne uken og litt fremover i tid at teori blir satt ut i praksis, når selskapet begynner å skru på innstillingene og iverksette tiltak.

Nå-situasjonen peker likevel mot at forbedringspotensialet er betydelig. Måleresultater viser at snittraten for hele borettslaget ligger på 4,57 Mbit/s. Det er ikke akkurat superfart. En mer moderne, og riktignok langt dyrere og mer avansert enn Inteno-ruterne som disse bruker, kan typisk oppnå langt høyere hastigheter enn dette.

Hvilke forventninger har de som bor her til bedring?

– Jeg må innrømme at jeg visste lite om dette før NextGenTel ringte meg, men det er jo mange som har klaget. Nesten i den grad at enkelte har ønsket seg tilbake til gammel leverandør. Det er veldig mange som har klaget på det trådløse nettverket, sier styreleder Torstein Brøto.

Tror du det blir færre klager nå?

– Vi får satse på det, smiler Brøto.

Domos har tidligere bevist at teknologien fungerer. For to år siden ga selskapet bort 100 rutere til personer med dårlig kvalitet på hjemmenettverket i et forsøk. Resultatene snakket for seg selv med en suksessrate på 90 prosent. Nesten alle fikk bedre nettverk.

Siden den gang har tech-oppstarten vokst en del, og de sikret seg avtale med tidligere nevnte bredbåndsselskap. – Det er vårt definitive kommersielle gjennombrudd, sa Domos Labs til digi.no ved inngangen til året.

Firmaet som holder til i Startuplab ved Forskningsparken i Oslo er nå 12 ansatte, samt ytterligere fire studenter med praksisplass.