Slik flyttet Færøyene bort fra stormaskinene

I slutten av november var det ett år siden at Færøyene koblet ned den siste stormaskinen på de nordatlantiske øyene.

De aller fleste av de 52.000 innbyggere hadde ingen anelse om det nervepirrende dramaet som utspilte seg i helgen den 23.–25. november 2018 på Staravegur 9 i Thorshavn, hvor hosting- og applikasjons-managementbedriften Elektron holder til.

Omkring 70 representanter fra det danske skattevesenet, pengeinstitusjoner, bedrifter og andre myndigheter var samlet i Elektrons lokaler. De var i full gang med å teste det som var kulminasjonen på et mangeårig prosjekt med å konvertere flere tiår gamle PL/1-programmer til C# på Windows.

Et mangeårig prosjekt hvor ukuelig færøysk tro, trassighet og lettere galskap ble satt på prøve av alvorlige prosjektkriser, nedstengninger og uforutsette hindre.

IBM øker lisensprisen

Version2 har besøkt Færøyene for å høre om bakgrunnen for høyrisikoprosjektet som fikk prosjektledere til å gå utenfor og skrike ut frustrasjonen mot den flotte færøyske naturen.

– Det var omkring 2005 at vi var i forhandlinger med IBM. De innførte en ny prisstruktur, som innebar at stormaskinlisensen ble satt opp med en tredel. En ny avtale med IBM ville bety omkring 4 millioner kroner ekstra i året, eller 30 millioner over 3 år, der vi tidligere hadde en treårig avtale til omkring 17 millioner kroner, forteller direktør Ulla Joensen i Elektron:

– Uansett hva vi prøvde å gjøre i forhandlingene, var det ingen vei utenom en betraktelig prisøkning på lisensen.

Hun har vært direktør siden april 2016, og vært ansatt hos Elektron siden mai 2002.

Blant Elektrons kunder på dette tidspunktet var det færøyske skattevesenet, kalt Taks, og de færøyske pengeinstitusjonene, som alle hadde PL/1-systemer kjørende hos Elektron. Disse ble løpende videreutviklet og vedlikeholdt av utviklerne hos Elektron.

Omkring samtidig med at forhandlingene med IBM foregår, er Elektron i gang med en nærmest eksistensiell diskusjon med kundene. Alle programmer er utviklet i PL/1, men utviklerne hos Elektron blir eldre, og det er stort sett umulig å få tak i unge PL/1-utviklere.

– Vi sier at vi kan ikke fortsette med å kode i PL/1. Det er vanskelig å få tak i folk som kjenner til PL/1 og stormaskin-utvikling, sier Ulla Joensen:

– Disse to tingene sammenfaller, og er grunner til å overveie: Hva skal vi gjøre?

En bombe slippes

Den daværende direktøren for Elektron Niels Christian Nolsøe kjenner utvikleren og direktøren i NES Tech, Alfred Joensen, og de begynner å diskutere muligheter for å flytte de eksisterende programmene bort fra stormaskinen.

Det er et enormt prosjekt.

Bare de færøyske skatteprogrammene består av flere enn 40.000 PL/1-programmer med over seks millioner linjer med koder skrevet gjennom nærmere 40 år.

Det færøyske skattesystem er i tillegg særegent fordi alle bedrifter betaler inn de ansattes lønn direkte til Taks, og det er deretter Taks som beregner hvor mye skatt som skal holdes tilbake, og deretter utbetaler nettolønnen til lønnsmottakeren. Feiler systemet, får ikke færingene utbetalt lønn.

– Systemet er så stort og omfattende at dette var nødt til å lykkes. Det er alle lønnsutbetalingene, all gjeldsinndrivelse, alle pensjonsutbetalinger, sosiale ytelser, tollvesenet – ja, hele det færøyske samfunnet er avhengig av systemet, forteller Ulla Joensen.

Midt i disse vurderingene slipper de færøyske pengeinstitusjonene en bombe:

De planlegger å flytte systemene sine til danske SDC. Det er en melding som er tung å svelge for Elektron, men også for Taks, siden skattesystemene er tett integrerte med pengeinstitusjonenes systemer. Og pengeinstitusjonene er med på å betale for stormaskin-driften.

Eydun Mørkøre ble direktør i Taks 1. september 2009, etter en tre måneders periode som konstituert direktør i juni–september.

– Jeg hadde akkurat begynt, og ble kastet rett ut i det. Det første jeg måtte forholde meg til, var at pengeinstitusjonene flyttet it-en sin til SDC. Dette medførte at driften vår ble to millioner kroner dyrere per år, forteller Eydun Mørkøre.

I desember 2009 kommer Alfred Joensen med flere detaljer om hvordan man kan migrere vekk fra stormaskinen, noe som tas imot med åpne armer av Taks' it-sjef, Ann Damgaard.

– Det var en kjempemessig ide. Stormaskinen ble dyrere for oss, så det ville være fint å komme seg vekk fra den og samtidig fremtidssikre systemene som er helt essensielle for det færøyske samfunnet, sier hun:

– Vi må være sikre på at de også kjører om 20 år. Det var dyrt å holde plattformen oppe, og det utdannes ikke nye utviklere innen PL/1.

Som en skilsmisse

Alfred Joensen har skrevet en rapport hvor han beskriver mulighetene for å migrere fra stormaskin over til en Windows-plattform.

