Kjører i eget maskinrom: − Bør åpenbart ha en nasjonal sky

Blindern, Oslo: Bak tre dører med adgangskontroll i Ole Johan Dahls hus på Blindern finner vi fem hundre kvadratmeter med maskinrom. Noen får vi titte inn i etter å ha blitt grundig registrert, andre er IT-sjef Gard Thomassen ikke villig til å slippe pressen inn i.

Her er det plass til rundt 550 fysiske servere. De fleste brukes til å levere omtrent 8000 virtuelle servere og flere conteinerplattformer.

− IT-avdelingen er vertskap for cirka 63 petabyte med data, der det meste har backup. Mens vi har kun en petabte i sky enn så lenge, forteller Thomassen.

Det gir plass til å kjøre lokale KI-modeller, lagre store mengder sensitiv data, drifte universitetets miljøer og kjøre egen logging. Mer marginale løsninger, som tiering til tape, har også fått plass. Fem splitter nye Nvidia DGX Spark ligger koblet opp i racken.

Digi kommer til Universitetet i Oslo (UiO) med ett spørsmål:

− Hva skal dere med all den maskinvaren?

Det er et spørsmål med mange svar. Og med en tydelig undertekst: Hvorfor kjører ikke universitetet, som de fleste andre virksomheter på samme størrelse i skya?

Bra men sårbart

Det mangler ikke på argumenter for skybruk.

− Du får stadig høre at det er profesjonelt, alltid tilgjengelig, det er top notch, det er billig, og du får masse sikkerhet med på kjøpet, ramser Thomassen opp.

At det er topp kvalitet og stort sett alltid tilgjengelig, stemmer rimelig bra, mener han. Men, det er et men.

Med tre store skyleverandører, som utgjør grunnlaget for svært mye av den vestlige verdens digitale byggverk, er det også sårbart.

− De aktørene blir det største og morsomste målet for fiendtlige angrep. Hvis du er en liten aktør, som har mye i kjelleren, slipper du unna mye, sier Thomassen.

Det er mer enn angrepsflaten som gjør det sårbart. Høsten 2025 kom med verdensomspennende nedetid i flere omganger. Da Cloudflare gikk ned, rammet det nettsider over hele verden. Da AWS East hadde det problemer så det ut som hele verden gikk ned.

− Men vi merka nesten ingenting til det, sier Thomassen.

Herfra kjøres rundt 8000 virtuelle servere.

Har du stabile og moderate behov, kan det lønne seg å holde seg unna skyen, mener Thomassen:

− Så kan du heller finne en venn å gå sammen med om å bygge noe.

Å drifte selv er ikke bare billigere, det er en inntekstkilde.

− Jeg har 384 ansatte og omsetning på litt over en halv milliard. Bare halvparten av pengene kommer fra universitetsdirektøren, resten av pengene kommer fra salg, sier Thomassen.

100 ganger dyrere

Det er også penger å tjene og spare på å kjøre selv, mener han.

I kjelleren kjører tjenester for lagring og behandling av sensitive data, nettskjemaer, tale-til-tekst og webhotell.

Det er produkter UiO kan selge.

− Ta logging for eksempel. Det er viktig, men det er også ekstremt dyrt, sier Thomassen.

Siden universitetet leverer mange av de nasjonale systemene for universitets- og høyskolesektoren, blir det nøye gått etter i sømmene. Felles studentsystem, samordna opptak og ikke minst økonomisystemet for 17 statlige universitet og høyskoler blir overvåket fra Blindern.

Da UiO vurderte å gå ut i markedet med sitt logg-behov, fant de at samme funksjonalitet og volum i sky, ville bli 50 til 100 ganger så dyrt som å bygge selv.

Da kjører universitetet heller sin egen open-source-løsning, bygget ved UiO.

− Det har vært en kjempesuksess. Sikkerhetsfolkene har logging på alt og litt til, sier Thomassen.

Loggløsningen brukes allerede av Universitetet i Bergen, men det er flere som er interessert.

− Åpenbart

Maskinvareprisene øker, men det gjør prisene i skya også.

− For det Norge bruker på lisenser og skyavtaler, det kunne man bygd vanvittig mye IT for.

Samtidig er det skjulte kostnader med skya, mener han:

− Det nesten ingen snakker om, er at alt arbeidet som blir gjort hver gang noen i Norge skal ut i en sky. De gjør risiko- og sikkerhetsvurdering. De beskriver systemet. De skriver databehandleravtaler og gjør impact assessment. Det koster sykt mye penger.

Han mener en vesentlig investering i Norge vil være helt essensielt for både å stabilisere kostnadene, og for å ha mer digital autonomitet og suverenitet.

− Norge burde åpenbart ha en nasjonal sky. Det er så åpenbart at jeg får helt vondt, sier Thomassen.

Sendt ut av landet

At Norge mangler kompetanse brukes gjerne som argument mot å satse på nasjonal sky. Men den mangelen kan vi takke oss selv for, mener Thomassen.

− Vi har sendt alle hjernene som kan noe om infrastruktur opp til IaaS-laget ut av landet, sier han.

Thomassen mener det kun er et fåtall i Norge som har skikkelig inngående kompetanse på å bygge skyinfrastruktur.

− Heldigvis jobber en del av dem hos meg!

Han ser at flere studenter eller tidligere ansatte som har vært «der ute», kommer tilbake til IT-avdelingen for å virkelig få jobbe med IT-infrastruktur.

− I dag forsvinner de flinkeste KI-folkene fra hele verden til USA, i Silicon Valley er startlønna 3 millioner dollar, mens vi ikke har særlig mange interessante jobber i denne kategorien igjen i Norge, sier Thomassen.

Dermed øker risikoen for at vi blir konsumenter av hyperscalerne, og ikke får til å bygge selv.

Infrastruktur-satsinger i norsk eierskap er små i internasjonal sammenheng. Den nye superdatamaskinen hos Sigma 2, Olivia, har 17 ganger større regnekapasitet enn noe annet på norsk jord. Datasenteret som planlegges i Narvik har imidlertid 300 ganger den kapasiteten igjen.

− Det er jo vel og bra at vi gjennom oljefondet eier milliarder i Microsoft og Nvidia, men hvorfor investerer vi ikke noe av det i norskeid infrastruktur, som vil skape hjerneimport, spør Thomassen.

Å sikre at noe av kompetansen blir i landet, er også et argument for at universitetene skal drifte selv, mener Thomassen:

− Jeg føler at vi har et samfunnsoppdrag i å være siste skanse og kunne vise at ikke alt er gull og glitter i skyen.