Når noen ønsket et .no-domene, ble alle de andre med domenenavn spurt om det var greit

OSLO (digi.no): I år er det 30 år siden .no-domenet ble registrert som nasjonalt toppdomene for Norge. Dette skjedde den 17. mars 1987 og ble gjort av internettpioneren Jon Postel. Samme år ble domenet delegert til de norske internettpionerene Pål Spilling og Jens Thomassen ved Televerkets forskningsinstitutt, som raskt overførte ansvaret til Uninett. Også dette var i 1987.

For å markere dette arrangerte Norid i dag et seminar om blant annet domenesystemets betydning, men også for å diskutere fortiden og framtiden til internett. Digi.no deltok under første del av seminaret.

Fikk det i posten

Første taler var samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen.

– 30 år er ingen alder for noe som skal være med på å forme framtiden, sa han.

Ministeren fortalte deretter om to helt ulike opplevelser han hadde da han som student oppholdt seg i USA.

I 1989 var han utvekslingsstudent og ønsket å følge med på valget i Norge. Han måtte da ringe sin far over en telefonlinje som kostet ti kroner per minutt. Noen uker senere fikk han i posten en mengde presseklipp som faren hadde samlet, samt et par VHS-kassetter med opptak fra tv-sendinger. Solvik-Olsen fikk da egen erfaring med at tv-systemene i USA og Europa ikke var de samme.

Fem år senere, som student, kunne han derimot følge med på norske nyheter i norske nettaviser. Til tross for kluss med AOL-portaler og slikt, var dette en helt annen opplevelse av samtidighet.

– Det var veldig greit å slippe å finne koder for å komme til et nettsted, sa Solvik-Olsen, med henvisning til at domenenavn egentlig er representasjoner for IP-adresser.

19 norske domener

Ifølge Hilde M. Thunem, daglig leder for Norid, var .no-domenet blant de første, nasjonale domene som ble registrert. Norge var blant de aller første landene som ble knyttet til forløperen til internett, ARPANET, så det er kanskje ikke så overraskende at vi også var tidlig ute med domenenavn.

– Fra begynnelse av var det 19 domener under .no, sa Thunem, som la til at selv om det ikke var så stor jobb å administrere dette, så ble det ansett som viktig at det gikk riktig for seg.

– Når noen ville ha et domenenavn, ble alle de andre med domenenavn spurt om dette var greit. Det var veldig demokratisk, men ikke særlig skalerbart, sa hun.

Lytter fortsatt

Ifølge Thunem spør Norid fortsatt andre om råd, blant annet i det rådgivende organet Norpol, og gjennom høringer. Riktignok kommer det ikke inn så mange svar til disse høringene, noe Thunem mener skyldes at mange nok oppfatter internett og domener og slik er ting som er litt kryptiske og som bare virker.

Veksten i .no-domener har skjedd gradvis, men kontinuerlig. I 1995 ble det registrert mer enn tusen nye domener i løpet av året, og i 2000 hadde antallet registrerte domener passert 50 000. Nå har antallet kommet opp i 740 000, fordelt på 280 000 organisasjoner og privatpersoner. For siden 2014 er ikke .no-domene lenger forbeholdt organisasjoner.

Norid selv så dagens lys i 1996, som en del av Uninett. Ordet er egentlig et akronym for «norsk registreringstjeneste for internett domenenavn». I 2003 ble Norid gjort om til et selvstendig aksjeselskap med egen organisasjon, i stedet for å være et underbruk av Uninett. Norid eies fortsatt av Uninett og heter egentlig Uninett Norid AS.

Leste du denne? Ingen av Norges ti mest besøkte domenenavn er godt sikret

Skapte en kontekst

Internett har i mange år utgjort en stor del av livet til Harald T. Alvestrand. I dag er han ansatt hos Google Norge, men han har jobbet med internett helt siden han skrev en hovedfagsoppgave om internettprotokoller i 1994. Fra 2001 til 2005 var han styreleder i IETF (Internet Engineering Task Force), som har ansvaret for mange av de viktigste internettstandardene. Han har også sittet i styret til Norid og ICANN, som blant annet har ansvaret for administrasjonen av toppdomene.

– Internett er et medium for kontakt mellom mennesker. Alt annet er sekundært, sa Alvestrand i innledning av sitt foredrag. Han sa videre at internett dessuten er grunnleggende for hvordan samfunnet fungerer i dag.

Alvestrand fortalte at det er en stor forskjell på hvordan mennesker og datamaskiner oppfatter navn. Mens mennesker kan akseptere en viss tvetydighet, vil en datamaskin ofte bare nekte å samarbeide dersom informasjonen ikke er entydig.

– Domenenavn er lagd for å skape strukturer for navn, med et domene som kontekst. Med domenenavnsystemet kan man gjøre oppslag på navn og få informasjon knyttet til navnet. Ikke bare IP-adressen, men også blant annet eventuell sikkerhetsinformasjon, sa Alvestrand.

