Telenor gjør data fra mobilnettet til en salgsvare

De jobber med å kommersialisere data om millioner av kunder og hva de foretar seg i mobilnettet hver dag. Telenor har forsket lenge på dette. Og kanskje er de ledende i verden på området.

Flere kommersielle pilotprosjekt er i gang. Typisk med større kunder, og både bedrifter og offentlig virksomhet er med.

– Jeg ville kalt det mobilitetsdata eller «mobility analytics» fordi kundedata kan gi litt feil assosiasjoner, sier sjefen for Telenor Bedrift, Ove Fredheim til digi.no.

Involvert i datafangsten og det de tenker seg som et kommersielt produkt er også såkalt big data-analyse.

Vet en hel del – inkludert nasjonalitet og hvor folk befinner seg til enhver tid

Nøyaktig hva produktet blir til er foreløpig uklart, selv om Fredheim understreker at de etter hvert har opparbeidet seg god erfaring med foredling av mobildataene.

Telenor kan se ganske nøyaktig hvor folk befinner seg i sanntid, hvor de beveger seg til og fra over tid, nasjonalitet og mange andre interessante opplysninger. Dette er data de selv har brukt internt, både til planlegging, produktutvikling og egne kampanjer.

Reisevaner, trafikkavvikling, beredskap, smartere utnyttelse av ressurser og reklame er bare noen av det potensielle bruksområdene.

Økt beredskap på fjellet

Selv om det er for tidlig å rykke inn annonser – Telenor prater foreløpig mest med utvalgte kunder og partnere om dette – fikk konseptet rikelig med oppmerksomhet under et internt IoT-kundearrangement på Fornebu i forrige uke.

digi.no var ikke selv til stede, men har snakket med deltakere som var nokså imponert over mulighetene som ble nevnt. Det ble blant annet pekt på muligheter for å bruke mobildataene til beredskap. Ett eksempel er hvordan den norske fjellheimen lokker på utenlandske turister.

Slik kan Røde Kors med sin erfaringsbakgrunn vite at et stort antall japanere på vei opp himmelstigen til Trolltunga, noe som kanskje utløser økt behov for årvåkenhet og beredskap.

Data som sporer de mange mobile apparatene vi alle etter hvert bærer med oss, skal være så rikholdig og finmasket at de til og med kan være egnet til å tilpasse bemanning i fysiske butikker, alt etter som kundegrunnlaget i nærheten endrer seg.

Anonymiserte data

– Det vi gjør nå er å kjøre kommersielle piloter. Jeg kan ikke si når det skal lanseres, fordi vi vet ikke nøyaktig hva produktet skal være. Du kan for eksempel tenke deg et analysebyrå av et slag, at de kjøpte en form for abonnement på stordata. Det er én hypotese. Det andre perspektivet er personvern. Der er reguleringen i ferd med å bli justert, og det blir bare strengere, sier Fredheim og sikter da til neste års innføring av EUs personvernforordning.

Han legger til at det er viktig å understreke at Telenor kun jobber med anonymiserte data i denne sammenheng.

Prosjektet har basis i arbeid utført av fire teknologer og forskere i Telenor Research over mange år. Teamet har ifølge Fredheim vært veldig forskningsorientert. Stikkord er utvikling av modeller for håndtering av enorme datamengder fra såkalte CDR eller call data records.

Telenors forskere har tidligere blant annet påvist hvor nyttig dette kan være til analyse av epidemier, som da de i 2013 ganske nøyaktige kunne kartlegge et utbrudd av denguefeber i Pakistan, ved å kverne seg gjennom dataspor fra over 30 millioner pakistanske mobilabonnenter. Prestisjeuniversiteter som Oxford og Havard var delaktige i studien.

– Det som gjør forskningen så spennende er sammenknytningen av flere ulike typer datasett, mener Ove Fredheim. Han nevner da et annet prosjekt med måling av vannkvaliteten i avløpsvannet og analyse av innholdet.

Analyse av for eksempel narkotiske stoffer i kloakken er ett eksempel, som det tidligere har vært skrevet om. Ved å sammenholde slike data med «hvor er folk» og «når på døgnet» gjennom anonymiserte data fra mobilnettet, kan det skapes ny og enda mer detaljert innsikt.

Den nye oljen

Flere i Telenor Norge-ledelsen har åpent sagt at de tenker seg at datagrunnlaget de rår over kan betraktes som en del av «den nye oljen». De legger ikke skjul på at dette på sikt kan bli en betydelig inntektskilde.

– Den nye oljen? Jeg tror Berit Svenden (norgessjefen i Telenor) sa det før meg. Det handler om kombinasjonen av tingenes internett, kunstig intelligens og stordata (big data). De tre komponentene sammen er fantastisk interessant. Det kan vi i Norge gjøre til noe som kan bli den nye oljen. Vi har veldig flinke ingeniører som jobber i primærnæringer, og hvor dette kan komme inn som en flott måte å videreutvikle bransjen på, mener Fredheim.

Det gjelder ikke minst oljebransjen, men også innen fiskeri og havbruk tenker han seg videreforedling av data som særs spennende.

– Vi har en oppdrettsnæring som kanskje omsetter for 50 milliarder kroner i året, og som bruker 10 milliarder på lakselusproblemer. Hvordan bruke data til å redusere problemet, oppdage lus på fisken tidlig, få det bort. Eller se indikasjoner på hva som foregår og få tidlig beskjed.

– Dere tenker dere store inntektsmuligheter for data i fremtiden?

– Vi har ikke satt tall på det, men det håper vi absolutt. Dette med stordata og mobile analytics treffer så veldig mye. Dette vil kunne ha mye å si i veldig mange sammenhenger, mener lederen for Telenor Bedrift.

Mye vil skje innen et år

Enn så lenge virker produktet litt kryptisk. For oss høres det ut som Telenor allerede har utviklet en data- og dataanalyseplattform, antagelig med programmeringsgrensesnitt. Det høres ut som de er langt på vei med et B2B-produkt.

– Ja, det er ganske bra uttrykt. Så tror jeg at vi er litt avhengig av hvor mye en kommune, statlig organisasjon eller bedrift vil gjøre selv. Så kan vi ta mindre eller større deler av en sånn rolle. Jeg ser også for meg at vi kan drifte et teknisk dashboard for en kunde, hvor de får sanntidsdata fra oss. Det kan være om vannkvalitet, gjennomstrømninger, hvordan det ser ut i tekniske bygg og så videre. Eller hvor mange folk som er inne på biblioteket, hva er den optimale åpningstiden. Et annet eksempel vi har brukt er turister i Frognerparken. Vi ser nasjonalitet, som at kinesere er i parken fra 6 om morgenen. De er oppe tidlig fordi de har jetlag. At kiosken ikke er oppe der så tidlig er kanskje greit, men det er ikke toalettene heller.

Det siste er kanskje en bagatell, men nok et eksempel på innsikt slike data kan skape, og som kan bli brukt som en endringsagent, slik Ove Fredheim ser det.

Og når ser de for seg at produktet kan lanseres bredt i markedet?

Svaret på det spørsmålet sitter langt inne, ikke minst fordi Telenor sier at de utvikler dette sammen med pilotkundene. Det er ikke satt noen dato. Veldig langt unna er det likevel ikke.

– At dette kommer til å være «produktivisert» og mye mer strukturert i løpet av et år, det kan jeg garantere, avslutter Telenor Bedrift-sjefen.