Telia har skrudd på IPv6 i mobilnettet

En leser tok nylig kontakt med tips om at Telia endelig har aktivert støtte for den nye IP-protokollen i sitt mobilnett.

I tidligere år når vi har kartlagt tilstanden har selskapet vært avventende. Svaret i 2019 var at de ikke hadde støtte for IPv6 til sine mobilkunder for dataaksess, og at det heller ikke var særlig etterspurt blant kundene.

Rullet ut gradvis

Det samme var tilfelle for omtrent et år siden, men ikke nå lenger. Uten brask og bram har de tatt grep.

– Telia har innført IPv6-støtte i mobilnettet for internettaksess for alle våre kunder. Vi innførte det gradvis i perioden fra midten av desember i fjor til midten av januar i år, bekrefter pressekontakt Ellen Scheen.

Hun legger til at innføringen er en del av «Telias ønske om å understøtte en økende andel av IPv6-klare tjenester på internett», samt å tilfredsstille enkelte kunders ønsker og offentlige kunders krav om IPv6-støtte.

– Hva med de tidligere Get-kundene, det vil si alle kundene på kablet aksess? Hva er det eventuelt som gjenstår før Telia Norge har full støtte for IPv6?

– Vi støtter IPv6 i alle våre nye hjemmerutere, samt på alle våre «fixed» plattformer, utdyper pressekontakten i et kort svar på e-post.

Norge gjør et byks

IPv6-utbredelsen i Norge har økt kraftig det siste året, opp fra drøyt 22 prosent til nærmere 30 prosent. Samtidig faller Norge ti plasser til en 45. plass i global målestokk.

På tross av et større byks, så indikerer utviklingen at internettaktørene i en del andre land har gjort mer enn oss. På europeisk nivå rangeres Norge til en 17. plass. Det er tre plasser svakere enn i fjor på omtrent samme tid.

De ferske tallene våre er basert på medianen for offentlig tilgjengelig IPv6-statistikk fra Google, Facebook, Apnic og Akamai. Nkom gjorde det samme i sin årsrapport for internett i Norge 2022.

Vendepunkt

IP-protokollen finnes i to versjoner, IPv4 og IPv6. IPv4 har vært den grunnleggende protokollen for å overføre trafikk på nettet, helt siden 1. januar 1983.

Det er datoen da amerikanerne formelt erklærte kommunikasjonsprotokollen TCP/IP som sin offisielle standard. Det markerte samtidig fødselen for det moderne internettet.

En av internetts fedre Vinton Cerf har tatt på seg skylden for valget av 32-biters adresserom for IPv4, noe som resulterte i maksimalt 4,3 milliarder unike adresser. Han utviklet TCP/IP-protokollene sammen med kollega Robert E. Kahn tilbake på 1970-tallet.

Vendepunktet for mer enn 10 år siden ble omtalt som kritisk for internetthistorien, da det sentrale forrådet av IPv4-adresser gikk tomt.

Sameksistens

Internett har kunne vokse langt utover det maksimale antallet unike IPv4-adresser. Det skyldes bruk av NAT-løsninger (Network Address Translation), som kort forklart lar mange enheter i et nettverk dele på én og samme offentlige adresse. Ruteren er da den eneste enheten i lokalnettet som er direkte tilknyttet internett.

Det finnes også NAT på et større nivå lenger opp i nettet, såkalt Carrier Grade NAT eller CGNAT, som innebærer at da vil heller ikke ruterne til privat- eller bedriftskundene som er omfattet ha unike adresser som kan adresseres direkte over internett.

Selv om NAT-teknologien løser et umiddelbart behov for flere globale, unike IP-adresser, så bringer det med seg andre utfordringer, som at det kan medføre tekniske problemer blant annet med peer-to-peer og online-spill. Les gjerne saken Altibox-kunde raser mot stengte porter for et aktuelt eksempel.

En mellomløsning med bruk av private IP-nett gjennom NAT-oppsett har bare utsatt den uunngåelige overgangen til IPv6, som er 128-bits med et tilnærmet «uendelig» adresserom. Eller drøyt 340 sekstillioner (et tall etterfulgt av 36 nuller) om du vil.

Merk at det ikke eksisterer noe som heter IPv5. IPv6 er etterfølgeren til IPv4, men de to kommunikasjonsprotokollene vil leve side ved side i overskuelig framtid.