HOSTS.TXT

Ifølge Alvestrand var nevnte Jon Postel med i en gruppe som skulle holde orden på datamaskinnavnene på ARPANET. Dette var tidlig på 1970-tallet.

Dette ble gjort ved at hver datamaskin ble oppført i en fil kalt HOSTS.TXT, som ble oppdatert hver uke og distribuert til hver av de tilknyttede maskinen.

Dette skalerte selvfølgelig dårlig, men det var først i 1983 at Paul Mockapetris fant opp dagens Domain Name System (DNS). Den første utgaven av den mye brukte DNS-serverprogramvaren BIND (Berkeley Internet Name Domain) ble utgitt i 1984.

Lenge hadde Postel selv ansvaret for toppdomene, mens andre organisasjoner fikk ansvaret for underdomenene. Han hadde en periode også rollen som IANA ( Internet Assigned Numbers Authority) alene.

Først i 1998 ble ICANN etablert. Postel var tiltenkt en stilling som teknologidirektør i selskapet, men han døde uventet en måned etter at ICANN ble stiftet.

Les også: DNS fyller 20 år i dag (fra 2003)

Den virkelige verden

Veldig mye av domenenavnsystemet ble utarbeidet i akademiske miljøer. Men ofte er forholdene ganske annerledes i den virkelige verden.

– Mens akademikerne valgte navn fordi de var praktiske, er det er en helt annen prestisje knyttet til navn i den virkelige verden. Det er for eksempel helt utenkelig at Pepsi skal ha kontrollen over domenenavnet til Coca Cola, sa Alvestrand.

– Og hvem tilhører egentlig united.com, flyselskapet eller fotballklubben? Stort sett endte det med de som hadde den største lommeboken, fikk navnet, fortalte han.

Styring

Dette forteller at det var behov for en form for styring.

– Styring på internett er et suspekt begrep, fordi det er ikke er klart hva folk mener med dette, sa Alvestrand.

Han nevnte at noen kanskje mener dette handler om overvåking av brukerne, andre om umiddelbar rettsforfølgelse av dem som forbruker ikke-lisensiert innhold, og andre igjen om å begrense mulighetene til å kommunisere med hverandre.

– Men noen prosedyrer er nødvendige for at internett skal fungere, spesielt når det gjelder tildelingen av domenenavn, sa Alvestrand.

Den viktigste egenskapen til domenenavn er ifølge Alvestrand at de er unike. Deretter at de kan huskes og at de fungerer stabilt hver gang. Mindre viktig er det at de er enkle å få tak i, i alle fall fra et brukersynspunkt.

Men for enkelte er rekkefølgen nærmeste den motsatte.

Les også: Første ikke-amerikaner til topps i IETF er en nordmann

Konflikter

– De som selger domenenavn vil at de skal være enkle og billige å administrere og kjøpe. Dette danner grunnlaget for konflikt, mener Alvestrand.

Det er nemlig slik at brukerne, som Alvestrand anser de som den viktigste gruppen, sjelden bryr seg om hvordan domenenavnene administreres, mens de som baserer forretningene sine på dette, er veldig engasjerte.

– Når 3000 roper og 40 millioner er tause, må du holde hodet kaldt, sa Alvestrand.

I dag er det en lav kostnad knyttet til å anskaffe domenenavn, men en høy kostnad knyttet til å skifte dem ut.

– Da kan det bli konflikter, for eksempel ved splitting av et firma, om hvem som eier rettighetene. Dette kan brukes til utpressing dersom ikke konfliktløsningen er billig nok til å hindre dette, sa Alvestrand.

Som eksempel nevnte han at en person kanskje ville kunne hevde å ha rettighetene til navnet, men samtidig være villig til å overlate det til den annen part for en pris som bare er litt lavere enn det advokatutgiftene til motparten ville være i en tvistesak.

Roser Norid

Alvestrand oppsummerte med å si at Norid så langt har unngått de store feilene, og at selskapet er i ryggraden pålitelige, rettferdige og forutsigbare.

Han trakk blant annet fram Norids temmelig unike kvoteregel, som han mener har spart Norid for mye trøbbel. Opprinnelig kunne hver norske virksomhet bare ha ett domenenavn direkte under .no. Men i februar 2001 ble kvoten økt til 15 domenenavn.

– Denne begrensningen gjorde det ulønnsomt å spekulere i oppkjøp av .no-domenenavn, sa Alvestrand.

I 2011 ble det maksimale antallet .no-domenenavn per virksomhet økt til 100.

Alvestrand antyder for øvrig at Norids kompetanse kanskje også kan brukes på andre områder, og nevnte elektronisk identifikasjon, men advarte samtidig mot faren for å knekke ryggen ved å ta på seg for mye.

– Det viktigste for internett-samfunnet er at Norid fortsetter å fungere pålitelig, avsluttet Alvestrand.

Les om det første frislippet: I dag starter domenekaoset