Vil at datasentre skal avlaste strømnettet

En voksende datasenterindustri har de siste årene lagt store beslag på tilgjengelig kapasitet i det norske strømnettet. Samtidig vil en økende andel vind- og solkraft kreve større fleksibilitet i strømnettet.

De siste årene har Digi skrevet om flere prosjekter som har forsøkt å omgjøre datasentre fra en belastning til en ressurs, for eksempel gjennom eksportering av fjernvarme og kraftproduksjon fra restvarme.

Nå mener energistyringsselskapet Eaton at ny UPS-teknologi kan utgjøre en sentral del av fremtidens strømnett. Ifølge en felles pressemelding fra Eaton og Microsoft er et nøkkelement utnyttelsen av Eatons proprietære UPS-teknologi i nye Microsoft-prosjekter.

Betydelig kostnad

En UPS (engelsk: uninterruptible power supply) er en strømforsyningsenhet som filtrerer urenheter i strømmen fra nettet før den når de sårbare komponentene i et datasenter. De fleste UPS-er er også utstyrt med batterier som energilager, slik at de kan opprettholde energileveransen til datasenteret dersom strømnettet faller ut.

UPS-er er en betydelig, men nødvendig kostnad for datasentre. Per dags dato utgjør elektriske systemer mellom 40 og 45 prosent av kostnadene ved å bygge et nytt datasenter, ifølge amerikanske Dgtl Infra.

Her kan det likevel være penger å tjene, mener leder for Eaton i Norden, Jon Helsingeng.

– Datasentre kan selge tjenester som frekvensstøtte og energilagring til nettselskapet. Hvis nettet får store lastvariasjoner, kan UPS-ene pøse inn energi på nettet for å holde frekvensen stabil og i ytterste konsekvens unngå total strømutkobling, sier han.

Dersom vi får feil på strømnettet, vil det ta noe tid før kraftverkene kan levere strøm på nettet for å opprettholde balansen. Her kan kraftforbrukere bidra til stabilitet i systemet ved å dekke det umiddelbare behovet inntil kraftverkene kobles på, konkluderte Statnett i et tidligere pilotprosjekt.

Helsingeng mener at slike sikringstjenester kan være et alternativ til utbygging av strømnettet ved å bidra til å øke utnyttelsen av det eksisterende nettet.

– Hvis man vil øke energioverføringen fra et kraftverk til forbruker, kan man legge nye kabler eller sette opp strømlinjer. Et alternativ her er at kraftverket eller nettselskapet inngår en avtale med datasentre om å investere i UPS-er med større batterikapasitet, som kan levere kraft tilbake til nettet, sier Helsingeng.

Ønsker nye reguleringer

Ifølge forskrift om kontroll av nettvirksomhet kan nettkunder som selv produserer og leverer strøm, såkalte «plusskunder», maksimalt selge 100 kW effekt. Til sammenligning bruker en vannkoker rundt 2kW.

I dag kreves det konsesjon for å levere mer enn 100 kW, noe som er et stykke under effekten et datasenter må kunne levere for å stabilisere nettet ved et høyt effektforbruk.

– Det er noen begrensninger i forskriftene, men det tror vi kommer til å endre seg ganske fort, sier Helsingeng.

Han ser for seg at det i fremtiden vil etableres en børs for sikringstjenester.

– Vi trenger at Statkraft og Statnett er på banen og etterspør tjenester som frekvensregulering, lastforskyvning og «peak shaving» og at det etableres en børs for slikt. Men det er nok kanskje slik at det er lettere å skjønne seg på å legge en ekstra kabel i bakken enn å kjøpe en slik tjeneste fra det lokale datasenteret, sier Helsingeng.