Nord-Norge er sårbart: Globalconnect vil styrke det norske fibernettet via Sverige

Nkoms sårbarhetsanalyse av ekom-infrastrukturen i Trøndelag konkluderte tidligere i år med at kabler og knutepunkt for telekomnettene ligger så tett i Trondheim-området at noen få hendelser kan føre til at alle landbaserte ekom-tjenester nord for byen slutter å virke.

Nå mener Globalconnect at regjeringen må se utenfor landets grenser når sårbarhetene Nkom-analysen avdekket, skal fjernes.

– Norge er så smalt fra Trondheim og oppover at det ikke er mye hjelp i å lage ekstra føringslinjer nordover, sier Per Morten Torvildsen som er leder for infrastruktur og teknologi i Globalconnect.

Tverrforbindelser til Sverige

Selskapet, som har et av de største fibernettene i Norden, advarer mot at ved et worst case-scenario, for eksempel ved fiendtlige angrep på fiberforbindelser eller omfattende naturkatastrofer, vil Norge nord for Trondheim kunne gå i svart på grunn av for liten robusthet i den digitale infrastrukturen.

– Satt på spissen: Der Norge er smalest kapper du over alle viktige telekabler om du pløyer drøyt seks kilometer med traktor og lar en båt seile forbi med ankeret ute, sier Torvildsen.

Han mener digitaliseringsminister Karianne Tung i stedet for å lage nye føringsveier på langs i Norge, heller bør forsterke de norske ekomnettene ved å bygge flere tverrforbindelser inn i Sverige og Finland.

Globalconnect er allerede involvert i et EU-finansiert prosjekt som skal forsterke fiberlinjer fra Trondheim og Narvik til Sverige. Men Torvildsen mener det bør bevilges penger til å lage en rekke slike tverrforbindelser så langt opp som i Troms og Finnmark – men også sør for Trondheim. Da vil ekomnettene i Sverige og Finland kunne brukes som redundans for de norske nettene.

– Hvor mange slike tverrforbindelser er det behov for?

– Jeg tror ikke det er unaturlig å tenke at det bør være omtrent like mange fiberforbindelser over grensen som det er vei- og jernbaneforbindelser i dag. Men først bør Tung sette seg ned med bransjeaktører og svenske og finske myndigheter, og se på hvor det kabler bør legges for å unngå flaskehalser og sårbare knutepunkter – uten at man bryr seg om landegrensene, sier Torvildsen.

– Bør se landet under ett

Han sier at det tidligere har vært strenge restriksjoner på hvordan kritisk infrastruktur har kunnet føres ut av landet, men mener det er på tide å tenke nytt rundt dette nå som både Sverige og Finland snart er med i Nato.

– Det har jo alltid kommet penger fra myndighetene i etterkant av Nkoms sårbarhetsrapporter. Er det ikke å slå inn åpne dører å oppfordre regjeringen til å bevilge penger nå?

– Jo, det er bevilget penger for å bøte på ting som påpekes i sårbarhetsrapportene, men jeg tror det er en fare for at man bare løser lokale og regionale problemer hvis man utelukkende bevilger penger for å løse det som kommer fram i sårbarhetsanalysene og etter ekstremværhendelser som Hans nå i sommer. Vi trenger også å se på hva som trengs på landsdelsnivå og for landet under ett, sier Torvildsen.