nettverk og infrastruktur
Russland har få alternativer etter at de ble kastet ut av Starlink
Starlink er vanskelig å erstatte og vanskelig å jamme.
Forrige uke ble det satt i gang tiltak for å hindre at russiske brukere får tilgang til Starlink. Dette er satellittbasert internettilkobling fra Elon Musks SpaceX.
To dager etter Russlands fullskalainvasjon i 2022 ba ukrainske myndigheter om tilgang til Starlink. Siden har tjenesten vært svært viktig infrastruktur for både sivil og militær sektor i landet, og etter hvert også for det russiske militæret.
Nå har SpaceX i samarbeid med ukrainske myndigheter innført en hvitliste. Ifølge Ukrainas forsvarsdepartement er prosessen med å registrere terminaler i gang. De som ikke er på listen, får ikke koblet seg til nettverket.
Tiltaket skal ha ført til betydelige problemer for russiske styrker, skriver Forbes. I russiske Telegram-kanaler meldes det om at kommunikasjonen har blitt svært utfordrende, og at det skal ha ført til flere tilfeller av at russiske styrker har angrepet sine egne.
Ukrainske Kyiv Post skriver at dette også fører til at russiske styrker jammer sine egne kommunikasjonskanaler.
Starlink-terminaler bruker retningsbestemte antenner med elektronisk stråleforming, noe som gjør dem relativt motstandsdyktige mot presis jamming.
To metoder for å jamme
Bredbåndet jamming innebærer at man sender støy over et større frekvensområde, slik at flere kanaler forstyrres samtidig. Jamming med høy effekt betyr at signalet sendes med så sterk effekt at det overdøver det svake satellittsignalet i området.
Forskningsleder Petter Kristiansen ved Forsvarets forskningsinstitutt forklarer at satellittkommunikasjon i prinsippet kan jammes enten ved å angripe opplinken eller nedlinken. Dette er i prinsippet ikke spesielt vanskelig, skriver han i en e-post til Digi.
Nedlinkjamming retter seg mot bakketerminaler og har normalt lokal effekt. Opplinkjamming forstyrrer mottaket på selve satellitten og forutsetter at jammeren befinner seg innenfor satellittens dekningsområde.
Denne typen jamming er generelt lettere å gjennomføre mot systemer som har få satellitter og vide antennebeamer. Altså systemer hvor noen få satellitter dekker et stort område.
Vanskeligere å jamme
Starlink er ikke et slikt system. Det har et stort antall satellitter i lav jordbane, og består i dag av i underkant av 10.000 satellitter.
– Satellittene beveger seg raskt i forhold til bakken og har smale antennebeamer (om lag 20 km i diameter), noe som medfører hyppige satellitt- og beambytter for brukerterminalene. Avhengig av posisjon og tidspunkt vil en brukerterminal typisk ha 5–15 satellitter samtidig som potensielle kandidater for kommunikasjon, skriver Kristiansen.
Dette gjør at systemet er relativt robust mot målrettet og vedvarende opplinkjamming.
Arkitekturen og den høye satellittettheten gjør at en jammer kontinuerlig må forholde seg til et stort antall satellitter og hyppige beambytter.
Det er vanskelig, men teknisk fullt mulig, ifølge Kristiansen.
Lokal effekt
– Nedlinkjamming vil i hovedsak ha lokal effekt og påvirke Starlink-terminaler i et begrenset område rundt jammeren, skriver han.
Alle som opererer i det aktuelle frekvensområdet vil i prinsippet påvirkes av slik jamming.
– Jammer man bredt, vil man potensielt påvirke flere brukere. Jammer man med høy effekt, vil jammesignalet i prinsippet ha lengre rekkevidde og/eller høyere virkning, skriver Kristiansen.
Det innebærer at omfattende jamming i et område også kan påvirke både egne og andres systemer som opererer i samme frekvensområder.
Han påpeker at det kan være uklart om det er riktig å kalle dette utilsiktet. Dekningsberegninger og erfaringer kan gi en formening om hvor en jammer vil ha virkning. Gjennom oversikt over spekteret kan man også ha en formening om hvilke andre brukere eller systemer man eventuelt påvirker.
– I noen tilfeller kan slike «sekundæreffekter» også være tilsiktet eller ønsket, for eksempel for å sende et signal til en motstander om hvilke kapabiliteter man har, skriver Kristiansen.
Slik fikk russere tilgang
Selv om Starlink ikke opererer i Russland, har russiske brukere importert aktiverte terminaler via tredjeland og brukt dem til kommunikasjon mellom avdelinger og til styring av droner. I februar 2024 skrev Financial Times at bruken var blitt systemisk.
SpaceX hadde begrenset oversikt over hvem som brukte terminalene, og geografisk blokkering var vanskelig fordi ukrainske og russiske styrker ofte opererer tett på hverandre langs frontlinjen.
En mulig løsning var å innføre en hvitliste over autoriserte terminaler, et tiltak CNN rapporterte at Ukraina ba om i 2024.
Hvilke alternative kommunikasjonsløsninger Russland nå har, og i hvilken grad de faktisk er avhengige av Starlink, kan ikke FFI uttale seg om.
– Men generelt er det få SATCOM-systemer som er sammenliknbare med Starlink når det gjelder dekning, pris, tilgjengelighet og terminaler, skriver Kristiansen.
Ifølge en analyse fra den amerikanske tenketanken Jamestown har Russland blant annet et eget satelittsystem kalt Gonets.
Dette har en datahastighet på inntil 19,2 kilobit per sekund, mot Starlinks flere hundre megabit per sekund. Det egner seg ikke til styring av droner i sanntid, for eksempel. Det skal også ha langt færre satellitter i bane.