Vil sende falske basestasjoner opp i lufta: Slik mener de at de skal redde liv

Norsk Folkehjelp vil bruke falske basestasjoner for å redde liv. Den frivillige organisasjonen er i gang med et prøveprosjekt hvor målsettingen er å sendes falske basestasjoner opp i luften for å triangulere mobiltelefonene til savnede personer.

– Tanken er å få en falsk basestasjon opp i luften slik at vi kan få nøyaktig posisjon på den savnede. Det vil øke effektivitet på å finne mennesker i nød. Enten om de har skadet seg eller er ute av stand til å få hjelp selv fordi de ligger fast i terrenget.

Dronepilot og frivillig

Det sier leder og frivillig Ralph Simonsen i Norsk Folkehjelp i Midt-Troms til Digi. Simonsen er selv aktiv dronepilot og har ledet flere prosjekter med bruk av droneteknologi i redningsorganisasjonen de siste årene.

Blant annet har han vært med på å utvikle en drone som kan fly inn i skredområder og finne savnede.

Konseptet er ganske likt som de falske basestasjonene de nå vil ta i bruk.

Skredsøkere festes til en robust drone og flys så inn i området hvor det har gått skred. Fordelen med dronene er at man kan dekke store områder på kort tid der redningsmannskapene vanligvis ikke har mulighet til å ta seg inn.

Sparer tid når den er knapp

I 2019 gikk det to uker før letemannskapene kunne gå inn i et rasutsatt område med skredsøkere for å lokalisere fire savnende menn. En drone kunne vært der kort tid etter skredet gikk.

I søk og redning etter ulykker er tiden alltid knapp.

Da kan denne type tekniske hjelpemidler være forskjellen på liv og død, sier Simonsen til Digi.

– Målsetningen med prosjektet er å effektivisere redningstjenesten. Vi skal ikke være noe hemmelig statspoliti som har kontroll på hvor folk er til enhver tid, sier dronepiloten.

Tilsvarende teknologi er i dag i bruk i frivillig redningstjenestene i Spania, Sveits, Østerrike, Italia og Malta.

Flyr i liten storm

Erfaringene fra disse landene er svært positiv. De har bidratt til å øke effektiviteten på finne savnede personer vesentlig, forteller Simonsen.

Norsk Folkehjelp jobber sammen med droneleverandøren Norse Asset Solutions. De har også levert skredsøkerdronen som i dag benyttes i redningsarbeidet i Midt-Troms.

Teknisk direktør Fredrik Hjort forteller at dronene de ønsker å bruke til formålet er bygd av Evolve Dynamics, og veier rundt sju kilo. Dronene kan flys i liten storm og dekker et stort geografisk område på bare noen minutter.

Med toppfart på 75 kilometer i timen kommer de fort til i vanskelig terreng. Selskapet lover en flytid på rundt 60 minutter. Trianguleringen av mobiltelefonene skjer via de falske basestasjonene som kobles til dronene.

IMSI-nummer

Ved hjelp av et unikt IMSI-nummer er håpet at de kan spore opp mennesker i stress på kort tid.

Totalkostnaden per drone er på rundt 1,6 millioner kroner.

– Dette er svært kraftige droner som kan dekke store områder. Systemene er bygd for å fly i dårlig vær. I Midt-Troms er vær- og klimaforholdene blant de verste i verden. Derfor er man avhengig av svært robuste systemer, forteller Hjort.

Han har bakgrunn fra Forsvaret. Hjort har de siste årene jobbet hos den norske droneleverandøren med utvikling av ny og innovativ bruk av droneteknologi.

Dronene norsk politi og brannvesen bruker i dag, kommer fra den kommersielle leverandøren DJI. De tåler ikke like tøffe forhold, forteller Hjort.

Store begrensninger

Dagnes offentlige dronepiloter må kaste inn årene når det blåser frisk bris, sier han. Dronene den frivillige redningstjenesten ønsker å ta i bruk, kan altså boltre seg i tredobbel vindstyrke.

– De frivillige organisasjonene ligger milevis foran politi og brannvesen på søk og redning. De bruker fritiden sin på å trene, og brenner virkelig for disse oppgavene. Mange trener på søk og redning flere ganger i uken, sier Hjort.

Potensialet for misbruk er lite, mener den tekniske direktøren. Han sier at Norse Asset Solutions har utviklet programvaren med personvern i høysetet.

Dronene med de falske basestasjonene kan bare ta over mobiltelefonene til de det er pågående søk etter.

Det gjøres ved å taste inn IMSI-nummer i programvaren. Nummeret er det bare teleoperatørene som har tilgang til. De blir videreformidlet til de frivillige på stedet via redningsleder, som igjen får informasjonen fra politiet.

Når søket avsluttes, slettes det unike sporingsnummeret fra programvaren. Det skal ikke være mulig for de frivillige å drive overvåkning i ettertid av redningsoperasjonene.

– Vi har lagt på svært mange sikkerhetsbegrensinger, slik at systemet ikke skal være mulig å misbruke. De kan eksempelvis ikke finne telefoner til personer det er søkt på tidligere, forklarer Hjort.