− Jeg håper arbeidet vi har lagt ned i denne rapporten fører til at Norge havner på et bedre sted, sa Olav Lysne fredag formiddag.
Et drøyt år har eksperter vurdert hvordan det står til med nasjonal kontroll med digital infrastruktur. Nå har utvalget levert sin rapport til Digitaliserings- og forvaltningsminiter Karianne Tung.
Utvalget har vurdert hvordan ulike virkemidler, som regulering og statelig eierskap, kan bidra til bedre kontroll og oversikt over kritisk infrastruktur som mobil- og bredbåndsnettene, transportnettene, undersjøiske fiberkabler, datasentrene og norske satellitter.
Rapporten på 386 sider med vedlegg, kommer med 13 anbefalte tiltak.
De handler blant annet om hvordan myndighetene bør etablerere og vedlikeholde et målbilde for nasjonal kontroll med kritisk digital kommunikasjonsinfrastruktur og holde ved like en oversikt over virksomheter som forvalter slik infrastruktur.
− Vi kan ikke se at den situasjonen vi nå har er et resultat av systematisk og målrettet arbeid med nasjonal kontroll, sa Olav Lysne fra scenen fredag.
Situasjonen er likevel ganske god, mener Lysne, og vil ikke trykke på noen alarmknapp.
Annonse
− Rapporten vil være et veldig viktig verktøy for oss i det videre arbeidet med å trygge og bygge Norge med digitalisering og ikke minst digital infrastruktur, sa digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung, etter å ha tatt imot rapporten.
Hun lover å sette seg godt inn i anbefalingene og takket for arbeidet.
− Nå er det vår tur til å omsette dette til politikk, og til handling, sa Tung.
Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung mottar rapport om nasjonal kontroll med digital infrastruktur fra ekspertutvalget.Foto: Javad Parsa / NTB
Ett års arbeid
Utvalget, som har vært ledet av Olav Lysne, direktør ved Simulamet og professor ved Oslomet, har jobbet et drøyt år med rapporten.
− Alle sektorer er avhengig av den digitale grunnmuren. Det er derfor viktig at vi kan være trygge på at datasentre og mobil- og bredbåndsnettene har forsvarlig sikkerhet, sa digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung da hun ga utvalget mandatet i januar 2024.
Annonse
Utvalget skulle både identifisere kritisk infrastruktur, beskrive statusen for nasjonal kontroll og hvilke virkemidler vi har for å holde nasjonal kontroll, og vurdere mulige tiltak for å styrke den nasjonale kontrollen.
Utvalget har fått navnet ekomsikkerhetsutvalget, mens det fulle navnet er Ekspertutvalget for Nasjonal kontroll med kritisk digital kommunikasjonsinfrastruktur
Flere forskere, offentlige etater og private selskaper har vært representert i utvalget.
Disse har sittet i utvalget:
Olav Lysne (leder). Direktør for Simula Metropolitan Center for Digital Eningeering (SimulaMet) og professor ved OsloMet
Alexander Iversen. Sjefkonsulent for digital sikkerhet hos DNV
Anna Grinaker. Direktør for finansiell infrastruktur i Norges Bank
Bente Hoff. Avdelingsdirektør i Nasjonal sikkerhetsmyndighet
Hanne Tangen Nilsen. Direktør for Sykehuspartner
Hilde Walmestad. Leder for drift i nettselskapet Lede
Kenneth Fjell. Professor ved NHH
Toril Nag. Seniorparter i HitechVision
Pål Wien Espen. Leder Nasjonal kommunikasjonsmyndighet
Generiske tiltak
− I sine anbefalinger har utvalget konsentrert seg om hvordan staten bør innrette sitt kontinuerlige arbeid med å opparbeide og opprettholde nødvendig nasjonal kontroll med kritisk digital infrastruktur, heter det i rapporten.
Det betyr at tiltakene i stor grad handler om hvordan regjeringen følger opp arbeidet, og ikke om praktiske problemer eller løsninger i selve infrastrukturen.
Annonse
− De kan derfor ha overføringsverdi også til andre sektorer, heter det i rapporten.
Dette er de tretten tiltakene
Utvalget mener at Finansdepartementet må klargjøre hvem som etter dagens regelverk vil kunne få adgang til registeret over reelle rettighetshavere, knyttet til oppgaver etter sikkerhetsloven.
