Signerte norgeshistoriens største sky-kontrakt

Fredag deltar digitaliseringsminister Karianne Tung på signeringen av en rammeavtale for skybaserte infrastruktur- og plattformtjenester.

Rammeavtalen skal sikre skytjenester til stat og kommune, og har en ramme på ti milliarder kroner over tre år, med opsjon på ett år til.

Amazon Web Services (AWS), Google Cloud, IBM og Oracle Norge skal nå få tilby skytjenester til flere hundre offentlige virksomheter. Microsoft, som i dag har en ganske så vesentlig del av dette markedet, glimrer med sitt fravær.

Avtalen er, så vidt Digi har oversikt over, den største enkelt-IT-avtalen som har blitt signert av offentlig sektor i Norge.

318 kunder

Markedsplassen for skytjenester skal hjelpe offentlig sektor å skaffe skytjenester, fra infrastruktur og plattformtjenester, til sikkerhet og rådgivning. Samlet er det snakk om sky-avtaler for et tosifret antall milliarder over de neste fire årene.

Allerede i 2019 fikk direktoratet, som den gang het Difi, i oppdrag å starte arbeidet. Bakgrunnen var en anbefaling fra Solberg-regjeringens strategi for bruk av skytjenester, som kom i 2016.

Derfor startet arbeidet med en portal, en samling med veiledere, som skulle gjøre det enklere å navigere seg i sky-markedet. Men målet var større. I 2023 startet for alvor arbeidet med felles rammeavtaler, og DFØ varslet kommende anskaffelser for nær 10 milliarder kroner.

Hele 318 ulike offentlige virksomheter kan bruke avtalen.

– Norge skal innen 2030 bli det mest og best digitaliserte landet i verden. Da må vi ha gode skytjenester i bunnen, som gjør at offentlig sektor kan digitalisere ved å ta i bruk innovativ og ny teknologi. DFØs rammeavtaler sikrer det offentlige tilgang til skytjenester av høy kvalitet. Samtidig bidrar disse avtalene til lavere risiko og lavere priser gjennom å standardisere tilbudet, sier digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung ifølge en pressemelding om avtalen.

Største aktør trakk seg

Ti ulike selskap meldte interesse da Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) først lyste ut gigant-avtalen. Av dem ble Atea, Iver Sverige og VMware avvist allerede i 2023, før dialogfasen startet, kommer det frem av anskaffelsesprotokollen.

Gjennom 2024 har det vært en rekke møter om avtalen. Både CGI Norge og Orange valgte å trekke seg i denne fasen.

Fem selskaper, AWS, Oracle, Google, IBM og Microsoft, ble så invitert til å sende endelig tilbud. Det valgte Microsoft å ikke gjøre.

Microsoft har et sted mellom 40 og 60 prosent av markedet for offentlig sektors bruk infrastruktur og plattform som tjeneste (IaaS og PaaS), og står for 63 prosent av den totale omsetningen. Det viser en rapport DFØ har fått utarbeidet.

De valgte likevel å trekke seg fra prosessen. Digi har spurt Microsoft Norge hvorfor, og vil oppdatere saken når de svarer.

Dermed står AWS, Oracle, Google, IBM igjen som vinnere av avtalen.

Amazon og Google henter også ut mye penger av statskassa. Totalt leverer førstnevnte til mellom 20 og 30 prosent av norske virksomheter, mens Google leverer til mellom 10 og 15 prosent.

De fire er nå likeverdige deler av avtalen, og kunder som vil kjøpe kan i noen tilfeller velge å handle direkte, eller kjøre en minikonkurranse.

Norgessjef for AWS. Kristoffer Brandt, sier i en uttalelse at han på vegne av selskapet er glad for å støtte den norske regjeringen i arbeidet med å bygge landets digitale fremtid.

– Avtalen gjør det enklere for offentlige etater å ta i bruk skyen for raskere eksperimentering til en lavere kostnad og med større fleksibilitet, sier Brandt.