nettverk og infrastruktur

NVE: En tredel av strømforbruket i norske datasentre går til utvinning av kryptovaluta

Kryptomarkedet er en ukjent bransje, men et ferskt anslag viser at den utgjør så mye som en tredel del av strømforbruket i norske datasentre. Bjørn Rønning i Norsk Datasenterindustri tror andelen er spesielt høy i Norge.

Rigg for utvinning av kryptovalutaen Bitcoin.
Rigg for utvinning av kryptovalutaen Bitcoin. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Kortversjonen

  • Kryptoutvinning i Norge krevde 0,5 TWh elektrisitet i 2023, som utgjorde en tredel av datasentrenes strømforbruk, ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

  • Markedet for kryptoutvinning er uregulert, men en kommende forskrift i 2024 vil kreve registrering av datasentrenes energibruk og andelen som går til krypto.

  • Kryptoutvinningen i Norge begynte rundt 2015-2016 og flytter ofte geografisk for å utnytte lave strømpriser, spesielt konsentrert i Nord-Norge og Trøndelag.

Utvinning av kryptovaluta i Norge krevde et strømforbruk 0,5 terawattime (TWh) i fjor. Det er en tredel av det totale strømforbruket til norske datasentre, anslår Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Det kommer frem i et svar fra digitaliseringsminister Karianne Tung på et skriftlig spørsmål i Stortinget fra Rødt om strømforbruk i norske datasentre.

NVE anslår at det ble brukt cirka 1,5 TWh strøm til datasentre i Norge i 2023. Til sammenligning var det samlede forbruket av strøm i Norge i 2023 på 136,2 TWh.

– Grunnlaget for anslaget på strøm til kryptovaluta i 2023 er basert på strømforbruket, eller installert effekt, hos de fabrikkene for kryptovaluta i Norge som vi kjenner til. Anslaget er usikkert og må tolkes mer som et forsøk på å anslå et nivå på forbruket, mer enn eksakte tall for faktisk forbruk, skriver Dag Spilde, seniorrådgiver i NVE i en e-post til Digi.

Økning de siste årene

– Tallene er bare for 2023. Kan dere også si noe om utviklingen over tid, når det gjelder denne andelen?

– Forbruket til kryptovaluta i Norge har økt de siste årene, men det er ikke en entydig trend, slik som for datasentre for lagring av data, skriver Spilde, og fortsetter:

– Fabrikkene for kryptovaluta kommer og går og flytter geografisk rundt på seg etter hvor forholdene og rammebetingelsene er best. Eksempler på dette er selskapet Kryptovault som holdt til på Hønefoss og på Dale i Vestland, men som flyttet til Nordland høsten 2022 fordi kraftprisene var mye lavere der. Hva som er status for strømforbruket til kryptovaluta i Norge i 2024 er vi usikre på, svarer Spilde.

På verdensbasis ser andelen ut til å være noe lavere. En EU-rapport anslår at det gikk med 100-140 TWh til kryptoutvinning globalt i 2021, mens strømforbruket til resten av datasenternæringen anslås til 220-320 TWh samme år.

Uregulert bransje

Bjørn Rønning, leder i bransjeforeningen Norsk Datasenterindustri er ikke overrasket over tallene.

– Kryptomarkedet er en totalt ukjent bransje, men NVE og nettselskapene er kanskje de nærmeste til å vite noe om omfanget, da de har oversikt over strømkundene. Ut fra en magefølelse tror jeg 0,5 TWh er ganske spot on.

Neste år er det ventet å komme en forskrift som regulerer datasenterbransjen. Den skal inneholde en registreringsplikt for datasenteraktører og skal gi en total oversikt over datasentrene i dag. Det innebærer også at aktørene må oppgi hvor stor andel av energibruken som går med til utvinning av kryptovaluta.

Leder for Norsk Datasenterindustri, Bjørn Rønning, på scenen under Arendalsuka 2023. Foto: Håvard Fossen
Leder for Norsk Datasenterindustri, Bjørn Rønning, på scenen under Arendalsuka 2023.

Norge har ingen spesielle regler for kryptoutvinning. Og selv om myndighetene har vært på krigsstien mot utvinning av kryptovaluta i mange år, har det ikke vært aktuelt å forby det, forteller Rønning.

– Jeg tror Regjeringen klør seg i hodet for å få begrenset volumet. Det er vanskelig å diskriminere en virksomhet som ikke er ulovlig, legger han til.

– Konsentrert i nord

Rønning understreker at bransjeforeningen ikke tar inn medlemmer som driver med krypto. Han vil holde virksomheten på en armlengdes avstand, men viser til en generell kunnskap om markedet.

– Kryptorigger består av GPU-er med liten eller ingen redundans på strøm/kjøling/kommunikasjon. Dette likner lite på det vi forbinder med et robust datasenter som har dublerte funksjoner som tåler utfall på kritiske komponenter i datasenteret, sier han.

Eierskapet kan være utydelig, men det er utenlandske aktører. Det samme gjelder eierne av mange norske datasentre, men da er det gjerne infrastrukturfond med langsiktig perspektiv, understreker Rønning.

Kryptoutvinningen startet i Norge rundt 2015-2016, anslår Rønning. Det var en boom før pandemien, og deretter en dip på grunn av høye strømpriser. Men attraktiviteten er en funksjon av strømpris kombinert med bitcoin-kursen – det er mest attraktivt å utvinne når strømprisen er lav og bitcoin-verdien er høy.

– Nå er det Trøndelag og Nord-Norge som er arenaene for kryptomining. Du finner få sør for Dovre på grunn av mindre fordelaktige strømpriser, sier Rønning.

Han tror det er høyere aktivitet i Norge enn andre land, men kjenner til at det er en del i Nord-Sverige også.

Powered by Labrador CMS