The Gathering er tilbake – noen  deltagere får teste ut 10 gigabit/s nett

I påsken skal Vikingskipet på Hamar atter en gang fylles med tusenvis av datainteresserte ungdommer.

Det er første gang The Gathering (TG) arrangeres etter pandemien, så vi snakket med nettverksansvarlig Kristian Lyngstøl om hva som skal til for å få nettet til å levere på et slikt arrangement.

– Det enkleste ville vært å bare gjenbruke nettverksarkitekturen vi hadde forberedt til 2020. I stedet valgte vi en hybridløsning der vi gjenbruker det vi er trygge på og i tillegg prøver ut nye ting i den grad vi kan.

Det enkle er ofte det beste

– The Gathering er åpenbart ikke like stort som et teleselskap, men tidsaspektet gjør at man må bruke samlebåndsløsninger og ikke kan ta seg god tid med å teste ut ting mens det er i bruk. Du kommer opp dit på en fredag, og innen tirsdag skal ting helst funke.

Som en følge av dette brukes teknologi som egentlig er svært lite eksotisk. Det enkle er ofte det som funker.

– Det er en slags kamp mellom å prøve spennende ting og å levere ting man er trygg på at virker. Problemet med eksotiske løsninger er at når de først slår seg vrang, tar det mange timer å feilsøke og fikse.

Og den tiden har man bare ikke når man skal ha et relativt kortvarig arrangement.

– Skal man lage et nettverk for et stort kontorbygg med tusenvis av ansatte, er det en viss forståelse for at ting kanskje ikke funker helt som det skal den første uken. Den luksusen har vi ikke på TG. Bruker vi to-tre dager på å feilsøke og fikse nettverket, er det hele over før vi er ferdige.

Samtidig er det rom for å prøve noen spennende ting, innenfor visse grenser, nettopp fordi arrangementet er kortvarig. Om den spennende automatikken ikke funker, kan det hende man må gjøre ting manuelt i stedet. Men det klarer man i en ukes tid, om man må.

– I frivilligheten er det nå engang slik at hva som gjøres, er veldig avhengig av hva folk har lyst til å gjøre. Vi har et visst minimum som vi MÅ levere, og så kommer det an på hva man brenner for.

Men man skal ikke brenne ut heller, så arrangørene forsøker å passe på at de omtrent 400 frivillige ikke sliter seg ut.

– Vi har fredet den siste helgen før. Da skal man slappe av og dra ut i skogen eller noe. Det hender jo at man må gjøre om på det, og vi nekter ikke folk å gjøre noe, dersom de er litt gira siste helgen før og har lyst til å gjøre noe. Men vi legger ikke opp til det.

10 gigabits - for noen

I årenes løp har både deltakernes nettverksvaner og datautstyr endret seg. Nettbruken har ikke vokst så mye – folk kommer for å spille og være sosiale, ikke primært for å laste ned. Samtidig har den gjengse gaming-PC fått nettverkskort som takler mer enn 1 gigabit per sekund, typisk 2,5 eller 5, men de færreste har nettverk hjemme til å teste ut dette på.

– Årets TG blir en slik mulighet. Vi har fått låne 15 multirate-svitsjer fra Juniper. Dette er svitsjer som støtter 1 til 10 Gb/s på vanlige TP-kabler. Kombinert med 50 Gb/s internett fra Telenor blir det spennende å se hvor godt brukt dette blir.

Dette gjør at rundt 200 av de 2000-3000 deltagerne vil få mulighet til opptil 10 Gb/s direkte ut på nett, noe som er de færreste forunt til vanlig. Resten må «nøye seg» med 1 Gb/s.

– Det bør være raskt nok likevel, men det blir spennende å se hvordan nettet faktisk blir brukt. Et tidligere år hadde vi 200 Gb/s totalt. Det var kjempestort, men da vi ba brukerne om å belaste nettet for å teste mens vi sjekket bruken, var den på det meste oppe i 70-80. Det som skjedde da, var at vi makset kapasiteten til FTP-serveren til Uninett.

Det som belaster nettet mest i våre dager, er i hovedsak strømming og lansering av nye spill, forteller Lyngstøl.

– Særlig det med spill er det vanskeligste for ISP-ene, for da har du kanskje 600 gigabit/s ekstra trafikk i nettet ditt i to-tre timer, mens streamingen er en jevn vekst over tid, noe du lettere kan planlegge for.

