nettverk og infrastruktur

Norske radarsatellitter skal overvåke havet i sanntid

Space Norway skal sende opp minst seks satellitter for kontinuerlig overvåkning av havområdene i Nord. De håper Andøya blir framtidig oppskytingssted.

Slik skal de nye satellittene som SSTL bygger for Space Norway ,se ut. Selskapene mener de har klart å kombinere hittil uoppnåelige egenskaper og at de nye satellittene vil revolusjonere havovervåkningen når de skytes opp fra 2027.
Slik skal de nye satellittene som SSTL bygger for Space Norway ,se ut. Selskapene mener de har klart å kombinere hittil uoppnåelige egenskaper og at de nye satellittene vil revolusjonere havovervåkningen når de skytes opp fra 2027.

Space Norway skal fra 2027 sende opp minst seks radarsatellitter som kan overvåke havet i nordområdene i tilnærmet sanntid.

Satellittene, som skal bygges av Surrey Satellite Technology Limited (STTL), er banebrytende når det kommer til hvor nøyaktige observasjoner som kan gjøres.

I dag er vanlig oppløsning ved havovervåkning av store områder, rundt 50 meter, mens de nye satellittene har en oppløsning på tre ganger tre meter.

– Det er forskjellen på å kunne se at det er noe der og å se hva slags fartøy som er i området. Og slik informasjon er det i dag ingen kommersielle aktører som tilbyr, sier Marte Kalveland, direktør for jordobservasjon og innovasjon i Space Norway, til Digi.

Seks satellitter først

Space Norway og Airbus-eide STTL presenterte samarbeidet sitt mandag, under World Satellite Business Week i Paris.

Kalveland sier til Digi at den første satellitten allerede er under bygging.

At det i første omgang er avtalt å bygge seks satellitter, skyldes at det er det antallet som trengs for å ha full kontroll over fartøyene som befinner seg i de havområdene det norske Forsvaret og Kystvakten følger med på, forteller hun.

Hvor mange satellitter som kan bli sendt opp alt i alt, er det markedet som avgjør.

– Markedet er i utgangspunktet enormt, men det er vanskelig å spå hvor stort forretningsområde dette kan bli. For tjenestene disse satellittene tilbyr, vil nok kundene i hovedsak være myndigheter som kan bruke observasjonene til forsvars- og etterretningsformål.

Space Norway opplyser da også at radarteknologien deres er spesielt utviklet med tanke på overvåkning og suverenitetshevdelse i havområder.

De to selskapene sier de arbeider med å få sendt opp en større konstellasjon av satellitter og at de legger opp til å skreddersy tjenester og salg av satellitter til internasjonale kunder.

Vanskelig kombinasjon

Teknologien de nye Space Norway-satellittene bruker, kalles HRWS (High Resolution, Wide Swath). Det er et konsept som forsøker å kombinere to egenskaper det hittil har vært vanskelig å oppnå samtidig – nemlig både høy oppløsning og at man dekker et stort område.

HRWS kan oppnås med flere teknikker, blant annet digital kombinering av signaler fra flere mottakere. I meldingen Space Norway har sendt ut, skriver de at man ved hjelp av algoritmer og dataprosessering kan skape radarbilder som i praksis vil minne om fotografier. Disse gjør det mulig å oppdage og klassifisere skip som igjen kan sjekkes opp mot AIS-signalene større fartøy er pålagt å sende ut.

I motsetning til vanlige fotografier vil ikke radarbildene fra de nye satellittene påvirkes av vær og lysforhold. Radaren ser like godt om dagen som om natten, og heller ikke skyer gjør kvaliteten på bildene dårligere.

Space Norway og STTL skriver i meldingen de har sendt ut, at mange har forsøkt å kombinere HRWS-egenskapene, men at det hittil har virket uoppnåelig å få til. Selskapene skriver at de med de nye satellittene satser på å revolusjonere markedet for havovervåkning.

Satellittene som nå skal bygges, vil veie rundt 400 kilo. Når satellitten er i polar bane, om lag 600 kilometer oppe, felles det ut en reflektor med diameter på drøyt tre meter.

Den første satellitten er det allerede avtalt at skal skytes opp med Space X, men Kalveland håper utskytningsfasilitetene på Andøya vil utvikles på en måte som kan gjøre det aktuelt å skyte opp framtidige satellitter derfra.

Powered by Labrador CMS