«Hvis vi flytter til Microsoft, kan vi spare maskinvare og lisenser. Jeg vurderer det slik at vi kan flytte systemene for 25 millioner kroner», sier Alfred Joensen, som likevel kommer til å vente lenge på en beslutning, siden et så stort prosjekt for færøyske Taks må inn i den færøyske finanslovgivningen.

Samtidig må Taks og de færøyske pengeinstitusjonene finne ut av hvordan de sammenfiltrede systemene deres kan utredes – og hvem som skal betale hva.

– Vi hadde kjørt systemene sammen siden 1983, så vi satt tilbake som de som ble sveket. Det var litt som en skilsmisse. Pengeinstitusjonene fikk ikke særlig sympati, siden politikerne mente at flyttingen skadet Færøyenes it-utvikling. Det var lange forhandlinger om hva de skulle betale for flyttingen til en ny plattform, sier Taks direktør Eydun Mørkøre.

Samtidig ble det også diskutert inngående om migreringen skulle legges på anbud. Andre it-leverandører på Færøyene mente at prosjektet måtte ut i anbud, mens Elektron holdt fast på at det ikke var snakk om nyutvikling, men en teknisk migrering, hvor man byttet plattform. Dette ble støttet av Taks.

– Vi fikk overbevist dem om at det var snakk om en teknisk migrering. Ikke en nyutvikling. Det åpner dermed for at andre leverandører kan gi anbud på nyutvikling senere, etter at vi hadde migrert. Det var bare Elektron som hadde stormaskin og PL/1-utviklere, sier it-sjef Ann Damgaard hos Taks.

Regnet som aldri kom

Det ble undersøkt hvilke leverandører som kunne hjelpe til med å migrere fra stormaskin til Windows. Det ble sett på amerikanske Microfocus, men det var for dyrt.

– Det var amerikanske enterprise-priser, som Ulla Joensen formulerer det.

Bare et proof of concept-prosjekt ville koste millioner.

I stedet falt valget på belgiske Raincode, som Alfred Joensen allerede hadde erfaring med.

– Vi hadde gjennomført en markedsanalyse for å finne ut av hvem som kunne gjøre dette for oss, sier Alfred Joensen. – Belgiske Raincode hadde en løsning der PL/1-kode ble kompilert til .Net byte-kode, noe som kunne få oss vekk fra stormaskinen. De hadde gjennomført mindre konverteringer, og det var mest batch-jobber som de konverterte, så de var nok enklere enn systemene våre.

Alfred Joensen hadde stiftet bekjentskap med Raincode da han var tilknyttet SDC som konsulent i 2012–2013. I tillegg til de 34 forskjellige stormaskin-systemene med 1050 3270-skjermbilder, fungerte stormaskinen også som backend for en innbyggerportal og en bedriftsportal, i tillegg til at det var omkring 90 integrasjoner til samarbeidspartnere via MQ eller SFTP.

Videre fantes det omkring 4000 batchjobber som skulle kompileres til .Net-bytecode. 3270-applikasjonene brukte også CICS, noe som var nytt for Raincode.

Raincode-prosjektet startet i 2013 og foregikk ved hjelp av konsulenter fra Belgia, som løpende kunne rette opp systemet når prosjektet støtte på uforutsette hindre. Det skjedde hele tiden.

Etter knappe to år, hvor mållinjen fremdeles ikke var i sikte, hadde færingenes tålmodighet tatt slutt.

– Vi spurte om de kunne gi oss en deadline for når prosjektet ville være ferdig. Det kunne de ikke, sier Alfred Joensen, som selv hadde vært med på å velge Raincode og dermed svært gjerne ville ha det til å fungere.

En sinnssyk idé

Men det var ikke framdrift i prosjektet. Dette var på slutten av 2014, og Færøyenes største migreringsprosjekt ble stoppet.

Det var bevilget millioner på den færøyske finansloven til prosjektet, noe som ga stor politisk oppmerksomhet. Taks og Elektron hadde ikke råd til å fortsette på stormaskinen, og avhengigheten av noen få eldre PL/1-folk var fremdeles der.

– Jeg hadde vært med fra starten, og følte et personlig ansvar for prosjektet med Raincode. Færøyene er et lite land, og det var svært avhengig av dette systemet. Jeg syntes ikke at det var moro, og jeg var virkelig stresset i den perioden, minnes Alfred Joensen.

Men det var én enkelt idé som Alfred begynte å forfølge. En idé som senere har blitt beskrevet som sinnssyk og vanvittig av diverse involverte, og som man sannsynligvis må være under sterkt press for å få:

– Jeg foreslo at vi gjorde alt sammen selv.

Det vil si at de selv skulle utvikle alt det nødvendige: en transformer som kunne konvertere PL/1 til C#, en CICS til Windows og diverse andre ting som Alfred ikke var klar over var nødvendig for å få et enormt migreringsprosjekt til å lykkes.

Du kan lese mere om hvordan det går i en kommende artikkel på Version2 og digi.no.

Saken ble først publisert på danske Version2/Ingeniøren, og gjøres tilgjengelig på norsk for abonnenter av Digi Ekstra gjennom vår samarbeidsavtale med Teknologiens mediehus/Ingeniøren.