Til vanlig er Lyngstøl ansatt som utvikler hos Telenor, hvor han jobber med fastnettet.

– Jeg ble tipset om jobben via TG, faktisk, og jobber tett mot miljøet som leverer til nettopp slike ting som TG.

Overraskende enkelt å låne utstyr for kjernenett

Nettet legges opp slik at fiberkabler henges ned fra taket i Vikingskipet. Av sikkerhetsgrunner gjøre dette om natten, slik at det ikke er mennesker nedenfor som risikerer å få ting i hodet.

– Det er ikke alt som kan være redundant, men det meste er det. Vi trekker tre TP-kabler til hver deltagerswitch, og til sammen trekkes det omtrent ti kilometer TP-kabel.

Totalt er det 100-120 switcher i bruk, og ikke en eneste av dem er vanlig forbrukervare – alt er helproft. Alt av kantswitcher – det vil si de som deltagerne kobler seg til – kjøpte TG i 2015, og disse holder ennå koken.

Alt av kjerneutstyr er imidlertid lånt av Juniper.

– Det er faktisk overraskende enkelt å få låne kjerneutstyr. Alle nettverksleverandørene har demolager. Jobber man i et stort teleselskap som vurderer å bytte kjerneutstyret sitt, gjør man ikke det uten å teste utstyret først. Da får man låne ulike former for utstyr av leverandørene for å teste, og TG benytter seg av den samme ordningen.

Leverandørene er også tjent med at de frivillige blir kjent med deres utstyr og plattformer, siden dette ofte er folk som enten allerede er ansatt i IT-roller i næringslivet eller som med stor sannsynlighet kan komme til å bli det.

Ikke bare er dette fornuftig for leverandører av kjerneutstyr, det er det også for de frivillige. De kommer fra et stort utvalg store og små IT-selskaper, og gjennom TG-innsatsen lærer de mer om å samarbeide på tvers av de ulike bedriftene.

– Det sosiale er sannsynligvis det viktigste, både for deltagerne og for oss som jobber frivillig med dette. Vi hadde ikke gjort det hadde det ikke vært for det sosiale.

– Nivået på de frivillige er for øvrig helt hinsides høyt. De er noen av de flinkeste folkene jeg noensinne har jobbet med.

WiFi er vanskeligere enn kablet nett

Kablet nett er klart enklere enn trådløst, mener Lyngstøl og påpeker at kablet nettverk i stor grad enten funker eller ikke, mens for trådløst er det litt mindre binært i så henseende.

– Vi har aldri tidligere sagt til brukerne at de kan bruke wifi, det kommer til å funke som fjell. Det vi har sagt til dem, er at vi leverer wifi, men du kan ikke regne med at det funker – ta med kabler for sikkerhets skyld.

Dette ønsker de nå å gjøre noe med. Tanken er at årets TG skal få wifi som er mer stabilt og robust enn noen gang før.

Men lett blir det ikke. Med tusenvis av PC-er, telefoner og annet som både forstyrrer og bruker nettet, blir det kjempevanskelig å få til i praksis. Ikke minst fordi problemer og behov er vanskelig å forutse.

– Det hjelper oss ingenting å teste dette når salen er tom. Vi må nødvendigvis teste dette under de forholdene som det er tenkt brukt, altså når alle deltagerne er på plass. Nettet kan bryte fullstendig sammen når deltagerne kommer. Det eneste vi kan gjøre, er å planlegge etter beste evne og legge til rette for å ha andre løsninger hvis det skulle bli nødvendig.

Et tidligere år hadde TG omtrent 130 trådløse aksesspunkter i bruk, men måtte skru av halvparten midtveis i arrangementet.

– Det store antallet skapte rett og slett flere problemer enn det løste, men det var selvsagt bedre å kunne skru dem av fordi vi ikke trengte dem, enn å trenge dem og savne dem, sier Lyngstøl.

– Det største problemet er støy og tuning, samt det å faktisk vite når noe ikke fungerer optimalt. Brukerne gir ikke beskjed når det bare lugger litt. De sier først ifra når det virkelig skjærer seg.

Og det er på dette punktet et annet av de store nettverksprosjektene for årets TG kommer inn.

Maskinlæring skal forbedre det trådløse nettet

Autotuning av nettet er ett av de områdene der maskinlæring plutselig har blitt veldig relevant. Det er store mengder data som kan samles inn fra basestasjonene og danne grunnlaget for automatisk analyse av nettverket og for å se hvor det virker og hvor det har problemer.

