Visma-skandalen: Dette gikk galt da systemene feilet

Meldinger ble ikke ble lagret til kommunenes database da det var «høy belastning på infrastrukturen», skriver Visma om hva som gikk galt da 63 bekymringsmeldinger sendt kommunale barnevernskontor forsvant.

Siden noen kommuner, som Bergen og Kristiansand, ble rammet hardere enn andre, var det trolig lokale forhold ved infrastrukturen som hindret lagring til databasen, argumenterer Visma.

Kristiansand kommune reagerer på konklusjonen.

− Hovedpoenget i denne saken er at mekanismen som skulle sende en feilmelding, ikke fungerte, sier kommunikasjonssjef i Kristiansand kommune, Ingunn Kvivik til Digi.

Visma understreker til Digi at de ikke har vært opptatt av å legge skyld på andre i denne saken, men var raskt ute med å ta ansvar og rette feilen i sitt system.

Les svaret fra Visma lengst ned i saken.

Peker på kundens infrastruktur

Nå har Bufdir, sammen med KS, Visma, Statens helsetilsyn, Datatilsynet og Digitaliseringsdirektoratet, levert en rapport om hendelsen.

Flere feil måtte inntreffe samtidig for at bekymringsmeldinger skulle bli borte, skriver Visma i rapporten.

Vismas rotårsaksanalyser viser at for de kundene IT-selskapet har mottatt logger, har det vært høy belastning på infrastrukturen hos kommunen i øyeblikket da Familia-integerasjonen mottok og prosesserte meldinger fra KS, heter det i rapporten.

Lagringen til SQL-databasen har derfor ikke vært vellykket. Løsningen har dermed forkastet data grunnet utilgjengelig database, argumenterer Visma videre.

I et av tilfellene viser en ukjent kommunes logger at «serveren på samme tidspunkt som lagringen feilet, gjorde en større jobb med å ta backup av et annet system», skriver Visma.

Manglet logger

Den manglende lagringen ble ikke oppdaget fordi mekanismen som skulle sende en feilmelding ikke fungerte.

Den logiske bristen i koden førte til at systemet ga tilbakemelding om at bekymringsmeldingene var mottatt, ikke da den ble lagret i databasen, men i systemet som mottok meldingen.

Om begge uhellene først var ute, ble meldingen kun mellomlagret hos KS før den ble slettet etter 14 dager.

I slutten av mai rettet Visma den «logiske bristen», og i senere oppdateringer skal nye mekanismer forhindre at samme feil skjer igjen.

− Det er verdt å bemerke at vi ikke kan utbedre rotårsaken til hendelsen, skriver Visma.

Uenig i konklusjonen

I den oppdaterte versjonen er det mer funksjonalitet for logging, men Visma understreker i rapporten at det ikke er noen erstatning for slik hendelsesskriving fra infrastruktur og database.

− Dersom det ikke gjøres utbedringer hos den enkelte kommune, kan lagring til databasen feile igjen, advarer Visma.

Kristiansand kommune kjenner seg ikke igjen i beskrivelsen.

− I Kristiansand har alle meldingene som feilet skjedd i normal arbeidstid på et tidspunkt det ikke ble kjørt andre prosesser i våre systemer. Dette er en programmeringsfeil og logisk brist at Visma Familia ikke verifiserte at informasjonen var skrevet inn i databasen, sier Kvivik.

− Den mest sannsynlige årsaken til manglende lagring er overbelastning av kommunenes IT-infrastruktur i periodene der meldingene ble sendt. Dette er imidlertid basert på et utvalg av logger som enkelte kommuner har delt med oss på frivillig basis, og vi kan derfor ikke si med sikkerhet om det er en dekkende forklaring for alle berørte kommuner. Hvis Kristiansand kommune ikke kjenner seg igjen i analysen fra deres ståsted, er det en dialog vi gjerne tar direkte med dem, sier Stian Svendsen, administrerende direktør i Visma Enterprise til Digi.

Heller ikke Bufdir lar leverandøren gå fri for skyld.

− Selv om man kan forvente feil i IT-systemer, er det Bufdir sin vurdering at grunnleggende kvalitetskontroll hos leverandøren i dette tilfellet har vært mangelfull, skriver direktoratet.

Svekket tillit

Feilen har eksistert siden september 2020.

Fortsatt er flere meldinger sporløst forsvunnet.

Kommunene melder om svekket tillit til meldingsløsningene.

− Det kan være grunn til å spørre seg om utvikling av offentlig digitale løsninger i for stor grad har vært preget av optimisme. Utviklingen av konsepter og store ambisjoner blir fremhevede strategier, gjennom finansiering og på konferanser. Operasjonalisering, internkontroll, etterlevelse og løsninger i drift får ikke samme oppmerksomheten, skriver Bufdir.

For selv om tjenesten lever opp til alle de strategiske føringene, har den sviktet i drift og forvaltning, mener direktoratet. De peker på manglende ansvar for helheten.

Selv om hver aktør tar ansvar for sin del av verdikjeden, forsvinner det totale bildet, og det er uavklarte forhold som øker risikoen ved bruk av nasjonale fellesløsninger, mener organisasjonen.