Tester minisupermaskin: − Galskap å sette den under pulten

Denne saken ble første gang publisert på Digi i desember 2025.

Selv om Universitetet har skaffet seg flere av årets trendmaskin, er det altså ingen forskere som får smykke pultene sine med dem.

− Det er litt trist, for de er dødskule. Vi snakka om at vi skulle ha dem i en glassmonter i sosial sone, sier Dagfinn Bergsager, som er underdirektør i IT-avdelingen på Universitetet i Oslo (UiO).

Boksen veier 1,2 kilo og er utstyrt med superchipen Nvidia BB10 Grace Blackwell. Den selges som en personlig datamaskin for lokal kjøring av KI-modeller.

Prislappen er på litt over 50.000, men selv om det ser lett ut å bestille den på nett, er det ikke bare å plukke den på lagerhylla.

For UiO tok det seks måneder fra de bestilte, til boksen kom i posten.

Men mens mange har delt skrytebilder av boksen på kontorpulten, er det det siste stedet Bergsager og kollegene vil sette den.

Timeshare

− Det er ren galskap å kjøpe den og sette den under pulten din, sier Bergsager.

Bare tanken på tiden du er borte fra kontoret om kvelden, bør være nok til å forstå det. Klarer man ikke å utnytte maskinkraften, er det penger ut av vinduet, mener han.

Derfor bruker UiO maskinen som en forlengelse av sitt lokale tungregneanlegg.

Ved Digis besøk i Informatikkbygget på Blindern, er allerede tre av de små maskinene ferdig kablet opp. De er koblet til universitetets timeshare-baserte regnekraftkapasitet. Brukerne vet rett og slett ikke at de kjører modellen sin på gullboksen fra Nvidia.

− Det heter Open on Demand, sier IT-sjef Gard Thomassen.

Produktet gjør at forskerne ikke lenger trenger å logge inn via et shell, spesifisere data og programvare og estimere hvor mye regnekraft over hvor mange timer de har behov for.

− Det lukter kanskje at det har vært en viss terskel å komme i gang. Med den nye løsningen kan man rekvirere ressurser gjennom nettleseren, sier Thomassen.

Hvis ressursene er ledige, får du tilgang. Litt som å booke et møterom. Løsningen gjør det enklere å utnytte kapasiteten på maskinene.

Utrolig billig

− Men, i og med at dere ikke skal ha de ute på pultene hos forskerne, hvorfor har dere kjøpt akkurat disse?

− De er utrolig billige. En tidel av prisen av det vi betaler for GPU-er på servere, svarer Bergsager.

Trolig er prislappen er lite PR-stunt og designet laget for å la brukerne knytte seg til merkevaren, tror IT-sjefene.

− I vårt infrastrukturbudsjett er ikke 300.000 så veldig mye. GPU-etterspørselen er høy, så jeg kjøpte seks bokser, sier Thomassen.

De seks boksene er nok kapasitet til å kjøre det IT-sjefen kaller seks ganske tunge forskere samtidig.

Helt stille

Men før boksene havnet i racken, har IT-avdelingen fått leke litt. De har klart å få 100 gigabit ethernet inn på boksene.

− De lager ikke noe lyd, det er ganske fascinerende. Vi har kjørt dem ganske hardt, men vi får ikke noe lyd ut av dem, sier Bergsager.

Boksene er egentlig designet for kun å kobles sammen to og to, men IT-avdelingen forsøker å se om de kan få til å koble enda flere sammen.

Det de ikke har fått gjøre, er å åpne dem. Ikke ett eneste skruehull eller noen sprekk for å sprette av et lokk er å finne på boksen.