– Alle disse enterprise wifi-løsningene har hatt en kontroller i alle år, men det har vært en relativt enkel greie. Det som er nytt i år, er at disse nå ligger i skyen, og da er det en del nye muligheter som åpner seg.

Det som blir den vanskeligste perioden for dette systemet, vil imidlertid være de første timene, når tusenvis av deltagere skal koble seg opp på det trådløse nettet mer eller mindre samtidig og systemet ikke har bygget seg opp noe læringsdata utover det generelle som det i utgangspunktet har.

– Det kan på sett og vis sammenlignes med en konsert eller en fotballkamp, men funker det ikke optimalt da, kan man forbedre det til neste gang. For TG er neste gang et år unna – ikke en ny fotballkamp en uke senere.

Selvbetjente virtuelle maskiner

Én av de nye tjenestene som skal prøves ut på årets TG, nettopp fordi noen brenner for tanken, er selvbetjeningsløsning for virtuelle maskiner.

– Vi har altfor mange servere, så noen har laget en selvbetjeningsportal med helautomatisk provisjonering og så videre. Det hadde vi ikke trengt å gjøre, men vi tilbyr det fordi vi kan og fordi noen hadde lyst til å bruke tiden sin til å lage det.

Serverne kan brukerne i utgangspunktet gjøre hva de vil med. En mulighet er en tom Linux-server som de kan bruke til hva som helst, så lenge det ikke aktivt ødelegger for noen. En annen mulighet er automatisk utrulling av spillservere, for eksempel for Minecraft.

– Det blir spennende å se hva deltagerne gjør med det.

IPv4-adresser er mangelvare

TG er etablert og kjent nok til at de får låne IP-adresser, men hvis man skulle hatt et lite arrangement på 100 deltagere, er det langt fra sikkert at man kunne fått IP-adresser til det, i alle fall IPv4.

TG har siden 2015 fått låne IPv4-adresser fra Telenor, men i år prøver de likevel å låne midlertidige adresser fra RIPE, noe de har blandet erfaring med fra tidligere. Slike låneadresser har ofte hatt litt uheldige følger fordi systemer i andre enden har trodd at de ikke har vært norske. NRK har dermed blokkert brukere i den tro at de sitter i utlandet, andre tjenester sperres fordi det ser ut som brukeren har flyttet utenlands og så videre, beskriver Lyngstøl.

– Verden har heldigvis gått videre, og det finnes nå automatiske måter å informere omverdenen om at disse adressene er norske på. I år tester vi det fullt ut, og det ser lovende ut.

Mener IPv6 er for lite utbredt

IPv6-adresser får man i og for seg tak i, påpeker Lyngstøl, men problemet er at mange ISP-er ikke har tatt det i bruk.

– Vi ser at utbredelsen av IPv6 går alt or sakte. Dette er alvorlig, men dessverre også undervurdert.

Det hjelper dessuten ikke om man har IPv6, hvis tjenestene ikke finnes for IPv6. Det blir en slags «Catch 22» der ISP-ene sier at de ikke gidder å levere IPv6 fordi det ikke er noen tjenester på det, og de som utvikler tjenestene ikke vil utvikle tjenester for IPv6 fordi det ikke er noen brukere.

– Dette er rett og slett teknisk latskap, og sannsynligvis fordi man ikke har sett pengene i det.

TG har hatt IPv6 i Vikingskipet lenge, i et forsøk på å forberede seg til en dag der man kanskje ikke får nok IPv4-adresser til alle.

– Vi foretrekker ISP-er som i hovedsak leverer for privatmarkedet, fordi TG egentlig er en privatkunde. Hvis de fleste av kundene dine er bedriftskunder, har ikke du peering-avtale i nettet ditt med alle spillselskapene i verden.

Arrangeres for 31. gang

The Gathering er et av verdens største datatreff, og med klar margin Norges største. Det ble avholdt fire ganger før de i 1996 flyttet inn i Vikingskipet, hvor de har holdt hus siden.

– Vi får stort sett lov til å gjøre det vil vil, hvis vi spør pent. Det er det slett ikke alle arrangører som kan forvente av en utleier. Jeg husker i 2019, da jeg spurte om jeg kunne få drille hull i ytterveggen til Vikingskipet, og svaret var at jo da, bare kjør på, bare dere tetter det etterpå.

– Vi føler at det er «vårt skip», på en måte.