Utvalget mener at Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet bør se til at EØS-relevant regelverk for digital kommunikasjonsinfrastruktur gjennomføres i Norge og at det skjer i så nær tid som mulig med tilsvarende regulering i EU.
Utvalget mener at når staten begrunner eierskap med å ivareta samfunnssikkerhet gjennom eierskap, må staten i forvaltningen av eierskapet være tydeligere på hvordan hensynet til samfunnssikkerhet og beredskap veies mot hensynet til avkastning, andre aksjonærer og for eksempel statsstøtteregler.
Utvalget anbefaler at Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet identifiserer og holder ved like en dokumentert oversikt over virksomheter i henhold til sikkerhetsloven § 2-1, samt øvrige virksomheter som forvalter digital kommunikasjonsinfrastruktur og funksjoner som anses samfunnskritiske.
Utvalget anbefaler at Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet etablerer og vedlikeholder et målbilde for nasjonal kontroll med kritisk digital kommunikasjonsinfrastruktur.
Utvalget anbefaler at når et målbilde for nasjonal kontroll er etablert bør Digitaliserings og forvaltningsdepartementet utvikle og vedlikeholde en gapanalyse av målbildet som beskriver de aktuelle virkemidlene staten rår over, og eventuelle svakheter, begrensninger og hindre for å bruke disse for å sikre de nødvendig styringsevner og handlefriheter.
Utvalget mener at Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet bør vurdere om sektorregelverket i tilstrekkelig grad sikrer tidlig informasjon til myndighetene om kontrollsvekkende økonomisk virksomhet fra selskapene som eier kritisk digital kommunikasjonsinfrastruktur, og bøte på eventuelle svakheter.
Utvalget mener regjeringen ved utarbeidelse av ny lov for kontroll av utenlandske investeringer bør se hen til EUs nye regelverk om screening av utenlandske direkte investeringer, uavhengig av om regelverket anses EØS-relevant.
Utvalget mener at dersom Nærings- og fiskeridepartementet går videre med Investeringskontrollutvalget sitt forslag om én investeringskontrollmyndighet, må Nærings- og fiskeridepartementet sikre at sektorspesifikk fagkompetanse blir tilgjengeliggjort for en slik etat.
Utvalget anbefaler at Justis- og beredskapsdepartementet klarlegger om bestemmelsen i sikkerhetsloven § 10-3 er i tråd med EØS-avtalen.
Utvalget mener Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet bør avklare om det sektorspesifikke regelverket er i stand til å ivareta situasjoner der man står overfor kontrollsvekkende aktivitet i ekomsektoren. I første omgang er det behov for å vurdere rekkevidden av bestemmelsene i ekomloven §§ 3-1, 3-5 og 3-7 opp mot sikkerhetsloven § 2-5.
Utvalget ser behov for etablering av nasjonal skyløsning ut fra behovet for nasjonal kontroll, og mener at dette arbeidet bør gis høy prioritet. Det anbefales at Justis- og beredskapsdepartementet tydeliggjør videre ambisjonsnivå og plan, og gjør nødvendige midler tilgjengelig for arbeidet.
Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet bør vedlikeholde et faktagrunnlag knyttet til nasjonal avhengighet av utenlandske innsatsfaktorer, herunder mikrotjenester, DNStjenere, sertifikattjenester, og internettsamtrafikk. Dette faktagrunnlaget bør danne basis for utvikling og vedlikehold av målbilde og virkemidler for nasjonal kontroll, og i den sammenheng vår avhengighet til infrastruktur som ligger utenfor norsk jurisdiksjon.
Nasjonal sky
Nasjonal kontroll har vært tema i flere offentlige utredninger de siste årene.
Det mente regjeringen ble i overkant. De ønsket seg ikke en statlig eid og driftet sky, med en merkostnad på i overkant av seks milliarder kroner, til tross for NSMs råd.
− Utvalget ser behov for etablering av nasjonal skyløsning ut fra
Annonse
behovet for nasjonal kontroll, og mener at dette arbeidet bør gis høy prioritet. Det anbefales at Justis- og beredskapsdepartement (JD) tydeliggjør videre ambisjonsnivå og plan, og stiller nødvendige ressurser tilgjengelig for arbeidet, heter det i rapporten fra ekomsikkerhetsutvalget.
