Hver fjerde basestasjon i nødnettet var nede i Trøndelag

Orkland i Trøndelag er en av kommunene som ble hardest rammet av ekstremværet Amy sist helg. Telenor meldte om at på det meste var en tredel av basestasjonene deres i kommunen ute av drift.

Kommunen opplevde også at nødnettet falt ut i to områder av kommunen, forteller Anders Jystad som til daglig er kommunalsjef for helse i Orkland, og i helga har vært leder for kommunens beredskap.

– Hele Snillfjord og hele Meldal mistet både mobil- og nødnett, så det er store områder som er rammet, sier Jystad.

50 av 200 basestasjoner nede

Han forteller at stormen ikke skadet mobil-infrastruktur direkte, men at nettene falt ut etter hvert som nødstrømmen tok slutt.

– Mobilnettet datt ut ganske tidlig, mens nødnettet holdt et døgn.

Det var ikke bare i Orkland at nødnettet måtte gi tapt for Amy. Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB) forteller at på det meste, lørdag kveld, så var rundt 130 av de 2100 basestasjonene i nødnettet nede.

Trøndelag er fylket som ble hardest rammet. Her ble rundt 50 av 200 basestasjoner slått ut. I tillegg ble deler av Møre og Romsdal rammet av flere utfall.

DSB forteller at de aller fleste nødnettutfallene skyldes brudd på strøm- og signallinjer. Det er bare meldt om ett tilfelle der en mast med nødnettantenner blåste overende.

DSB har transportable basestasjoner som kan kjøres ut på forespørsel fra nødetatene. Flere av disse ble satt i beredskap i større byer, forteller avdelingsdirektør Eline Paxal i DSB.

– Nødnett tåler mye og har god reservestrøm, mellom 8 timer og 48 timer, men når vi opplever omfattende og langvarig utfall i strøm vil også Nødnett rammes. Brukerne må være forberedt på å benytte muligheter for lokal kommunikasjon i Nødnett. I tillegg er det viktig at de øver på å bruke ulike reserveløsninger, skriver hun i en e-post til Digi.

Mandag ettermiddag var det fremdeles 20 basestasjoner som ikke var oppe igjen.

Nkom opplyser at i mobilnettene var 1200 basestasjoner ute av drift på det meste.

Venter på forsterket ekom

I Orkland fikk det konkrete konsekvenser at deler av kommunen gikk i svart under stormen, forteller beredskapssjefen.

– Det brøt ut to lyngbranner i Snillfjord-området på grunn av høyspentkabler som hadde falt ned, og mannskapene fra nødetatene ble nødt til å bruke walkietalkier og jaktradioer for å kommunisere underveis.

Orkland kommune er i ferd med å få bygd ut Forsterket ekom. Det innebærer at basestasjoner i kommunesenteret Orkanger skal få reservestrøm-løsninger som sørger for at det er mobildekning i tre døgn selv om strømmen forsvinner.

Dette var ikke på plass da stormen brøt løs, og Jystad sier til Digi at han ikke tror det ville hatt så stor betydning om det hadde vært på plass heller.

– Akkurat under denne stormen ville det ikke hatt så mye å si, for ved kommunesenteret hadde vi jo strøm. Og egentlig vil det ofte være viktigere med mobildekning i utkantene, for de fleste hendelsene skjer jo ikke i kommunesenteret, sier han.

I Orkland kommune bor 600 av innbyggerne hjemme med nødalarm. Omtrent halvparten av disse alarmene sluttet å virke, enten fordi de gikk tomme for strøm, eller fordi mobildekningen forsvant slik at alarmer ikke kom fram.

Orkland-ordfører Hanne Nyhus (Ap) sier at mennesker som man har vurdert har behov for trygghetsalarm i utgangspunktet er en sårbar gruppe, som lett vil føle seg utrygge når strømmen og mobildekningen forsvinner.

– Kommunen har hatt ekstra tilsyn med de som trenger det mest, og ellers har vi arbeidet mye med å be brukerne om å skaffe seg en beredskapsvenn. Men med tanke på kriteriene for å få trygghetsalarm, så er mobildekning veldig viktig for brukerne.

– Helt urealistisk

Anders Jystad forteller at det meste av utfallene i mobil- og nødnettene skyldes trær som blåste ned over strømlinjene. Han mener det kunne vært unngått.

– Det er ganske unødvendig at det skal så lite til for å slå ut strømnettet. Det burde vært ryddet bedre langs linjene, og man kunne også prioritert å sette inn forebyggende arbeid ved den delen av strømnettet som må fungere for at basestasjonene skal få strøm. Det er godt kjent hvor innsatsen må settes inn da, sier han.

DSB forteller at de har fått tilbakemelding fra flere berørte om at rydding av trær kan være et relevant tiltak framover.

Ståle Rostad i nettselskapet Nettselskapet, som drifter strømnettet i sør-Trøndelag mener imidlertid at det er helt urealistisk å tro at nettselskapene skal kunne stoppe alle strømbrudd som følge av at trær faller over kraftlinjene.

– Skogen er en utfordring. Å lage så brede gater at ikke grantrær på opptil 40 meter kan falle på ledningene er ikke mulig. Vi følger vanlige standarder for linjerydding, men skal man sikre at mobilnettene holdes i drift må man også se på reservestrøm, for nettselskapene vil ikke kunne garantere at det aldri faller trær ned på strømlinja, sier han.

Anders Jystad mener beredskapstiltak for strøm og ekom kan gå hånd i hånd. I tillegg til sentrale tiltak på disse områdene mener han at det bør settes i gang et arbeid for å kartlegge behovet for å forbedre beredskapen i de enkelte kommunene, og gi kommunene ekstra midler for å iverksette tiltakene som trengs.

– Det er flere tiltak kommunene kan gjennomføre selv, og mye kan gjøres med enkle midler, sier han.

mtmtmtmtmtmt

Da digitaliseringsminister Karianne Tung i september la fram Nasjonal sikkerhetsplan for digital infrastruktur, lovet hun 400 millioner til nye reservestrøm-tiltak i 2026, dobbelt så mye som i år.

Hun skriver i en epost til Digi at når stormen Amy førte til at mange i Norge stod uten internett og mobildekning, viser det at det er riktig og viktig å øke nødstrømmen i basestasjoner.

– Om lag 1200 basestasjoner var nede nasjonalt. Det er ikke godt nok, skriver hun.

Når Digi spør om det er aktuelt å øke innsatsen ytterligere med tanke på de mange mobilutfallene under Amy, er svaret nei:

– Å gjennomføre sikkerhetsplanen for digital infrastruktur og tiltakene som å oppgradere basestasjoner med økt batterikapasitet koster mye penger. Vi skal nå jobbe for å få flertall for vårt forslag til statsbudsjett og den foreslåtte doblingen til 400 millioner kroner til sikker, digital infrastruktur i Stortinget.

Nødstrømtiltakene i sikkerhetsplanen innebærer at 300 basestasjoner skal få utvidet reservestrøm fra 2-4 timer til 8-24 timer, 100 nye områder skal få 12-24 timers reservestrøm og antallet kommuner som skal få forsterket ekom med tre døgns reservestrøm, skal dobles fra de 102 kommunene som i dag er tatt inn i programmet.

Svaret fra digitaliseringsministeren var ikke kommet da saken ble publisert, og ble lagt til klokka 10.44.